Dag 18 – 18.6.24

Haukeliseter – Hellevassbu: 22 km

Skrevet av Marius

Vi våknet kl. 0750 og heiv på oss klærne og løp ned til frokosten, fikk i oss en kopp kaffe før vi begynte på skivene. Etter noen dager på seteren for å gjøre oss fet gikk det noe tregere å få ned frokosten i dag enn dagen før. Kl 9 var vi begge ferdig og det ble stein saks papir om å få gå på do først, Bengt stakk av med seieren. Oppe på rommet fikk vi pakket alt ned i sekkene igjen og vi var utsjekket og klar for dagens etappe kl 0945. Sist jeg gikk her brukte vi sikkert 1 og 1/2 time på den bratte bakken opp fra Haukeliseter, men i dag gikk de meget lett (pulk på 90 kg gjør ting litt tyngre og vanskeligere) og før vi viste ordet av det var vi på toppen. Utsikten herfra kan være fantastisk, og du kan på en god dag se til Hallingskarvet, men det var ikke en sånn dag i dag.

Vi fortsatte videre, og etter ikke lenge ser vi en som gikk i samme retning som oss foran. Vi gikk på videre og da vi krysset en bro satt han der, det var Tyske Yannic på 23 som skulle ha seg 14 dagers sommerferie i Norge. Etter å ha hilst på han durte vi på videre og etter litt sier Bengt at vi kun er 7 km unna hytta. Været i dag har vært skiftende, men relativt varmt og behagelig å være ute så vi bestemmer oss for å ta en god pause. Etter litt kommer Yannic, vi spør han om vekten på sekken hans, han svarer kontant og uten en mine 29 kg. Vi ser på hverandre, han har holdt følge med oss i hele dag og bærer dobbelt så mye som oss. Vi tilbyr han en banan og spør hvor han skal, «Hellevassbu», ah samme som oss. Etter litt mer småprat rusler vi videre og Yannic forsvinner i horisonten. De siste kilometerne til hytten var utrolig flotte, høye fjell, snø og lyseblått vann, det eneste som trakk det ned var karaoken Bengt drev på med «summer og sixty nine! Ooohhh yeeaahhea!» må si jeg er noe usikker på han «øver» på. Vel fremme på Hellevassbu etter at vi hadde fått skiftet, hentet vann og fått varme i hytten kom Yannic og slår opp telt utenfor. Vi inviterte han inn på litt kortspilling og diskuterer ruten videre med han. Det kommer fort frem at han er litt bekymret for potensiell vading i morgen, så vi inviterer han til å gå med oss, noe han takker ja til. Til middag i dag ble det Vilti(joikaboller) og potetmos med tyttebærsyltetøy. Resten av kvelden gikk til kortspilling og serie titting. 

Dag 17 – 17.6.24

Hviledag Haukeliseter

Skrevet av Bengt

Det store målet for dagen var egentlig å nå frokost, det ble lettere enn først tenkt. Rundt klokken 08.00 var vi klare for en lang frokost, og det var helt nydelig med brødmat igjen etter noen dager uten. Ferskt brød, melk (i store mengder), ørret, sjokolademelk og egg. Det ble en veldig rolig morgen.Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur med bussen til Haukeli for å handle inn litt småting som frukt, litt nøtter, sjokolade og magesyretabletter til Marius. Etter å ha ventet en evighet på bussen var det en kort busstur til Haukeli for å handle, det var fort gjort og da var det bare å sette seg ned å vente en time på bussen tilbake. Her møtte jeg et hyggelig tysk par og en koselig hund (Tobi) som jeg pratet litt med før jeg hoppet på bussen tilbake. Der hadde Marius vært i full driv med litt jobbting. Så ble det noen rolige timer til før vi gikk til middag, her ble det ny runde med burger på meg og Marius hadde Reinskaven, til dessert ble det panna cotta og brownies. Takk til mamma og pappa for spons for turen, litt av sponset ble brukt på middagen i går. Vi avsluttet kvelden med å se Frankrike – Østerrike og hive inn en runde på tipping på kampene i dag og i morgenen, blir spennende å se når vi får dekning igjen om det gikk veien. 

