Norge til fots med Marius og Bengt

Otta – Bjørnhollia: 34 km

Skrevet av Bengt

Hviledagen og luksusen var over. Ringeklokken vekket oss kl 07.00 og jeg syntes det var blytungt å stå opp i dag, men når Marius kom seg opp så måtte jeg vel og bare komme meg opp. Vi gikk rett til frokost, her mesket vi oss med det meste Olav Thon kunne tilby av delikatesser før vi avsluttet med en kopp kaffi. Turen gikk så tilbake til rommet hvor vi fikk ordnet det siste og deretter sjekket ut.

Turen begynte med et par km på asfalt ut av Otta sentrum og på veien fikk vi gjenskapt et øyeblikk av Marius i barnehagen(se bilde). Litt lenger fremme gikk asfalten over til en solid grusvei som tok oss oppover og oppover, helt til Mysusæter, hvor vi hadde et lite stopp på Jørgenhuken. Marius ringte til Bjørnhollia for å høre om de hadde rom og mat til oss i natt, heldigvis hadde de det, selv om Marius måtte påpeke at etternavnet sitt hørtes mer voldsomt ut enn det faktisk er. 

Veien fortsatte i 10 km på grusvei til Rondvassbu, helt tydelig at her var det mange i fjellet på alle bilene og syklene som var parkert ved inngangen til Rondane. Etter en kort pause nær Rondvassbu fikk vi i oss lunsj og byttet sko før vi gikk inn på stien til Bjørnhollia. På turen ble det mange historier fra da Marius og Trygve gikk NPL på ski for noen år siden og hvor hardt de hadde risikert livet med pulken i de bratte skråningene det siste stykket. Etter noen timer kunne vi skimte flaggstangen rett under oss og det føltes nesten som å gå på taket til hytten når vi var på vei ned.

Vel nede på hytten så var dette jaggu en nydelig hytte og vi følte oss litt ekstra stolte når mye av hytten var sponset av Sparebankstiftelsen DNB, «dette var kanskje litt av vår innsats gjennom årene» tenkte vi. 

Vi satt oss ned i den nye flotte utsiktsstuen og der sovnet jeg en halvtime før middag, heldigvis var Marius våken og fikk vekket meg tidsnok til en nydelig treretters middag. Her kom vi i prat med noen hyggelig folk på bordet og vi fikk brukt tiden utover kvelden til å snakket om fobier, det viste seg at det var to psykologer på tur, men de har nok møtte andre som er rarere enn oss (håper vi). 

Otta Camping – Otta: 1,5 km

Skrevet av Bengt

I dag har vi hatt hviledag på Otta og redaksjonen har hatt en velfortjent fridag. 

Vi våknet i fornuftig tid, nøt en kopp eller to med kaffe fremover morgenen før vi pakket sakene på campen og satte fart mot Thon Hotel Otta for en mer behagelig dag med myk seng og avslapping. Her satte vi først fra oss bagasjen før vi stakk innom Pillaguri Kafé for litt lunsj før vi måtte ha en runde med shopping av diverse ting. Blant annet var det to stusselige karer som møtte opp på Lindex for å kjøpe damesokker, heldigvis var det 3 for 2, deretter stakk vi på apoteket for å kjøpe 2 for 1 på solkrem.

Etterpå ble det en runde med massasje hos den lokale massasjeshappa (ikke parmassasje dessverre) før vi gikk ut for å se fotball og spise pizza. Etter å ha sittet der en stund dukket Tobi opp (vår tyske Norge på langs venn). Da ble det en ny runde før vi trakk oss tilbake til hotellet for å gjøre litt ompakking og se Frankrike – Portugal. Vi fikk også sagt farvel til Tobi, da det dessverre er lite sannsynlig at vi ser han igjen siden han har noe bedre tid og har andre ruteplaner enn oss, men vi ser frem til reunion neste år.

