26. desember
Før vi la oss ble vi enig om å ha fyringsvakt på peisen sånn at vi skulle ha en behagelig temperatur i hytten når vi sto opp. Fyringsvakten ble gjennomført og vi våknet til en hytte som holdt 15 grader. Planen var å begynne dagens etappe klokken 8, men vi var begge ganske trøtte så vi var ikke i gang før ca 9.30. Begge dullet bort tiden på morgenen, vi tenkte på hvordan Mike Horn og Børge Ousland hadde hatt det da de krysset Nordishavet på vinteren i fjor. Da de våknet i et kaldt telt, alt var mørkt og hvordan de klarte å motivere seg til å stå opp og starte dagen. Vi forsto det ikke, her slet vi med å starte dagen fra en lunken DNT hytte i skumring.
Vi begynte dagens etappe med turens første skikkelige kryssing av vann. Trygve gikk først med isstaven for å sjekke om isen var tykk nok, og jeg etter. For å være på den sikre siden hadde vi også ispigger rundt halsen, sånn at vi skulle klare å komme oss opp av vannet om vi skulle gå gjennom.
Etter ca 3 kilometer tikker første sms inn, og vi blir enig om å sjekke telefoner. Det er veldig dårlig telefondekning der vi går, så telefonene våre står som oftest i flymodus for å spare batteri. De gangene vi får inn dekning står vi på veldig vindutsatte partier, så vi bruker så lite tid som mulig på dette, det er også derfor vi ikke får svart på alle SMSer, telefoner eller kommentarer på nettsiden eller Instagram.
Vi prøver å hente dette inn igjen når vi har dekning og sitter i en varm hytte( neste hytte med dekning er Haukeliseter). Etter ca 500 meter fikk vi hele 3 streker på 4G og vi ble enig om å oppdatere nettsiden vår en siste gang før vi er på Haukeli. Vi hoppet inn i hver vår jervenduk og begynte å oppdatere.
Etter ca 1 time med kontorarbeid var vi ferdig og satte kursen mot det vi hadde fått beskjed om var en av DNTs minst besøkte hytter, Vassdalstjørn. Der kastet vi i oss en pakke kjeks og dro videre mot Krossvatn, som skulle være dagens endestopp ca 10 kilometer unna. Nå fikk vi endelig øye på en villreinflokk på rundt 100 dyr også som vi hadde sett spor etter i dagevis.
Vi har slitt med flatt lys i hele dag og nå ble det enda verre, vi så ingenting. Nedoverbakkene forserte vi som to blinde menn, vi kastet skistaven foran oss for å se om hvordan terrenget var foran oss. Dette gjorde at vi brukte veldig mye tid og at vi måtte gå de siste kilometerne med hodelykt i mørket. Da vi tok på oss hodelyktene kom et veldig snøvær, sånn at lyktene som skal kunne lyse 500 meter kun lyste maks 10 meter foran oss. Med god navigering og godt pågangsmot gjennom løssnøen var vi på hytten ca kl 18.15, godt slitne.
Vi fikk fyrt i peisen, begynt å smelte snø og laget oss middagsmat. Etter middagen hadde vi fått temperaturen i hytten fra minus 7 til pluss 6 grader. Slitne begge to ble vi enig om å ta en liten powernap, 2,5 timer senere våknet jeg, skrev dette innlegget, før jeg la meg til å sove videre. Dagens etappe tok nok mer på enn vi hadde tenkt og håpet. I morgen blir en skikkelig kraftprøve der vi må ta unna ca 2,5 mil for å komme frem til hytten, vi er forberedt på å måtte overnatte i telt på veien.