Dag 16 – 16.6.24

Holmavatnhytta – Haukeliseter: 16 km

Skrevet av Marius
Vi begynte dagen rolig kl 0800 med kaffe og frokost, vi tok oss god tid da våre tyske romkamerater hadde planer om å reise kl 0900. For å lage plass i hytten brukte vi derfor litt lengre tid slik at de kunne få pakket seg ut, og begynt å gå før vi begynte med det samme. Kl 0945 sto vi klar til avgang. Ute var det tilnærmet vindstille, men overskyet og ca 8 grader. Det hadde regnet en del dagen før så terrenget var vått. Vi begynte i rolig tempo og det var ikke lenge før vi fikk en hard stigning opp mot turistskaret. Over dette skaret så er det bare nedoverbakke til Haukeliseter, det gav oss god motivasjon og vi småløp opp skaret. Fra toppen fikk en flott utsikt og plutselig fikk vi blå himmel og sol. Vi hev på oss solbrillene og solkrem, for å unngå å bli brent (vi allerede gått på noen solkrem smeller, der vi ikke har giddet å ta på). Like etter at solbrillene og solkremen var tatt på skiftet været til regn og vind, på med lue og hansker, før solen tittet frem igjen, på med solbriller. slik gikk turen nedover til Haukeliseter. Vi kjente begge at de siste 4 km til Haukeliseter var litt for lange, dette da du snirkler deg mellom små hauger i det som føles som en evighet før du kommer frem. Ca 2 km fra Haukeliseter skrudde Bengt på telefonen for å sjekke EM resultater og om de hadde ledig plass til oss på hytten. Bengt fant fort ut at alt var opp bestilt, vi fortsatte likevel mot hytten og i resepsjonen var det ikke noe som var et problem, vi fikk rom, mat og drikke. Jeg har de siste dagene slitt med sure oppstøt og hadde drømt om melk de siste 16 km, og jaggu hadde de ikke det også til meg! 1 liter iskald H-melk! Vel innlosjert på rommet fikk vi dusjet før vi returnerte til hovedhytta for en burger. Etter noen timer avslapping returnerte vi for middag nr 2 potetmos og pølser, meget gode middager begge to. Resten av kvelden gikk til litt klesvask og EM kamp England – Serbia. 

Dag 15 – 15.6.24

Bleskestadmoen – Holmavatnhytta: 16 km

Skrevet av Bengt
Vi hadde vurdert litt frem og tilbake om vi skulle ta en hviledag på Bleskestadmoen, men etter å ha kommet tidlig frem dagen før og funnet ut at det var svært lite å gjøre på her så valgte vi å gå videre mot Holmavatnhytta i dag.

Dagen startet i veldig rolig tempo og vi fikk nytt både kaffi og frokost før det banket på døren kl 09.00. Der stod våre nye venner for å si hade og ønske oss god tur videre. Fantastisk hyggelig gjeng som ga mye nye motivasjon og er god brudd i de ellers så like dagene. 

Rundt kl 10.00 hadde vi vasket oss ut og sekkene stod klare. Vi begynte i lett terreng med skog og myr før det bar opp i fjellene. Det begynte å blåse godt opp etterhvert og når vi var ca. halvveis på turen stod vi på toppen av en demning, da begynte vi å kjenne at værmeldingen kom til å slå inn. Litt etter demningen fikk vi en veldig hyggelig overraskelse. Våre venner fra dagene før hadde satt igjen to bokser med øl til oss der vi skulle hver vår retning – Marius (som hadde spøkt med at han trodde det kom til å skje) ble hoppende glad for overraskelsen. Om noen av dere leser dette her så tusen takk, igjen!

