Norge til fots med Marius og Bengt

Nedalshytta – Storerikvollen: 24 km

Skrevet av Marius

Jeg våknet etter en god natts søvn og var klar for nye kilometer, Bengt derimot som ikke liker å sove like godt som meg hadde ikke sovet like godt. Vi ruslet opp til frokosten og forsynte oss med det vanlige, noen brødskiver, hvitost, spekemat, og om de har det eggesalat, og i dag hadde de eggesalat! Begge tok en stor porsjon på tallerkenen, da vi satt oss ned og tok første tygget merket vi at ørreten fra i går var blandet inn i tillegg til noe eggeskall. Det falt ikke i smak for noen av oss så vi måtte ta en ny runde rundt påleggsbordet. For å sikre at smaken av eggesalaten var borte gikk Bengt for 2 dobbel dobbeltdekkere med nugatti til lunsj og en dessert skive med dobbel nugatti før han sa seg forsynt. Gode og mette satt vi oss i peisestuen for en kopp kaffe og litt planlegging, her fikk vi blant annet booket en hytte via inatur som var litt nærmere Meråker, slik at vi sparer inn en dag.

Vi pakket oss ut og fikk betalt for oppholdet før vi trasket opp den litt for godt tillagte stien mot Storerikvollen. Det var satt opp rekkverk og broer på hver minste myr og stigning, de første kilometerne gikk raskt unna, selv om de inneholdt ca 2-300 høydemeter. Oppe på platået kunne vi se stien vi skulle følge videre, en god og fin sti som ikke er mulig å ikke følge. Terrenget var lett og tempoet var høyt, selv om vi ikke gikk noe særlig på, vi skulle jo «bare» 24 kilometer. Det er tydelig at å gå i Sylan var mer populært enn å gå langs riksveien mellom Alvdal og Tynset, for her traff vi på mange og flere gikk Norge på tvers fra Stjørdal til Nedalshytta. 

Etter en ca 12-14 kilometer tok vi oss en lunsjpause, mest for å slippe å komme på hytten å spise nisten der, for ingen av oss er spesielt sulten når vi går, men det vi kjenner det på er energinivået. Underveis dukket det også opp en video på sosiale medier av oss, vår nye venn Ronald, som også går NPL, hadde filmet oss og gitt oss det flatterende kallenavnet CompeedforSpeed, det medførte høy latter i løypen. Det er forresten bare Bengt som har compeed for tiden…

Vel fremme på hytten ca kl. 15 gikk Bengt for det vanlige Blod cola (cola med sukker), jeg gikk for en barndomsdrikk sprite og vørterøl. Etter at blodsukker og tørst var i balanse sjekket vi inn fikk oss en dusj og rigget oss til på 4 mannsrommet vi hadde fått beskjed om at vi fikk alene. Etter at vi var kommet på plass tok vi 15 minutters egen studier av innsiden av øyelokkene (en powernap). Da vi våknet ruslet vi inni peisstuen hvor Ronald (Norge på langser) satt og drakk kaffe, vi slo av en prat før vi gikk til middag og han skulle videre. Under middagen ble vi kjent med en familie på 3 til 5 (mann, kone, datter og 2 store malamuter) det viste seg at de gikk Norge på tvers og at de var svært friluftinteresserte. Etter mange gode diskusjoner og hyggelig prat gikk vi ut i peisstuen for en heftig kortspill duell der Bengt ble så lei av å tape at han faktisk ble forbannet, litt artig. Da stemningen etter kortspillingen var på sitt laveste stakk vi inn på rommet for å se litt serie på iPaden før legging. 

Stuggudalen – Nedalshytta: 16 km

Skrevet av Bengt

Etter en herlig kveld i går våknet vi av oss selv i dag rundt kl 8 og etter å ha summet oss litt var det klart for frokost. Vertene våre, Ulf og Fridtjof, hadde tydelig vært våkne litt lenger enn oss for når vi kom ut av hytten så var det dekket på til utefrokost med servise og godt med pålegg, de hadde til og med fyrt opp grillen for å steke egg og bacon tidlig på morgenen. For en luksus! Etter å ha fortalt om mine kalde netter i telt, syntes han dette var for gale og lånte meg like godt sin egen. Jeg kan dermed se frem til bedre netter i telt fremover!

