Norge til fots med Marius og Bengt

Finse – Geiterygghytta: 14 km

Skrevet av Marius
Jeg våknet ca 6.15 av en smått utålmodig Bengt som hadde vært våken siden 5. Soveposen Bengt har bært med seg i ca 3 uker var ikke laget for Finsekulden, så han hadde lagt å fryst i hele natt, til han fikk nok å sto opp. Vi hev i oss kaffi og hver sin pose med havregrøt og begynte å rydde ut av teltet og rigge det ned, etter to forsøk gikk teltet ned i posen det kom i. Da Finsehytta var stengt og vi hadde allerede tatt de fleste høydemetrene på dagens etappe i går var det et lett terreng til elven som skulle krysses. Da vi nærmet oss elven oppdaget vi at vi at broen enda ikke var ute, vi kjente på irritasjonen, om broen ikke var oppe nå, når skulle de da ta den opp? Etter en ca 400 meter lang rundtur fant vi en snøbro vi kunne krysse elven med. Turen gikk videre opp opp opp til vi kom til Klemsbu (en liten hytte betjent av Finse1222) som var stengt og låst. Vi satt oss utenfor hytta i en 30 minutter og slappet av før vi gikk de siste 30 høydemeterne til toppen av dagens etappe. Etter dette bar det nedover igjen, det er en del snø i området men den er fast og fin så det sinker oss ikke for mye. Etter noen kilometer var vi fremme på Geiteryggshytta, sant skal sies frem til nå har vi nesten ikke sett mygg, men det ble det slutt på her. 300 meter fra hytten gikk vi på en stor klynge med svære mygg, heldigvis bet de oss ikke, håper bare de ikke venter på oss i morgen. Fremme på hytten fikk vi rast fra oss om finsehytten og broene, og bestyreren var enda mer irritert enn oss og skulle ringe inn en klage til de. Vi fikk oss en dusj og et karbonadesmørbrød før vi tok oss en god powernap. Etter powernapen var det tid for Bengts musikkquiz før det ble is og øl nede i stuen før middag, her fant vi også ut at det er wifi på hytten. Til middag fikk vi aspargessuppe til forrett, kjøttkaker, ertestuing og poteter til hovedrett og plommer fra Hardanger med is til dessert. Etter middagen var det tid for skopuss og Portugal – Georgia før sengen kalte.

Kjeldebu – Finse: 28 km

Skrevet av Bengt
Vi våknet begge to og var enige om at Kjeldebu var et fantastisk bra sted. Vi hadde ikke hatt behov for å fyre opp i går kveld og det var svalt og fint på morningen, i tillegg hadde vi egen brødmat som smakte herlig. Det var på kanten til at vi bare satt her resten av turen, men rundt kl 08.40 var vi uansett klar for dagens etappe.

Været var nydelig og allerede etter en stund måtte vi hive på oss shorts. Turen gikk først vestover noen kilometer til Sysendammen før det snudde nordover mot Finse forbi Hardangerjøkulen. Etappen gikk gjennom nydelig terreng og det var vill fjellnatur på sitt beste. Det er en lang etappe i fjellheimen, men med godt vær så gikk det helt fint! Turen bydde ikke på store overraskelser, men vi møtte en tysker som var på vei til Odda, han kunne fortelle at det også her manglet en bro, så vi måtte etterhvert finne oss i at det ble vading i dag også, til Marius sin store glede (eller?). Ca tre km fra Finse var det bare å hoppe i det. Selve kryssingen gikk fint, men det var grumsete vann og vanskelig å se hvor man skulle tråkke, og hvor dypt det var heldigvis føltes vannet varmere ut enn tidligere vadinger.

