14. januar

Jeg var på beina kl 05.30, så kaffevann kunne varmes og vedovnen kunne få en gjenoppliving. Til frokost var det knekkebrød, og som alltid er det oddetall i pakkene. Tidligere på turen kunne begge føle seg generøs, og si; «Bare ta det bonusknekkebrødet du». Nå begynner kaloribehovet å melde seg, så nå er det 8,5 knekkebrød per person, ferdig snakka. 100 gram meierismør hver hjelper også for en god start på dagen. 

Vi var tidlig ut dørene, da vi visste at dagen kom til å by på rundt 600 høydemeter og 16,5 kilometer. Målet var å komme frem til neste hytte før det ble mørkt. Det så også ut som at værvarselet kom til å stemme ganske bra med det som var meldt, nemlig lite vind og mye sol. Temperaturen var heller ikke noe å si på dersom man foretrekker fryseboksmiljø.

Første etappen var tilbake ut isen vi hadde gått på i går for å komme til hytten. Etter å ha fulgt sporene våre et stykke tilbake, valgte vi å gå strakeste og raskeste vei, og der møtte vi plutselig en kraftig og lang sprekk i isen. Vi manøvrerte oss et stykke utenom, men hørte litt knaking i isen her og der. Jeg gikk med isstaven, og konkluderte stadig vekk med at isen var mer enn tykk nok. Etter å passert første sund, og skulle gå den siste kilometeren på dette vannet, ble det mer og mer braking i isen. Da gikk vi der med 50 meters mellomrom, og da begge kunne høre isen skyte sprekker ut i alle retninger, skjøt det også kaldt nedover ryggen på oss. Vi trakk oss nærmere land og beveget oss hurtigt og nervøst med kun 500 meter igjen over isen. Da jeg nå på nytt satt isstaven hardt ned i isen, hørtes det ut som om isen sprakk fra stavspissen og utover, og jeg glemte umiddelbart alle gnagsår de nye skoene hadde gitt meg. Jeg fikk litt følelsen av å sitte på et glsssgulv å slå med hammer, men vi kom oss helskinnet over selvsagt. Isen var nok helt sikkert trygg, men det betød ikke at vi nødvendigvis følte oss trygge hele tiden.

Etter isen tok vi en velfortjent pause før neste mil med stigning som skulle forseres. Solen var nå kommet opp, og varmen kunne faktisk merkes en god del denne skyfrie og fantastiske vinterdagen. Vi hadde overraskende bra tempo oppover dalen, da vi stort sett hadde bra skareunderlag. Marius dro pulk som vanlig, og jeg brukte skistaven til å skubbe pulken i bakkene. 

Da vi kom godt oppover i høyden, var overraskende nok snøen ikke skare lenger, men tettpakket løssnø som var virkelig tung å ta seg frem i. Dette føre fikk vi dessverre mer eller mindre de siste 7 kilometerne inn til hytta, men heldigvis var det bare 2-3 av disse som var i motbakke.

Ca kl 16 kunne vi klokke inn på hytten og begynne å tine hver vår boks med lapskaus type «Lys» som var gjennomfrossen. Bjordalsbu er virkelig en flott hytte, men det er en ulempe med det solide takhøyden innvendig som medfører unødvendig lang oppvarmingstid av hytten på vinteren. Etter 6 timer med svært aktiv vedfyring var temperaturen endret seg fra -5 til +12 grader, og da var det ikke et sekund uten full trøkk i peisen!  Men vi skal ikke klage for mye på det, da vi er meget glad for hyttemulighetene vi har gjennom DNT. Nå ser vi frem til en ny finværsdag i morgen, og kan glede oss til å gå ned igjen alle høydemeterne vi gikk opp i dag, for så å gå de opp igjen.