Terrenget var mye likt som tidligere, så det er lite å skrive om her i dag, bortsett fra at det her også var mye snø. Den siste timen blåste det rundt 54 km/t og vindkastene veltet oss nesten, så det var godt å komme frem til hytten. Vi så at det var folk i hytten på litt avstand, og vi tenkte at der er det nok godt og varmt, så feil kunne vi ta. De hadde ikke fyrt spesielt hardt og hytten var som en sil når det kom til den kraftige vinden, og flammene i peisen sluknet nesten av vinden ute.. 

Resten av kvelden gikk med til å spise pannekaker og nudler, spille kort og se på resten av serien vår. I morgen bærer det videre til Haukeliseter og en hviledag der.

Dag 14 – 14.6.24

Jonstøl – Bleskestadmoen: 12 km

Skrevet av Marius
Jeg våknet som avtalt i 9 tiden, og da var allerede Bengt våken og hadde vært det i noen timer. Gjengen som kom i går kveld var også akkurat våknet og på vei inn i stuen.  Vi slo av en prat med de, og det viste seg å være en kompisgjeng fra Bærum som de siste 6 årene hadde reist landet rundt på en årlig hytte til hytte tur. I år hadde valget falt ned på jonstøl – beskestadmoen – kvanndal. Etter litt mer småprat var det tid for frokost, og i det vi var halvveis startet det som må være Norges mest effektive vaskebyrå. De 6 kameratene danset rundt oss med kost, mopp og oppvaskhansker og vipps var hytten ferdig vasket og ryddet. Like etter sto de klare med sekk utenfor og vinket hadet til oss, vi var da på siste knekkebrødet… vi ryddet opp etter oss og pakket sammen før vi hev oss inn på stien vi også. Den første kilometeren gikk på sti gjennom skogen før vi kom ut på en grusvei vi skulle følge i ca 2 kilometer. Nede på veien fikk vi igjen følge av noen sauer, det er vel kanskje det dyret vi har sett mest av til nå på turen. Etter vi gikk av veien snirklet stien seg oppover langs dalen, med noen flotte setrer langs den. Vi tok en kort stopp på den ene der vi fikk i oss litt ferskt fjellvann før vi ruslet videre. Kompisgjengen som gikk før oss så vi lite til, ikke et spor i myrer eller andre steder, vi begynte å lure om de hadde valgt en annen vei opp eller valgt å kjøre til en annen hytte. Da vi rundet en sving satt de plutselig der, de hadde prøvd fiskelykken, men uten hell. De lurte på hva våre middagsplaner var og inviterte oss på viltgryte, noe vi takket ja til. Det var tross alt over en uke siden vi hadde smakt noe utenfor DNT sitt proviantlager. Vi gikk på videre med ny motivasjon, da vi snudde oss så vi at kompisgjengen hadde tatt opp kampen, de kom nemlig i full jogg bak oss i oppoverbakkene. Vi durte på videre i vårt tempo og ikke lenge etter var vi på hytten. Da vi kom frem bestemte vi oss for å søke tilflukt i nødbuen, da dette ville sikre oss litt mer ro og at kompisgjengen fikk litt mer frie tøyler. Godt innlosjert i nødbuen, som var et stort hus med stue og kjøkken lagde vi oss pannekaker til lunsj og tok et slag med mesterquiz. Jeg tok meg en liten powernap og plutselig var det tid for middag hos naboen. De inviterte på viltgryte og endeløse mengder med vin og mintu.

Viltgryte smakte himmelsk, men som en sa «himmelsk her, hjemme, helt ok». 

Etter noen timer med gode historier om buffalo sko på diskotek i Danmark og bildevisning fra dagens badeøkt takket vi for oss og trakk oss tilbake til nødbuen vår og tok kveld.

Dag 13 – 13.6.24

Hovatn – Jonstølen: 35 km

Skrevet av Bengt
Heldigvis hadde Marius kommet litt til hektene i går kveld og vi bestemte oss for at dagen i dag skulle bli en litt lenger etappe for å ta igjen litt av det tapte, men vi viste at dersom formen ikke var helt på topp så kunne vi stoppe etter ca. 18 km.