Etter å ha fått på skoene igjen satte vi opp farten mot Finse og den selvbetjente DNT hytten der. Framme på tunet fikk vi dog en skikkelig skuffelse rett i tryne. Hytten var stengt på grunn av vedlikehold og hovedhytten var ikke åpnet enda pga privat arrangement, for faen da… Vi sjekket rundt, men fant fort ut at det ikke var noe annet som hadde åpent heller. Jaja, da får vi ta vår første natt i telt da. Så vi gikk ca. 1,5 km ut av sentrum og fant en egnet plass rett ved stien. Her fikk vi satt opp telt og gjort oss komfortable før vi fortærte noen Drytech (kan ikke anbefale laks som Drytech). Etterpå ble det smågodt og fotballkamp mens vi hørte på togene som kom inn til stasjonen. 

Dyranut – Kjeldebu: 8 km

Skrevet av Marius

Vi våknet hver for oss og Bengt på Maurseth og jeg på Geilo, vi avtalte sen avgang da vi kun skulle gå 8 kilometer. Jeg tok turen innom Geilo og handlet inn siste nødvendigheter til turen videre før vi kjørte mot Dyranut hvor vi tok en middag før Bengt kom opp med alle klærne han hadde vasket for meg. Bengt kom opp ca kl 1530 jeg fikk skiftet fra chinos, skjorte og joggesko tilbake til turbukse, T-skjorte og fjellsko. Jeg kjente det fristet lite å gå videre etter å ha kjent på hvor avslappende det er å ikke gå rundt med en stor sekk på 17-18 kg. Jeg fikk hevet på meg sekken igjen og vi vinket hadet før vi var på stien igjen, det var en tung kilometer, men så var vi tilbake i tralten vi hadde før hviledagene og kroppen føltes fin. Etter ca 8 kilometer i fint terreng var vi fremme på Kjeldebu som vi hadde tenkt var en liten hytte, men som viste seg å være et hyttetun av flere hytter. Hyttene lå fint til nede med elven og her var det både, radio og telefon dekning. Etter litt avslapping i solen med radio gikk vi inn for å spise pizza som Bengt hadde hatt med og se EM kampen Kroatia mot Italia, før sengen kalte.

Hviledager

Etter ca 3 uker sammen var det godt å få kjenne litt på seperasjonsangsten. Hviledagene ble brukt hver for oss, Bengt med Stine på hytten på Maurseth hos svigerfar Torleif og Marius på hytte på Geilo med samboer Kari. Takk for lån av hytten! Tiden ble brukt til å hvile bein og oppdatere oss på på EM resultatene. I år klarte ingen av oss å levere inn til den faste tippe konkurransen på jobb, eller som vi sa det, kanskje på tide at andre kan få stikke av med seieren (sant skal sies, ingen av oss har vunnet den før, men begge brennsikker på at vi hadde vunnet hadde vi vært med). Vi hilser hjem til våre kollegaer, og spesielt tippegeneralen Ove, og ønsker de lykke til videre i EM tippingen.

Sandhaug – Dyranut: 23 km

Skrevet av Bengt

Siste dagen før hvilehelg startet på best mulig vis. Når vi stod opp kl. 08.00 så lettet tåken og frem kom blå himmel og solen skinte. For en start på dagen, dette kunne vel knapt nok bli bedre, men. Ja, det er alltid et men. Når vi gikk inn på proviantlageret kunne vi ikke finne kaffi, ingenting på lageret, ingenting i skapene. Søren, jaja, da ble kakao og teposer, vi hadde iallfall radio til frokost. 

Våre nye bekjente hadde takket for seg like etter at vi hadde stått opp, så vi tok oss god tid før vi også satte i marsj rundt kl. 10.20. Turen i dag har gått gjennom et veldig flatt og litt kjedelig terreng, men været var nydelig hele dagen og det var faktisk fint å sett seg ned for å ta noen velfortjente pauser. Alle broene var ute, det gjorde Marius veldig tydelig når han jublet av å se den siste broen. 