Randsverk – Otta: 35 km

Skrevet av Marius
Vi våknet tørre og uthvilte, ute hadde det regnet godt gjennom natten. Bengt tok en tur innom butikken på campingen for å kjøpte ferskt brød. Vi fikk i oss frokosten og begynte på utvask av hytten, etter å ha fått godkjent utvasken satt vi av gårde.

Første del av etappen gikk på en fin grusvei så vi hadde på oss lave sko, men mens vi vasket ut av hytten hadde det kommet noen regnbyger og vind kast så begge tok på både netting og ull T-skjorte. Det ble fort kanonvarmt, og etter 2-3 kilometer når vi skulle svinge av veien så ble nettingen fort tatt av og fjellskoene tatt på. Stien vi skulle følge var gravd opp og gjort om til drenering for hytteutbygging så den var noe vanskelig å følge, men vi prøvde etter beste forsøk. Plutselig sto vi inne i en tett skog, men ingen tegn til sti, vi valgte da å lage vår egen sti til vi kom på traktorveien vi skulle følge videre, som heldigvis ikke var mer enn 500 meter unna. Etter noen kilometer på traktorvei/grusvei var det igjen over på sti, denne tydelig merket og godt brukt. Etter å ha gått på den noen hundre meter sa Bengt «ehh vi skal til venstre her», «venstre? Det er jo ikke sti der» så da gikk vi til venstre inn i tett skog og tett skog ble til snaufjell med små stikkete busker. Vi fulgte nålen på GPS-en etter punkt og prikke. Heldigvis traff vi på en sti på vei ned igjen og den førte oss akkurat der vi skulle.

Veien videre gikk på små lokale grusveier som vi mente må ha vært smuglerruter fra gammelt av, de var godt gjengrodd og lite brukt den siste tiden. Som jeg sa til Bengt «ja vi slipper no no unna biler her oppe» like etter kom det en nederlandsk campingbil gjennom skogen, «hva i helvetet? Hva gjør de her oppe?» vi trakk oss godt inn til siden og lot de passere. Etter enda noen kilometer kom vi oss ned til veien som skulle ta oss frem til Otta Camping målet for dagen, her tok vi en kort lunsj før vi skulle gå de siste 13 kilometerene. Vi trøkket på øreproppene og gikk inn i fokus modus, beina begynte å verke de kjenner at de har gått nærmere 70 kilometer på 2 dager. 3 kilometer før campingen tok vi oss en kort pause på autovernet og vi var godt sliten som dere ser på bildet av Bengt under. Vel fremme på campingen begynte Bengt på klesvasken og jeg fikk lånt en sykkel og syklet ned til Otta for å kjøpe mat til oss, det ble to store hamburgere med pommes frites. Resten av kvelden gikk til dusjing og Band of Brothers på iPaden, før tidlig kveld.

Gjendesheim – Randsverk: 36 km

Skrevet av Bengt

Den store planen i dag var å time frokost i forhold til når første båt skulle forlate Gjendesheim, for å få en mest mulig rolig frokost. Så kl 07.45, samtidig som første båt over Gjende gikk satt vi ved frokostbordet og spiste, det var relativt rolig. Etterpå pakket vi og begynte dagens etappe rundt kl 09.00.Dagens etappe er en transportetappe, og vi skulle gå langt på hovedveien mot Randsverk. Totalt ble etappen på 36 km hvorav ca 25 av disse var asfalt og resterende var noen stier/skiløype som gikk langs veien. Det er tydelig at beina har blitt mer herdet Ila turen og at vi har lært noe fra forrige uke, for ingen fikk noen nye sår eller vagler rundt her på kvelden, men kroppen blir mer sliten av disse etappene. Vi delte opp etappen med å ta en kort pause på noen minutter ca hver 5 kilometer, noe vi følte hjalp. Bortsett fra mange turister på veiene var det ikke så mye som skjedde på dagens marsj. 