Vi hadde avtalt at vi skulle kjøre fra hytten kl. 10, men pga god stemning med frokostbordet kom vi oss ikke avgårde før kl 10.20. Etter en kort biltur opp til der vi ble hentet i går fikk vi sagt farvel til Ulf og igjen takket for gjestfriheten før vi begynte på grusveien opp de 15 km til Nedalshytta. Vi tok etappen i rolig tempo da vi hadde svært god tid, og utenom at det var en godt trafikkert vei så skjedde det lite utenom noen hyggelig nærgående møter med reinsdyr. Marius er så imponert over dyrene og hvor grasiøst de beveger seg i terrenget.

Fremme på hytten har vi stort sett bare slappet av i dag, spilt kort og spist mat. Hytten ligger bare et par km fra svenskegrensen, men da det ikke er noen Systembolag i nærheten valgte vi å bli værende.

Nersjøen – Stuggudalen: 25 km

Skrevet av Marius

Jeg våknet godt uthvilt etter en relativt god nattesøvn i teltet, men for Bengt hadde det ikke vært en god natt. Han hadde nesten ikke sovet, da vi hadde lagt oss hadde teltet vært varmt og etter noen timer så hadde temperaturen falt dramatisk. Bengt som lå med sommer sovepose hadde fått kjenne på dette og måtte finne jervenduken for å prøve å holde på varmen, men uten hell. Vi valgte derfor å slumre i en time etter at vekkerklokken hadde ringt. Da vi sto opp hadde myggen, kleggen og fluene gjort det samme og de satt i forteltet og ventet på oss. Vi kledde på oss inne i teltet og kom oss fort ut, for å unnslippe bitt. Vi ruslet 30 meter bort forbi teltet nede med elven der var det ikke mygg og vi fikk nytt kaffien og frokosten i fred. Vi pakket sammen teltet og kom oss avgårde. Etter ca 1-2 kilometer var vi på grusveien som skulle følge oss nesten hele veien til Stuggudalen. Langs veien skjedde det lite, men kilometerne gikk raskt. Da vi var ca halvveis kunne vi se en benk i det fjerne, og avtalte at der oppe tar vi oss en god pause før vi rusler videre. Like før benken møtte vi på 2 eldre ektepar som ville slå av en prat og hyggelige som vi er svarte vi på alle spørsmålene de hadde, da vi var ferdig pratet med de og skulle opp på benken hadde et tredje ektepar klart å kapre benken, så vi ruslet videre, litt snurt…  

Siste 5-6 kilometerne ned til Stuggudalen var på sti, først flatt så litt bratt ned, og da kom også regnet, heldigvis ikke styrtregn men nok til å bli våt. Vel fremme i Stuggudalen hadde vi avtalt med Ulf (kollega, venn og min tidligere sjef) at han skulle komme å hente oss. Ulf har nemlig en hytte like ved og vi skulle få låne den ene på en betingelse at vi kom inn på middag og såg EM finalen med han, enkle betingelser så vi takket ja. Ulf kjørte oss opp på hyttetunet her fikk vi hilse på sønnen Fritjof og hunnen Bekso før vi fikk omvisning av snøskuteren, brønnen og vinskapet. Det sto ikke på vertskapet til Ulf han hadde redd opp senger til oss og det var både øl, og vin i kjøleskapet i hytten vår. Vi fikk vasket klær og hengt de til tørk og like etter bar det tid for middag, biff, baktpotet og bearnaise. Etter middagen var det på tide å se England bli slått av Spania i EM finalen, ikke resultatet vi hadde håpet på, skuffet gikk vi til sengs i nyoppredd seng.

Røros – sted i skauen(Nersjøen): 35 km

Skrevet av Bengt

En våknet uthvilt og en irritert på nattens gale fugler. Men frokost måtte til, og det ble egg, pannekaker, kaffe og alt annet som følger med. Deretter var det rett på rommet og komme seg avgårde.

Kl 9 var alt betalt og vi satte avsted opp byggefeltet i Røros mot grusveien som skulle ta oss til Glåmos. Det var ca 14 km som gikk ganske så lett i det nydelige sommerværet. Deretter fulgte vi veien et lite stykke før den svingte av inn på en liten traktorvei et par km. Deretter et par km til på vei før vi kom opp på en grusvei som skulle ta oss 10 km opp i fjellet, det var bare et problem. Hvor er broen som skulle være her? Vi diskuterte om vi bare skulle vade over, men kom frem til at vi går litt langs den andre veien og ser om det dukker opp en bro, og jaggu, der var den. Litt lenger fremme fikk vi dagens naturopplevelse. Et stort reinsdyr kom plutselig løpende ut på grusveien, vi stoppet opp og stod helt stille. Den begynte å «jogge» mot oss, før det så ut som den økte farten. Begge stod helt stille og lurte på hva vi skulle gjøre? Ca 15 meter før den hadde løpt oss rett ned svingte den av inn i skogen og forsvant bak oss. Skikkelig artig opplevelse, men vi hadde nok hatt lite å stille opp med om den ville løpe oss ned.