Det mest spennende som skjedde i dag var da vi kom til en elv ca. 6 km fra Dyranut og der lå det en død sau midt i elven. Etter å ha tatt noen bilder av merkelappene og gått noen hundre meter, slik at vi fikk dekning, så fikk vi ringt eier som skulle komme å hente sauen. Deretter satte vi opp tempoet og kom oss til Dyranut, her rakk vi en kanelsnurr og en øl i solveggen mens vi ventet på skyssen vår til Bamsehi. 

Etter å ha speidet litt så vi at bilen med Stine og Kari kom kjørende mot oss. Veldig kjekt å se de igjen etter 3 uker på tur, selv om de behandlet oss som om vi var spedalske (pga. lukten). Vel fremme på hytten ble vi kommandert rett i dusjen, før det ble nytt en ny øl og taco. Her har vi også fått 3 kg smågodt som vi skal forsøke å fortære gjennom helgen. Nå blir det ro og avslapping frem til mandag!

Litlos – Sandhaug: 25 km

Skrevet av Marius

Vi begynte dagen kl 0730 med håp om avgang kl 9. Vi hev i oss frokost og ryddet oss og av hytten, og i det vi skulle pakke sammen siste rest kom Yannic innom for å spise frokost og for å si hadet. Etter en kort farvel begynte vi på dagens etappe like over kl 9. Dagens etappe begynte i lett stigning bak hytten og fortsatte som en motorvei videre i tydelig markert sti, kilometerne forsvant fort i det lette terrenget. Etter ca 10 kilometer pikket Bengt meg på sekken og lurte på om vi ikke skulle ta oss en 5 min pause. Det blåste en kald vind så vi ble enig om å gå til vi fant oss et sted med litt ly. Etter pausen blåste vinden kraftig opp og til tider ble det vanskelig å holde seg på beina, men heldigvis fortsatte det lette terrenget. Etter enda noen kilometer var det tid for dagens første(og forhåpentligvis eneste) vading, den gikk lett som en lek, men vinden gjorde det ekstra kaldt å kle på seg på andre siden av elven. 

Vi kom nå ned til Besso og Nordmannslågen og kunne skimte Sandhaug i det fjerne ca 5 km unna. Motivasjonen økte og så gjorde tempoet. Da vi svingte ned mot Sandhaug kunne vi begge kjenne på smaken av solbertoddyen vi skulle unne oss når vi kom frem på hytten ytters på tungen, men så… enda en elv der broen ikke var satt ut enda, og her var det kraftig strøm i elven… kunne denne elven i det hele tatt vades?  Etter noen minutter med speiding og sondering hadde vi funnet en mulig rute, vi bare håpte det ikke var for dypt. Vi hev oss uti og kjente det iskalde vannet komme lengre og lengre opp, heldigvis stoppet det akkurat i bokser kanten. Med begge over var det bare å hive på sokker og sko for å gå de ca 400 meterne til hytten. Vel fremme fikk vi varmet opp i peisen og jakten på solbertoddyen begynte, men her var ingen solbertoddy, kun kakao… Etter å ha slukt kakaoen banket det på døren, to karer kom inn og presenterte seg, de skulle gå fra Rjukan til Kinsarvik og var fra Tyskland. Resten av kvelden gikk med til historier om livet i Øst Tyskland, murens fall og artige reisemål.

Hellevassbu – Litlos: 16,5 km

Skrevet av Bengt

Vi våknet i dag tidlig og var usikker på om hytten på Litlos var åpen, så vi tok oss god tid til frokost. I dag følte Marius seg snytt av DNT, det var ikke riktig Wasa i den hvite pakken i hyllen, men de gikk ned med nok pålegg. Jeg hadde dobbel dose havregrøt. Etter litt kom vår teltene tyske venn innom kontoret for å få en update på dagens gjøremål. 

Rundt kl. 09.40 var vi klar for avreise, 10 minutter etter tiden vi hadde oppgitt til vår nye venn, han var klar presis og stod tålmodig å ventet. 