Rundt kl 17.30 var vi fremme på Randsverk Camping. Etter å ha sjekket inn på hytten fikk vi oss en dusj før vi tok turen på den lokale campingcafen, her ble det burger på meg og elgburger på Marius, siste var visstnok en lokal spesialitet som de var kjent for. Etterpå var vi en tur innom campingcoopen, hvor vi fikk litt påfyll til frokost og småting før vi trakk oss tilbake til hytten for å slappe av og se en episode med Band og Brothers. I morgen blir nok en lang dag før vi skal være på Otta og ha hviledag der fredag. 

Gjendebu – Gjendesheim: 21 km

Skrevet av Marius

Vi våknet til avtalt tid 0700, kledde på oss og gikk mot spisestuen. Da vi kom bort var det 15 minutter til den åpnet, og vi begynte å småprate. Da kom det frem at Bengt hadde sovet svært dårlig i natt da noen på rommet skal ha snorket, litt rart med tanke på at det kun var meg og han på rommet… Vi fikk i oss noen skiver, smurt niste og tatt noen kopper kaffe før vi gikk tilbake til rommet og pakket oss ut. I dag var en av etappene jeg hadde gruet meg litt til, nemlig bukkelæget. Bukkelæget er en bratt fjellside på ca 4-500 høydemeter, og for meg som ikke liker høyder var ikke det noe jeg gledet meg til. Vi ruslet av gårde og etter ca 2 kilometer begynte vi på stigningen, heldigvis var det satt ut kjettinger, men jeg kjente på høyden flere ganger. Etter ca 1 time var vi oppe og i flott lett terreng. Fra platået vi nå sto på kunne en se ned på Gjendevannet med sin fine grønne karakteristiske farge, eller snu seg andre veien og se bort på høye spisse fjell. Like før nedstigningen til Memurubu går stien ut på en fjellrygg, og en for virkelig flott utsikt.

Nedstigningen til Memurubu var bratt og steinete, men vi kom oss ned helskinnet. Vel fremme på Memurubu fikk vi hver vår bolle og en Solo til dessert etter å ha spist opp nisten vi hadde smurt til frokost. Fra Memurubu til Gjendesheim valgte vi å følge vannet, noe som vi begge var enig om var det kjedeligste stykket vi har gått hittil. 12 kilometer med vann på ene siden og en fjellvegg på andre, som jeg sa til Bengt når vi nærmet oss Gjendesheim, «om du spør meg om å gå tilbake tror jeg heller jeg ville ha stukket ut øynene mine». Vel fremme på Gjendesheim fikk vi oss en god varm dusj, Bengt seg en liten høneblund og ikke lenge etter en god 3 retters middag før vi trakk oss tilbake på rommet for litt serie på iPaden.

Fondsbu – Gjendebu: 14 km

Skrevet av Bengt:
I dag var dagen for nok en sen start. Utålmodig som jeg er våknet jeg tidlig og forsøkte å snike meg ut av rommet uten å vekke Marius og Tobias, men samtidig vurderte jeg å sette på Guten Morgen Sunnenshine på full guffe for å få fart på gutta. Men jeg hadde vist vekket de uansett, for ca 20 minutter senere kom begge to tuslende og var klare for dagens første kaffekopp. 

Etter en lang frokost var vi pakket og klare for å gå fra hytten rundt 09.40. Turen begynte fint bortover før vi skulle opp, rett opp, ca 400 høydemeter på 1 km. Her var tydelig Marius godt kledd, for når han åpnet jakkearmen på toppen rant det ut en elv. Turen fortsatte så i fint terreng bortover en liten dal, der dukket det opp noen nye reinsdyr rett ved siden av oss og jeg tror vi og dyrene ble like overrasket. Turen fortsatte så nedover mot Gjendebu og vi kunne se Gjendevannet og Besseggen. Her var det såpass nasjonalromantisk at vi satt oss ned, spiste Freia melkesjokolade og hørte Morgenstemning av Edvard Grieg før vi satte farten det siste stykket til Gjendebu. Gjendebu er forresten den eldste DNT hytten i drift. Her ble det en øl og en cola før vi sa adjø til Tobias som har tenkt seg en litt annen rute enn oss, men vi håper å se han igjen på Otta.