På toppen av grusveien gikk det endelig over til natur igjen, natur helt uten sti. Vi måtte finne vår egen vei opp fjellet og valget var å gå opp til en gammel nedrast og oversvømt gruve mellom noen fjelltopper, før vi svingte nedover fjellet. Vel nede fra fjellet ble det en liten vading nå også, men med fint vær og relativt varmt vann var det nesten bare koselig. Vi bestemte oss så for å sette opp telt like i nærheten, det ble en vask i elven for å få vekk solkremen og deretter middag før vi trakk inn i telte for ly for solen og alle insektene som har fulgt etter oss i dag. Nå ligger vi i teltet og koker med solen steikende på og null vind, så det blir trolig ikke en like kald natt som på Finse.

Hviledag Røros

Skrevet av Bengt

Dagen startet i svært rolig tempo, men vi fikk tilslutt surret oss ned til frokost. Her ble vi sittende helt til frokosten stengte og vi fikk planlagt ruten til Røyrvik og laget handleliste. Etter en kort tur på rommet stakk vi ut og fikk handlet mer mat (middager, frokoster og diverse annet) og tok oss en tur på jordbærpikene for smoothie og belgisk vaffel.

Deretter ble det mer avslapping på rommet før vi benyttet oss av spafasilitetene til hotellet, det ble luksuriøs restitusjon med basseng, badstu, boblebad og kuldepytt. Kuldepytten var faktisk på linje med vadingen i Ryfylke..

På kvelden ble det middag på amerikansk diner, da vertshuset dessverre hadde det for travelt for to bomser som ikke så ut som de kunne betale for seg. Etterpå ble det noen telefoner hjem før sjokolade og serie ventet før leggetid, men Røros by var ikke klar for å sove og natten gikk med til å høre på livet ute, togene og de lokale rånerne. God natt..

Hummelfjell camping – Røros: 22 km

Skrevet av Marius

Jeg våknet kl 0815 og da jeg kom inn i stuen hadde Bengt allerede fått i seg første kopp med kaffi, samt fått med seg enda en fugl prøve å fly inn stuevinduet. Vi begynte på morgenrutinene, men ble fort enig om at å reise herfra før 10 ikke var noe stort poeng. Vi brukte derfor god tid på morgenkaffen og frokosten før vi begynte å rydde oss ut. Vel klokken 10 var vi ferdig og ruslet ned til camping resepsjonen for å levere inn nøklene til huset vi hadde leid. Ekteparet som drev campingen var i det snakkesalige hjørnet og det var Bengt og, men etter 10-15 min med prating var vi på vei mot Røros.

Vi fulgte en fin grusvei hele veien til Os, her tok vi en kort stopp for å kjøle oss ned med en is og en Fanta. Solen stekte godt på i dag og vi kunne knapt se skyer i det fjerne. Etter den korte stoppen var det ca 3-4 kilometer langs den relativt trafikkerte riksveien inn mot Røros, og da vi endelig gikk av den var det ikke en meter for tidlig. Flere av bilene og lastebilene som hadde passert oss svingte knapt ut for oss og vi opplevde flere nærgående situasjoner. Etter å ha svingt av veien var vi igjen på en rolig fin grusvei som vi hadde helt for oss selv, og denne ledet oss helt inn til Røros. Vel fremme på Røros sjekket vi inn på Bergstadens spa hotell, hvor vi skal ha en hviledag. Etter en dusj og en liten powernap gikk vi opp hovedgaten til en restaurant hvor vi hadde avtalt å spise middag med Ronald som også går Norge på langs, ikke lenge etter vi hadde satt oss ned kom enda et par inn som går Norge på langs (vandretroll). Vi ble sittende her å ta noen øl og prate om utfordringer, planer, utstyr, veien videre og artige historier til restauranten stengte før vi spankulerte tilbake til hotellet og tok kveld.

Tynset – Hummelfjell camping: 32 km

Skrevet av Bengt

Vi våknet litt før alarmklokken. Råningen begynner hvis nok tidlig på Tynset, antar det er Åge og Sambandet som er heltene i området her. Vi begynte ganske raskt på dagens vanlige ærend, kaffe, frokost, fasiliteter og pakking og var ute av campen litt over kl 9.