Det var en fin tur innover vidden mot Litlos, men fortsatt et område med mye snø og vann i stien. Første del av underholdningen begynte etter ca 10 km når vi skulle til med dagens første vading. Litt mer planlegging enn vanlig da vi nå var 3 stk som skulle over elven og bare to par med Crocs, men den første krysningen gikk fint og alle kom over. Etter å ha gått ca. 500 meter ser vi i distansen 3 svære bananer som kommer gående mot oss, det viste seg til vår store skuffelse å ikke være bananer, men en familie på 3 som skulle ha en uke på fjellet og over vann med gule packrafter.

Rett etter dette begynte neste vading. Vi er litt for tidlig ute da bruene på fjellet ikke er lagt ut helt enda, men man blir ikke tøffere av å gå over bruer. Her fikk vi noe mer utfordringer, i de korte strekkene var strømmen veldig sterk og lenger nede hvor den var slakere var elven 20 meter bred. Her var det ikke lett å kaste crocsene over elven igjen, så Marius ofret joggeskoene, mens Yannic fikk crocsene. Dette var en grisekaldt krysning som føltes ut som varte i 10 minutter, og både jeg og Marius hadde små fall. Heldigvis gikk det fint med begge og utstyr. 

Etter rundt 5 km til var vi fremme med Litlos, her var døren åpen og vi satte raskt i gang med å få varmen i hytten og oss selv. Til middag i dag ble det pasta, bogskinke og saus, nydelig! Ellers fikk vi endelig inn litt radiosignal, men vi måtte bygge det skjeve tårnet i Pisa for å få det til. Ganske fornøyd med byggverket. Resten av kvelden har gått med til å spille kort og se en episode av serien vår på iPaden. 

Haukeliseter – Hellevassbu: 22 km

Skrevet av Marius

Vi våknet kl. 0750 og heiv på oss klærne og løp ned til frokosten, fikk i oss en kopp kaffe før vi begynte på skivene. Etter noen dager på seteren for å gjøre oss fet gikk det noe tregere å få ned frokosten i dag enn dagen før. Kl 9 var vi begge ferdig og det ble stein saks papir om å få gå på do først, Bengt stakk av med seieren. Oppe på rommet fikk vi pakket alt ned i sekkene igjen og vi var utsjekket og klar for dagens etappe kl 0945. Sist jeg gikk her brukte vi sikkert 1 og 1/2 time på den bratte bakken opp fra Haukeliseter, men i dag gikk de meget lett (pulk på 90 kg gjør ting litt tyngre og vanskeligere) og før vi viste ordet av det var vi på toppen. Utsikten herfra kan være fantastisk, og du kan på en god dag se til Hallingskarvet, men det var ikke en sånn dag i dag.

Vi fortsatte videre, og etter ikke lenge ser vi en som gikk i samme retning som oss foran. Vi gikk på videre og da vi krysset en bro satt han der, det var Tyske Yannic på 23 som skulle ha seg 14 dagers sommerferie i Norge. Etter å ha hilst på han durte vi på videre og etter litt sier Bengt at vi kun er 7 km unna hytta. Været i dag har vært skiftende, men relativt varmt og behagelig å være ute så vi bestemmer oss for å ta en god pause. Etter litt kommer Yannic, vi spør han om vekten på sekken hans, han svarer kontant og uten en mine 29 kg. Vi ser på hverandre, han har holdt følge med oss i hele dag og bærer dobbelt så mye som oss. Vi tilbyr han en banan og spør hvor han skal, «Hellevassbu», ah samme som oss. Etter litt mer småprat rusler vi videre og Yannic forsvinner i horisonten. De siste kilometerne til hytten var utrolig flotte, høye fjell, snø og lyseblått vann, det eneste som trakk det ned var karaoken Bengt drev på med «summer og sixty nine! Ooohhh yeeaahhea!» må si jeg er noe usikker på han «øver» på. Vel fremme på Hellevassbu etter at vi hadde fått skiftet, hentet vann og fått varme i hytten kom Yannic og slår opp telt utenfor. Vi inviterte han inn på litt kortspilling og diskuterer ruten videre med han. Det kommer fort frem at han er litt bekymret for potensiell vading i morgen, så vi inviterer han til å gå med oss, noe han takker ja til. Til middag i dag ble det Vilti(joikaboller) og potetmos med tyttebærsyltetøy. Resten av kvelden gikk til kortspilling og serie titting. 

