18. desember

Vi våknet begge opp klokken 5 av vonde rygger, da vi hadde lagt igjen alt av luksus, for alt av utstyr skulle jo bæres på ryggen. Derfor valgte vi å kun ta med skumgummi liggeunderlag, som jeg følte fremhevet alle ugjevnhetene under meg. Vi fant ut at det var for tidlig å stå opp, så vi sov videre til klokken 8. Fikk i oss frokost å begynte å pakke sammen. Vi var avgårde ca klokken 10. Været var grått og trist, men vi såg ingen breiflabb, kun tåke.

At vi ikke var så tidlig avgårde var jo ikke noe problem, vi skulle jo bare på en kort sjarmør etappe på ca 7 kilometer til Gaukhei, trodde vi…. Stigningen begynte rett på med en gang, så innimellom trær, åpne bekker, snirkling og bratte klyv. Stigningen virket aldri å ta slutt, helt til vi nådde det som vi mente var etappens høyeste punkt, for så å gå enda høyere, så ned igjen, så opp igjen. Da vi overnattet i telt fikk vi ikke tørket sekkene, eller noe av det som var oppi de, noe som bidro til å gjøre de ca 30-35 kilo sekkene enda tyngre (føltes ut som de ble 30-35 kg tyngre). Jeg kjente dette tappet krefter på en allerede sliten kropp, snøen er våt, tung og langt fra ideell å gå i, og under dagens siste pause besluttet vi at vi skulle ta en hviledag på Gaukhei for å hvile og tørke det som var å tørke.

Selv om tempoet ikke var så høyt klarte vi heldigvis å komme oss til Gaukhei like før mørket tittet frem. Her fikk vi varme i hytten og begynt å tørke soveposer, klær, sko, telt og ikke minst oss selv. Vi har også fått i oss en god middag, en kopp kaffe og ca 20 slag idioten før vi sovnet.