Etter å ha slappet av litt og spilt litt kort var det tid for middag. Her ble vi sittende ved siden av to hyggelige damer, den ene var mor til kokken og den andre hadde gått Norge på langs vinteren 1989. Maten var nydelig med tomatsuppe til forrett, kalvestek til middag og bær til dessert. Etterpå ble det en episode med Clark før leggetid. I morgen er vi klar for fjellklatring opp bukkelægret.

Tyinkrysset – Fondsbu: 24 km

Skrevet av Marius
Vi tok en planlagt sen start, vi tok beslutningen i går om at vi skulle innom Intersport Filefjell som er søndagsåpen før vi gikk videre til Fondsbu, dette da i dag og flere av dagene før Otta kommer til å gå langs vei. Da vi våknet og gikk inn på felleskjøkkenet på det selvbetjente hotellet satt det en annen gjest der og vi ble pratende en del med hun. De var 4 venninner som hadde jobbet sammen tidligere og som hadde sin årlige tur, de hadde vært på en rundtur til, Lærdal og Årdal. Etter en hyggelig prat tok jeg på meg crocksa og spaserte bort til Intersport Filefjell. De lette fjellskoene jeg kjøpte før turen for å gå på asfalt og grus passet ikke lengre, beina virker til å ha hovnet opp til dobbel størrelse, og bare å se på skoene gjør at jeg for vondt. På sportsbutikken fikk jeg eksemplarisk service, samt tak i nye store sko og masse annet utstyr som kan være kjekt å ha.

Klokken 11.30 var vi klare. Vi fulgte bilveien opp til Tyin, hvor vi tok en kort pause for å sjekke beina. Ingen av oss hadde noe å klage på og mine nyinnkjøpte sko fungerte utmerket. Da vi satt der på noen benker kom det et eldre ektepar fra Voss og snakket litt med oss, da vi sa vi skulle til Fondsbu ble vi anbefalt bollene der. Vi trasket videre innover langs Tyin på vei inn til Fondsbu, og underveis fikk vi tatt noen telefoner hjem til venner, familie og bekjente. Etter ca en time langs vannet møtte vi på vår Tyske «kollega» og venn Tobias, han hadde hatt en liten pause og slo følge med oss resten av veien. Vi ble småpratende hele veien til Fondsbu og tiden gikk unna på null komma niks. Vel fremme på Fondsbu var det inn og sikre seg de 3 siste skillingsbollene Solbjørg (DNT bestyreren på Fondsbu) hadde. 

Etter hver sin skillingsbolle fikk vi oss en dusj før det var EM kamp og øl i stuen på Fondsbu før middag. Tobias som aldri har vært på en betjent DNT hytte før var helt fascinert og imponert over hvordan dette fungerte og alt han fikk for de 1100 kr det kostet å bo her. God og mett etter soppsuppe, laks med lokale poteter i safransaus og bløtkake med jordbær satt vi oss inn igjen i stuen for dagens siste EM kamp før sengen kalte. 

Skarvheim – Tyinkrysset: 30 km

Skrevet av Bengt
Vi våknet til avtalt tid kl 07.30, ute blåste det godt og det hadde regnet iløpet av natten. Vi bestemte oss fort for at vi ville ta en litt enklere rute enn den vanlige ruten, men først måtte vi tvinge ned en pakke knekkebrød med pålegg og en tube majones. Etter å ha spist forsøkte vi å rydde og pakke så stille som mulig slik at vi ikke vekket vår samboer for natten.