Hviledag Haukeliseter

Skrevet av Bengt

Det store målet for dagen var egentlig å nå frokost, det ble lettere enn først tenkt. Rundt klokken 08.00 var vi klare for en lang frokost, og det var helt nydelig med brødmat igjen etter noen dager uten. Ferskt brød, melk (i store mengder), ørret, sjokolademelk og egg. Det ble en veldig rolig morgen.Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur med bussen til Haukeli for å handle inn litt småting som frukt, litt nøtter, sjokolade og magesyretabletter til Marius. Etter å ha ventet en evighet på bussen var det en kort busstur til Haukeli for å handle, det var fort gjort og da var det bare å sette seg ned å vente en time på bussen tilbake. Her møtte jeg et hyggelig tysk par og en koselig hund (Tobi) som jeg pratet litt med før jeg hoppet på bussen tilbake. Der hadde Marius vært i full driv med litt jobbting. Så ble det noen rolige timer til før vi gikk til middag, her ble det ny runde med burger på meg og Marius hadde Reinskaven, til dessert ble det panna cotta og brownies. Takk til mamma og pappa for spons for turen, litt av sponset ble brukt på middagen i går. Vi avsluttet kvelden med å se Frankrike – Østerrike og hive inn en runde på tipping på kampene i dag og i morgenen, blir spennende å se når vi får dekning igjen om det gikk veien. 

Holmavatnhytta – Haukeliseter: 16 km

Skrevet av Marius
Vi begynte dagen rolig kl 0800 med kaffe og frokost, vi tok oss god tid da våre tyske romkamerater hadde planer om å reise kl 0900. For å lage plass i hytten brukte vi derfor litt lengre tid slik at de kunne få pakket seg ut, og begynt å gå før vi begynte med det samme. Kl 0945 sto vi klar til avgang. Ute var det tilnærmet vindstille, men overskyet og ca 8 grader. Det hadde regnet en del dagen før så terrenget var vått. Vi begynte i rolig tempo og det var ikke lenge før vi fikk en hard stigning opp mot turistskaret. Over dette skaret så er det bare nedoverbakke til Haukeliseter, det gav oss god motivasjon og vi småløp opp skaret. Fra toppen fikk en flott utsikt og plutselig fikk vi blå himmel og sol. Vi hev på oss solbrillene og solkrem, for å unngå å bli brent (vi allerede gått på noen solkrem smeller, der vi ikke har giddet å ta på). Like etter at solbrillene og solkremen var tatt på skiftet været til regn og vind, på med lue og hansker, før solen tittet frem igjen, på med solbriller. slik gikk turen nedover til Haukeliseter. Vi kjente begge at de siste 4 km til Haukeliseter var litt for lange, dette da du snirkler deg mellom små hauger i det som føles som en evighet før du kommer frem. Ca 2 km fra Haukeliseter skrudde Bengt på telefonen for å sjekke EM resultater og om de hadde ledig plass til oss på hytten. Bengt fant fort ut at alt var opp bestilt, vi fortsatte likevel mot hytten og i resepsjonen var det ikke noe som var et problem, vi fikk rom, mat og drikke. Jeg har de siste dagene slitt med sure oppstøt og hadde drømt om melk de siste 16 km, og jaggu hadde de ikke det også til meg! 1 liter iskald H-melk! Vel innlosjert på rommet fikk vi dusjet før vi returnerte til hovedhytta for en burger. Etter noen timer avslapping returnerte vi for middag nr 2 potetmos og pølser, meget gode middager begge to. Resten av kvelden gikk til litt klesvask og EM kamp England – Serbia.