Dagens etappe gikk først 22 km på vei til Tolga, her ble det stopp innom Coop Prix. Her ringte Marius og fikk valget mellom enkel hytte eller leilighet, det var ikke store forskjellen i pris og leiligheten hadde dusj, så det ble leilighet. Etterpå ble det handling til middag, før Marius fikk fylt på drikkeflasken sin på personalrommet. Hun syntes nok synd i han som stod å prøvde å fylle på i en liten vask ved inngangspartiet.

Deretter bar det avsted igjen de neste 10 km frem mot campingen. Heldigvis avtok regnet litt. Etter ca 4 km gikk vi av veien og ned på en grus/traktorvei et lite stykke før vi skulle krysse toglinjen. Vi stoppet, lyttet og så etter tog, men ingen i sikte så da var det bare å krysse. Her kom vi til en gigantisk hengebro, merkelige greier. Hva kan denne ha blitt brukt til? De siste 3 km gikk langs en veldig trafikkert vei og vi talte 112 biler på det lille stykket til campen.

På campen så hev vi av sekkene og så inn vinduet i resepsjonen, der satt en eldre dame å sov. Vell inne satt også ektemannen og sov. Etter å ha vekket de fikk vi forklart hvor vi skulle bo, det viste seg å ikke være en leilighet, men en enebolig – og det til prisen av en enkel hytte! Helt konge! Vel inne i huset så var det som en reise tilbake i tid. Huset har god standard, men en tydelig eldre stil og vi begynte å lure om utleierne hadde leid ut sitt eget hus og sover i resepsjonen. Litt underholdning fikk vi også, først en liten kanin som satt utenfor vinduet og etterpå en fugl som krasjet rett i vinduet, ristet litt av seg og fløy videre. Resten av kvelden gikk til å spise spaghetti og kjøttdeig, slappe av og se siste semifinalen i EM.

Alvdal – Tynset: 25 km

Skrevet av Marius
Vi hadde vekkerklokken på 08.30 i dag da Bengt hadde bestilt seg legetime kl 09.15 for å få en second opinion på foten, som han har slitt en del med de siste dagene. Heldigvis ble vi vekket mye tidligere av 3 snekkere som skulle jobbe på huset vi sov i, de hadde funnet ut at sagene og hammerene fungerte best utenfor soveromsvinduet vårt kl 7 på morgenen. Vi prøvde å ignorere de i ca 30 minutter, men så måtte vi gi tapt. Det ble derfor noen store kopper kaffe før vi startet på dagen. Etter Bengt hadde fått sjekket ut foten via legetime på mobilen var det tid for frokost og utrydding. I går hadde vi falt ned på at vi tar transportetappe til Røros(mye gåing langs vei), store mygg, myr og vått terreng var det som ventet oss hvis ikke (i følge folk vi har møtt på veien), i tillegg ser det ut til at det skal komme en del regn fremover. Vi falt derfor ned på dette valget, det gir oss også bedre tid lengre nord til å nyte naturen, da vi begynner å kjenne på at sluttdatoen for turen kommer nærmere og nærmere (fortsatt  2 mnd igjen). Vi ble derfor gående langs den litt rolige lokalveien med kun en håndfull biler som passerte oss.

Dagen i dag ble virkelig fin, lett bris, sol kun avbrutt av små skyer. Vi nøt tiden i dag, og det fikk oss til å reflektere litt også, vi trengte ikke stresse i dag for for vi skulle bare gå 25 kilometer. Bare 25 kilometer, en rar tanke egentlig, for 25 kilometer var ganske langt å gå for bare 3-4 uker siden, og nå har det blitt til bare… et godt tegn med tanke på at kroppen og formen begynner å bli bra, vi har helt sluttet å tenke på at vi går med sekk, som veier 17-18 kg. 

Etter ca 15 kilometer var vi begge helt tom for vann og var på desperat jakt etter en elv som virket ren eller noen som var hjemme, solen kokte oss godt i varmen. Heldigvis i det vi svingte av bilveien for å følge skogsveien inn til Tynset de siste 10 km ble vi tilsnakket av en hyggelig mann i et hus, han kunne anbefale skogsveien og lot oss fylle opp vannflaskene våre, Heeerlig! På skogsveien var perfekt, vi fikk litt skygge fra trærne og det kom en kald bris fra skogen, i tillegg var underlaget fast, men mykt slik at beina ikke fikk like hard juling som på asfalten. Vel fremme på Tynset gikk vi rett til Tynset Camping for å sjekke inn på vår forhåndsbestilte hytte, her fikk vi oss en dusj før apotek og det obligatoriske wilson bilde skulle tas. Etter dette var unnagjort ble det middag på den lokale thai restauranten og litt handling før regnet kom styrtende ned og vi søkte ly i vår enkle hytte. Resten av kvelden ble det avslapping og EM kampen Spania – Frankrike.