Vi stod opp kl. 05:45. Ute var det lett tåke og det lå et melisdryss av snø. Ikke helt som håpet, men det lysnet fort. Vi tvang i oss en hel pakke knekkebrød og store mengder pålegg, før vi pakket sekkene og var klar for avgang kl. 07.30.

Første delen av etappen gikk veldig fint, altså de 9 km til Vassdalstjørn, hvor vi egentlig skulle overnatte dagen før. Her stakk vi innom, drakk en solbærtoddy og benyttet fasilitetene før vi gikk videre. 

Mot Krossvatn ble terrenget noe kjipere, med litt mer snø i løypen, men det gikk forholdsvis fint. Vell fremme på Krossvatn hadde vi gått 18 km og klokken var bare 14.00, så vi bestemte oss for middag/lunsjpause her hvor vi tvang i oss hver vår brune lapskaus. Matlysten var ikke helt tilbake enda og det var litt oppgulp, men det gikk ned. Kl. 15.00 satte vi kursen videre de siste 18 km for dagen mot Jonstølen. Dette skulle være et fint terreng, men.. Det ble uansett litt underholdende på turen, med et innslag av panikk. Jeg skulle hoppe over en liten elv, og plutselig var det ikke musikk på øret lenger, og telefonen var ikke i jakkelommen. Faen, telefonen hadde havnet i elven. Etter et par småstressa sekunder etter fant vi den, like hel og heldigvis ikke tatt skade av vannet eller forsvunnet nedover elven.

Stort sett hele turen mot Jonstøl gikk i snø. Bortover i snø, oppover i snø og nedover i snø. Det ble svært krevende, men heldigvis ble været bare finere og finere. Når vi endelig stod på toppen av Kyrkjeskaret og det kun var 5 km nedover igjen til hytten, så tror jeg begge kjente på en stor lettelse. Turen nedover gikk raskt unna og kl 20.15 var vi endelig fremme på Jonstølen. Overlykkelige av å komme frem så klappet vi hverandre på skulderen, for det så det ikke ut som at vi skulle klare i går, spesielt imponerende av Marius som fortsatt ikke var 100%.

Matlysten var fortsatt ikke helt tilstede, så vi stappet i oss en pakke vaniljesaus og sjokoladepudding før vi sa god natt kl. 21.30, klar for å endelig få sove ut. Men det var flere overraskelser på lur, for Kl. 22.00 stampet det inn 6 karer med hver sin øl i hånden og som holdt på til langt på natt. Kanskje har de en øl til oss og? Uansett vi var for trøtt til å byr oss og sovnet som en stein.

Dag 12 -12.6.24

Storesteinen – Hovatn: 12 km

Skrevet av Marius
Vi begynte dagen kl 0700, Bengt hadde kaldsvettete hele natten og jeg kjente at det første jeg måtte gjøre da jeg våknet var å gå på do. Noe var galt, trolig har vi drukket noe vann vi ikke burde. Vi begynte på frokosten og den ville ikke ned, magen kjennes uvel. Vi satte likevel av gårde kl 9 mot Vassdalstjørn ca 20 km unna. Etter ca 3 km kjente jeg meg helt tom, heldigvis kjente Bengt seg fin. Etter noen kilometer til begynt oppkastene, vi besluttet derfor raskt at vi går til Hovatn som er nærmeste hytte på veien. Heldigvis var været bra foruten en iskald vind, som gjorde pausene særdeles ubehagelig. Vel fremme på Hovatn gikk jeg rett til sengs for en god powernap, helt utkjørt. Bengt slet med å underholde seg da det ikke var dekning og alle bøkene som var her var kjedelig. Etter powernapen ble det litt kortspilling og serie på iPaden før vi tok kveld. Håper å være tilbake i slaget i morgen og at vi får tatt unna en del kilometer.