Rundt kl 09.00 var vi klar for avgang og satt av gårde oppover hovedveien ca 4 km før den svingte inn på en grusvei som gikk nye 7 km oppover før den møtte stien vi skulle inn på. På veien oppover fikk vi endelig sett reinsdyr. Når du går å leser om reinsdyr på alle hyttene i ukesvis så er det kjekt å endelig se de. Det var flere flokker på til sammen ca 100 dyr. Turen fortsatte så inn på stien mot Sulebu som da var ca 10 km unna. Det var steinete, men fint terreng. Endelig kunne vi også se Jotunheimen – den stod som et fjell mot oss, og vi følte oss som Frodo og Sam som skulle til Mordor og kvitte oss med ringen. Men først måtte vi komme oss til Sulebu, det gikk relativt fort unna. 

Fremme på Sulebu kl 14.00 gikk det opp for Sam (Marius) at det var mulig å rekke ølsalget på Tyinkrysset, så vi økte tempoet. Nesten som at vi hadde noen Orker i ryggen. Etter å ha gått gjennom hyttefeltene på Tyin og diskutert hvor alle vi kjenner har hytte så kom vi frem til Jokeren i god tid før ølsalget stengte. Her fikk vi alt vi ønsket og Frodo (Bengt) fikk nye boksere, da de var et heftig hull i en av de andre. Her møtte vi også Gollum (Tobias som også går NPL) igjen, han har gått en annen rute enn oss. Han har foresten ikke forsøkt å stjele ringen enda. 

Alle skulle bo på samme sted, et hyggelig AirBnB som er et slags selvbetjent hotell på en gammel brakkerigg. Her har vi kost oss med EM, pizza, øl, Cola og alle har fått fortelle om sin reise mot Mordor. 

Iungsdalshytta – Skarvheim: 29 km

Skrevet av Marius

Vi bråvåknet begge to kl 00:00, brannalarmen kimte. Jeg rakk hive på meg buksen og skulle til å ta på meg genseren da den plutselig stoppet. Jeg la meg nedpå igjen og prøvde å sove videre, men det tok noe tid å roe ned kroppen og hodet, men det gikk til slutt. Jeg sov frem til Bengt banket på døren klokken 0700. Vi fikk trøkket i oss havregrøten og to kopper kaffe før Bengt gikk ut for å kaste bosset og aldri kom tilbake. Jeg fortsatte med morgenrutinen uten han før naturen kalte. Da jeg gikk ut for å komme til toalettet sto Bengt på gårdsplassen utenfor og snakket med bestyreren. Jeg løp videre og fikk gjort det som hastet mest før jeg spaserte ut på tunet og ble med i praten. Bengt spurte om alt mulig og jeg skjønte fort hva han prøvde på, drøye avgangen…. Etter litt mer småprat klarte jeg å avslutte samtalen og vi fikk pakket sammen og kommet oss av gårde kun 15 minutter etter planen.

Fra bestyreren fra lungsdalshytta hadde vi fått lovnader om svært god sti til Bjordalsbu og Skarvheim. Det begynte veldig bra stien var tørr og fin og svingte seg oppover. Det tok ikke lang tid før flere oppdaget den fine stien, og vi fikk følge av flere sauer, både foran og bak oss. Stien som begynte fint oppover fortsatte, og fortsatte og fortsatte oppover, vi måtte på et tidspunkt stoppe og sjekke kartet, hadde vi funnet stien til himmelen? Ehhh nei på kartet sto det det motsatte Helvetet… ja det føltes litt sånn en evigvarende oppoverbakke. Etter noen høydemeter til viste det seg at det var flere enn oss som hadde havnet der, vi møtte på en par som kunne fortelle om 2 dype vadinger og en forferdelig sti videre. Vi takket for informasjonen og gikk videre enda litt tyngre til sinns. Heldigvis levde ikke stien opp til beskrivelsen til paret vi møtte, det var noe snø og en del ur men det plaget ikke oss. Da vi kom til første vadingen oppdaget vi en snøbro litt lengre inne og vipps var den vadingen borte! Da vi kom inn på stien igjen møtte vi et nytt par, disse hadde ikke vært i helvetet for disse var mye lystigere til sinns og kunne fortelle om gode stier videre og ingen vading. Lettere til sinns fortsatte vi på oppoverbakken og ikke lenge etter var vi på turens høydepunkt (høyeste punktet vi skal gå under Norge på langs)1720 meter over havet. Bengt valgte å feire dette på toppen av en DNT varde(Varden ble ikke skadet). Etter dette var det tid for nedoverbakke ca 2 km til Bjordalsbu. På veien dit klarte jeg å trakke på en stein som ikke var like stabil som jeg trodde, noe som resulterte i et svalestup ned i elven. Hele meg ble våt, men heldigvis var vi på hytten om få kilometer.

