29. desember

Når vi i går ankom hytten relativt tidlig i går kveld, dvs med kun 2 timer hodelyktsetappe, bestemte vi oss for at nå må vi komme oss opp tidligere i morgen for å komme oss avgårde i lysningen. På den måten kunne vi ankommer neste hytte mens det enda var lyst, og vi kunne slappe av litt på hytten før siste etappen inn mot Haukeliseter. Vi begynner å bli godt sletne i beina og ryggene nå, etter dag inn og dag ut med svært krevende føre og terreng. Trykksmertene i beina mine på morningen nå er ganske betydelig, men heldigvis går det seg til etter noen skritt i crocsene.

Så kom dagen og morningen, og vekkerklokken min var satt på kl 06.00. Marius vekket meg kl 08.10 og lurte på om jeg hadde dauet, da vi hadde avtalt å dra avgårde tidlig. Selv med en kraftig forsovelse så gikk det to timer før vi var på skiene. 

Været var i hvert fall mildt og relativt fint, og det gikk ikke lang tid før vi måtte kaste jakken for ikke å svette i hel. Bleskestadmoen ligger midt inni tett bjørkeskog, så vi hadde en del løssnø å vasse i mellom trærne på sommerstien. Vi fant ut at vi heller skulle prøve å følge vinterstien opp et elvefare. Her var ikke isen trygg, og vi måtte komme oss tilbake på den kronglete og bratte sommerstien full i bjørk. Det fine med å gå denne turen før vinterstien er klar og alt for sent for sommerstien, er at den fysiske og psykiske treningen blir mange hakk røffere. Uansett begynner den doble frokosten å ikke strekke til.

Men det var ikke så gale i dag som vi tidligere har hatt, for her snittet vi de første 6 km på 1,5 km/t. Her har det tidligere gått enda senere. Det som imidlertid var litt gale er det ubestemmelige skiføret. I det ene øyeblikket er det klabbing på skiene, og i det neste øyeblikk omtrent på flat mark, er det som om noen har lagt ut et bananskall å skli på for så å ligge dønn på ryggen. Det er også ikke så verst når vi er så heldig å få litt skareføre i en bakke og får opp farten, for så at skaren går over til en tettpakket løssnøfelle og påfølgende svalestup kan synes og høres.

Men som hver dag er for oss nå, er det bare å bevege seg i noenlunde riktig retning til målet er nådd. Også i dag ble det gode to timer med hodelykt, og på innspurten blåste det greit opp med motvind. Vi var enda en dag meget glad for å ha nådd en behagelig turisthytte å slappe av på. I morgen er det inn til turens første skikkelige milepæl på Haukeliseter, med påfølgende hviledag som kroppene har ytret ønske om i lang tid nå.