8. mars

Luftlinje til Nordkapp: 580 km

Vi går nå inn i Sverige, dette gjør vi da vi har snakket med mange erfarne fjellfolk fra Narvikområdet som advarte oss om fjellene og snøskredfaren i området. Deres klare tale var å gå gjennom Sverige, da dette ville innebære mye lavere risiko.

Vi begynte dagen klokken 0500 for å kunne komme så langt som mulig, avgang fra hytten ble ca 0730. Da vi kom ut av hytten var det overskyet og en kald vind som vi fikk inn fra siden, og ca 10 minus. Første del av etappen gikk på islagte vann, men med 15-30 centimeter snø, som gjorde det passelig tungt å gå i og å trekke pulk i. Etter ca 3 og en halv time kunne vi ta oss inn på Sårjåsjaurestugan som er på svensk side for en rask lunsj. Vi var begge enig om at de siste dagene hadde tært godt på kroppene, og at ferden hittil i dag hadde vært uforholdsmessig tung. Etter lunsjen fikk vi betraktelig bedre føre, nå fikk vi hardt føre og slake nedoverbakker, og humøret var også blitt bedre etter litt mat i kroppen. 

Etter noen kilometer på dette føret traff vi endelig på et snøskuterspor, noe som vi har savnet i flere dager. Vi valgte å følge sporet som etter en stund førte ut på en islagt elv. Etter noen hundre meter hørte vi kraftig knasing i isen, og da jeg skulle sjekke tykkelsen på isen med staven gikk den rett gjennom. I frykt for å gå gjennom isen tok vi kraftig venstre og gikk av elven, men valgte å følge den fra land. Da vi ikke kunne gå på elven måtte vi gå i det kuperte terrenget, som er veldig god på å suge ut kreftene av oss. Dette terrenget fulgte oss helt til vi kom frem til turisthytten i Stáloluokta, som vi nådde ca 1700. Vel fremme fikk vi fyrt opp i gassovnene som var eneste varmekilde, og varmet opp vann til middag. Like etter middagen la jeg meg i soveposen for en liten hvil, men våknet ikke før klokken 01.00, så valgte å lukke øynene å sove videre.