Fremme på Bjordalsbu fikk jeg på meg tørre klær, samt begynt å tørke skoene. Vi tok oss en god pause og fikk i oss noen knekkebrød da begge kjente på lavt energinivå. Turen fra Bjordalsbu til Skarvheim gikk radig unna i nedoverbakkene. Vi tok et lite pit stop på Breistøl hvor vi fikk kjøpt Cola og sjokolade før vi losjerte oss inn på Skarvheim. Her fikk vi oss en dusj, lys lapskaus til middag, og fresken til dessert. På hytten var også Hans Erik som hadde gått mye i fjellet og hadde mange artige historier å fortelle, samt var så snill å delte øl med oss.

Av annet så vurderer vi å ta patent på en ny oppfinnelse vi har oppfunnet de siste dagene, det er nemlig når du går med shorts i snø så hopper snøen nedi skoene ganske ofte. Ved å brette sokken utenpå skoen så, vipps er problemet tilnærmet borte. Vi er dog noe usikker på hvordan vi kan tjene penger på denne oppfinnelsen…

Geiterygghytta –  Iungsdalshytta: 28 km

Skrevet av Bengt

Vi våknet godt trøtte, men uthvilte kl 07.30 og gikk rett ned til frokost. Der var vi først inn døren og kunne meske oss med det vi ønsket av ferske egg, nugatti, frukt og alt mulig annet. Etter å ha spist til vi var lei så var det bare å smøre niste for dagen og pakke sekken å komme seg avgårde, men det var enklere sagt enn gjort. Den eneste som kunne ta i mot betalingen hadde stukket av for å kjøre en syk gjest, så vi måtte bare finne oss i å vente litt før vi fikk gjort opp regningen. Alternativet var å stikke av, altså tatt en Clark Olofsson, for de som har sett serien Clark. 

Turen i dag startet som et løp på veddeløpsbanen, ikke vet jeg hva de har puttet i frokosten til Marius, men kunne virkelig begynne å lure. Vi gikk de første 13 km i mye motbakke på under 3 timer, da fremme på Kongshelleren ble det en times pause med matpakken og prat med andre som var der. Der snakket vi med en ny tysker som kunne fortelle at det ble minst en vading i dag også, heldigvis grunt, men langt. Han hadde vadet med skoene og var våt (ja, vi elsker Crocs).

Etter at lunsjen var fortærte satte vi opp farten mot Iungsdalshytta, på veien møtte vi andre som fortalte om nye vadinger. Lite viste de at vi var så lei vading at vi gikk minst 100 hødemeter opp og en god omvei for å finne en plass vi kunne krysse uten vading. De skulle også hilse fra Tobi(som også går Norge på langs) som vi møtte på Ljosland, han ligger en dag foran oss nå.

Vel fremme på hytten kom vi oss fint inn på den selvbetjente hytten, her var det litt tomt i provisjonslageret så Marius gikk bort til hovedhytten og spurte om det var ok om vi fikk kjøpe litt snacks selv om de ikke åpnet for sesongen før i morgen. Det fikk vi vettu, og det ble chips, sjokolade, cola og hver sin øl til og med! Etter å ha tvunget i oss hver sin Gilde turmat så ble det serier og kortspill resten av kvelden!