Dag 11 – 11.6.24

Heibergtunet – Storesteinen: 25 km

Skrevet av Bengt
I dag stod vi opp grytidlig kl. 06.00, godt uthvilte etter en kort etappe i går og så ut vinduet at vi kom til å få en helt perfekt dag i fjellet. Vi tok en relativt rolig morgen og brukte to timer på å teipe ben, få i oss kaffe, frokost (bare 3 pakker havregryn på deling) og fikk ryddet/vasket oss ut. Alt gikk som smurt, bortsett fra et mindre forsøk på kullosforgiftning når vi skulle kvitte oss med asken.

Turen begynte rett i strålende vær, og kroppene tok oss lett oppover fjellsidene. Ryfylke viste seg endelig fra sin beste side og plutselig var det ganske fint her i siddisland. 

Vi hadde hørt rykte om en elv som skulle være vanskelig å krysse ikke langt fra hytten, men det så ut som at siste dags finvær hadde fikset det verste og vi møtte egentlig ingen problemer i starten. Terrenget går opp og ned, men det går fint når stien er relativt tørr. Ca 9-10 km ut i dagens etappe tok vi en kort pause og fikk tørket bein og stappet i oss noe kalorierer, spesielt en reinsdyrspølse jeg har bært på siden Ljosland, på tide å få den unna.

Etter 2 km til kom vi frem til Kringlevatn, det var egentlig den opprinnelige planen i dag pga tidligere erfaringer med terrenget, men siden det var så fint vær lånte vi bare raskt toalettet og satte kursen videre de neste 14 km mot Storesteinen. Fortsatt mye av det samme terrenget, men her møtte vi på en elv som skapte noe mer hodebry og vi satte i gang å klargjøre for vading over elven. Kvelden før hadde Marius hatt en genial ide om å ta med noen søppelposer som vi kunne ha på beina sammen med Crocs for å unngå å få våt teip og plaster på beina. Det var en iskald kryssing som gikk veldig fint, bortsett fra at plastposene hadde null virkning og det så mer ut som at vi hadde tråkket i utedoen på hytta og tatt med oss dasspapir…

Siste høydepunkt på turen i dag var å se Blåsjø, som ironisk nok var hvit av is og snø,  mens når Marius gikk her sist på vinteren så var den blå.. Det er forresten Norges tiende største innsjø og er menneskeskapt. Etter noen timer til var vi fremme på Storesteinen, som egentlig er en liten omvei, siden vi må gå 1,5 km tilbake i morgen, men godt å komme inn, få tatt seg en kattevask og spist seg opp. I kveld ble det lapskaus og vaniljesaus med fruktcoctail, og vi er begge enige om at det gir gode minner til barndommen. Spesielt krangelen om det rosa bæret! Nå skal det slappes av så er vi klar for ny etappe i morgen!

Dag 10 – 10.6.24

Taumevatn – Storesteinen/ Heibergtunet: 7 km

Skrevet av Marius

Vi våknet av oss selv i 8 tiden og da vi gikk ned til kjøkkenet på hytten sto allerede Eric og Jaqueline å lagde kaffe til oss, kanskje vi kunne overtale de til å bli med oss videre på turen? Etter en kopp kaffe og inspeksjon av bein, i det vi var ferdig med inspeksjonen sto våre nye turvenner klar til å forlate oss, det må ha være den etterhvert stramme turlukten vi etterhvert har bygget opp som må ha jaget de avgårde. Vi takket for hyggelig bekjentskap og sendte de av gårde før vi begynte på frokosten, 2 poser havregryn. Hver! Vi hadde kjent på at frokosten i går ikke bar så lenge så vi tenkte at vi måtte kjøre på med noe kraftigere, men 2 poser havregrøt ble i overkant. Vi ble sittende å gulpe litt før alt forsvant ned med litt blåbærsyltetøy. Vi vasket oss ut og var klar til avmarsj kl 1030. Ute var det overskyet, 15 grader og opplett, perfekt turvær. I dag var målet kun å gå de ca 6 km til Heibergtunet, kilometerne gikk raskt, etter flere tyngre dager med motivasjon på hell, gikk alt mye bedre i dag. Terrenget var tørket opp, og myrene ikke like bløt som tidligere og vi var begge enig om at til og med terrenget var lettere i dag (selv om det ikke var det). Været har utrolig stor påvirkning på humør og motivasjon. Med godt humør og god motivasjon svingte vi inn på tunet til Dr.Heiberg (mer om han senere). Vi kastet fra oss sekkene på hytten og løpte de 30 meterne opp forbi hytten for å endelig få mobildekning igjen etter 4 dager uten. Vi ble sittende der oppe i mobildekning land i ca 40 minutter og opprettet kontakt med de hjemme, betalt regninger og oppdatert bloggen. Så var det å komme seg inn i hytta for å prøve å få varme i den, litt kortspill før det var tid for Bengt sin famøse kylling pasta. Jeg tror nok han hadde skremt vekk en hver italiener med den, men for to vestlendinger på tur smakte det himmelsk. 

