19. februar

Luftlinje til Nordkapp: 825 km

I løpet av natten hadde det definitivt vært en værskifte. Da vi krøp i posen kvelden før, var det såpass kaldt at nesetippen hadde det ubehagelig, og da vi våknet i dag var det en behagelig temperatur i teltet, allerede før vi fyrte opp primusen. Dagen begynte allikevel med en relativ ny fast morgenrutine. De siste 2 ukene har nevene begynt å knyte seg bra til over natten. Når vi går på ski i snitt 7-9 timer, mer eller mindre hver eneste dag, så har vi et nokså fast grep om skistavene. Nevene er i tillegg utallige ganger både iskald og alt for varm i løpet av en dag. Så når vi våkner må vi bruke noen minutter på å rette ut fingrene på noen ganske ømme hender.

Da vi var pakket å klar for å ta oss ut av Børgefjell, var det ikke lenger det fine været fra i går. I dag var det nokså vindfullt, grått og lite sikt, men det stoppet selvsagt ikke oss. Det var en ganske så ensformig etappe i rundt 6 timer med litt opp, litt ned, litt opp, osv., før vi kom ned til tregrensen. Da var det slutt på det relativt greie skiføre, og vi kan nå skilte med ny rekord med dyp løssnø. På dette tidspunktet var jeg pulkdrager og Marius sportrakker, og for hvert skritt Marius tok, var det en kamp å få skiene ut igjen av snøen. Det var helt brutalt, og det til tross for at vi gikk i ganske bratt nedoverbakke. 

Da vi så at vi kunne klare å komme ned til veien og Susendalen i rimelig tid, ringte vi til Furuheim gård ikke langt unna, og lurte på om de hadde ledig overnatting. Det var ingen problem, og hvis vi ville ha mat, kunne hun også fikse dette. Kloke som vi er, takket vi naturligvis ja til dette generøse tilbudet, og fortsatte nedover skråningen. Tempoet vårt var en periode rekordtregt, men da vi hadde kommet et stykke nedover, traff vi heldigvis på et gammelt skispor som var betydelig bedre å følge. Like før det var helt mørkt kom vi ned på veien, og da var det bare 2 kilometer igjen av dagens etappe.

Vel fremme på Furuheim gård, ble vi godt tatt i mot og vist rundt i det gamle kårhuset vi skulle overnatte i. Her hadde de fyrt opp i peisen til oss, og det tok ikke lange tiden før vi fikk servert varmrøykt røye til middag med masse deilig tilbehør og noen Nordlandspils. Og siden det var fredag, kunne vi igjen avslutte kvelden med «Mesterenes Mester» og «Nytt På Nytt».