Heibergtunet er en ganske fasinerende hytte, den er nemlig full av historie om Dr. Heiberg og hans feide med DNT Stavanger fra 1907 og fremover, det er til og med hengt opp et gavebrev fra Vidkun Quisling signert 9.3.1943, fra da Heiberg solgte hele området han eide til NS-regimet, som siden ble overtatt av staten ved statskog og hyttene overført til DNT i 1997. Av det vi forstår eide Heiberg store områder (1 million dekar) og leide de ut til jakt på villrein til den europeiske overklasse, og likte dårlig at byfolk gikk på tur i området hans. Byfolket skremte reinen og gjorde at han tapte penger, dette ville han ha slutt på derfor lagde han falske varder og villedet turfolket i området. På et tidspunkt skal Heiberg vært den største private grunneieren i Norge. Av kjente gjester som har overnattet på Heibergtunet kan det nevnes: Andre Gide, Lord Berndorrf, president Carl Gustav Mannerheim og Bengt Leite kjent fra Tv aksjonen.

Resten av kvelden ble brukt til kortspill, lytting til radio og hvile.

Dag 9 – 9.6.24

Øyjuvsbu – Taumevatn: 22 km

Vi hadde i dag valgt å stå opp kl. 06.00 for å komme oss av gårde tidlig, siden det var meldt dårlig vær ute. Når vi åpnet gardinene snødde det greit ute med våt snø. Litt før 7 hadde vi most i oss de siste av de bløte knekkebrødene og alt var pakket og klart og det så ikke ut som at noen hadde vært i hytten.

Vi startet med å gå et lite stykke oppover til vi traff på veien for så å følge denne i ca. 8 km. På veien stoppet det en bil litt fremfor oss og det kom ut to mennesker som viftet med norsk flagg, plutselig utbryter Marius at «det er jo onkel!». Klokken var ca 8.30 og Tore og Mio (barnebarnet) hadde fulgt med oss på kartet og tatt turen opp for å møte oss. Det ga en skikkelig motivasjonboost i drittværet, og det ble enda bedre da de i tillegg dro frem to lokale øl og sjokolade! Tusen takk!  

Turen etter at vi gikk av veien gikk i blytungt terreng med våt myr, snø, gjørme og et par kryssinger av noen elver som skapte litt hodebry. Det er ikke mye mer å si enn at det tærer litt på bein og hode i dag, og begge hadde litt mørke tanker om turen når vi kom frem til Taumevatn. 

Heldigvis var det folk i hytten når vi kom frem og det var derfor varmt og godt i hytten. Her møtt vi Eric og Jaqueline som var godt kjent i området og vi fikk pratet mye om veivalg videre. Det høres ut som at det er en del snø i noen områder så vi kommer nok til å gjøre et par endringer på ruten. Til middag ble det Vilti med potetmos og Ølen vi fikk ble virkelig nytt.

Ellers må jeg si tusen takk til Jaqueline som ga meg fuktighetskremen sin, det var en av tingene jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med, og som var nødvendig for sprukken hud på beina.

Heldigvis ser værmeldingene noe bedre ut for de kommende dagene og vi har besluttet å ta en kort tur i morgen til Heibergtunet, her går det rykte om et historisk klenodie.