Breisjøseter – Alvdal: 35 km

Skrevet av Bengt 

Beskjeden i går var at frokost ikke var før kl 08.30, så vi våknet litt før 8 for pakke sekkene og gjøre oss så klare vi kunne før frokost. Vi sto utålmodige å ventet foran døren til spisesalen når den åpnet, her fikk vi i oss en god frokost før vi pakket ferdig og fikk unnagjort resten av morgenrutinen før vi satte fart 09.20.

Dagens etappe begynte med litt regn, men det ga seg heldigvis raskt. Turen gikk først  12 km på sti gjennom et landskap som minner mer om det skotske høylandet enn den norske fjellheimen. Etter at vi var ferdig med stien kom vi inn på en sykt lang grusvei som gikk i rundt 18 km, stort sett nedover. På veien møtte vi noen kuer og en jente som satt midt i veien. Hun hadde gått fra Sverige gjennom Femunden og var på vei til Vinjerock og etterpå skulle hun ende opp i Stryn. 

Vel nede fra grusveien var det 5 km inn til Alvdal hvor vi skulle overnatte på samme sted som Marius og Trygve hadde overnattet sist. Vel fremme fikk vi oppgradert oss fra enkel hytte til leilighet, litt nærmere fasilitetene. Det ble så en tur til den lokale bensinstasjonen hvor vi fikk hver vår Alvdalburger, denne går det vist gjetord om i området. Etterpå var vi på lokalbutikken og fikk oss frokost og snacks til kvelden. Etter en dusj har Marius fått postet de siste innleggene og vi har bestemt oss for å ta raskeste rute mot Røros, litt for å spare på bena mine som verker litt for tiden. Resten av kvelden går med til å spise snacksen og se litt Band Of Brothers. 

Bjørnhollia – Breisjøseter: 25 km

Skrevet av Marius

Vekkerklokken ringte 07:45 og vi trakk inn i den nye peisstuen, hvor det var satt frem kaffe og sjokolade før frokosten var klar. Vi tok oss en kopp kaffe og nøt stillheten og utsikten før frokosten åpnet. Inne i frokostsalen hadde de satt frem alt mulig av pålegg av fineste sort, samt nybakt brød, egg og bacon, de hadde til og med H-Melk! Etter frokosten svingte vi innom væroversikten de hadde hengt opp, regn regn regn, vi tok raskt en beslutning om å ta en ny kopp kaffe i peisstuen i håp om at været skulle lette.

Like etter at vi hadde satt oss fikk vi besøk av to hyggelige damer som vi hadde sittet sammen under middagen med. Vi småsnakket litt og det viste seg at de var fra Farsund og kjente Inge som jeg har vært i militæret med og de skulle på bakgårdsfesten hans i Farsund til helgen. Ikke lenge etter kom de to psykologene fra dagen før som enda ikke hadde konkludert på en diagnose på oss. De fire ble sittende å se på været og konkluderte med at ja vi tar en natt til her på Bjørnhollia. Meg og Bengt så på hverandre, skal vi og ta en ekstra natt her? Den middagen og den frokosten? Kanskje DNT sin fineste hytte? Hmmm, vi hadde større mål i sikte, så vi ble enig om å slappe av til kl 10 for så å hive på oss og komme oss avgårde, og sånn ble det.

I det vi var påkledd og klare lysnet det og regnet forsvant, det var nesten som om det var opphold der vi gikk, og regn rundt oss. Vi ruslet de ca 5 kilometerne ned til veien, der vi ble overrasket over at på parkeringen til Bjørnhollia, då var det en stor kiosk og toalett. Kunne denne DNT hytten bli bedre? Vi stakk innom kiosken og kjøpte oss en solo til lunsjen, byttet om til joggesko og fortsatte oppover langs veien.

På bilveien oppover ble vi møtt av mange hilsende biler og smil, vi følte oss med en gang som noen kule eventyrere som var ute på tokt, og som gikk på en bilvei… Etter ca 7 kilometer på veien svingte vi av og fortsatte langs en grusvei hvor vi tok lunsj og byttet om til fjellsko. Lunsjen ble av det korte slaget vi var nemelig blitt omringet uten at vi hadde oppdaget det. Vi hadde satt oss ned og spist blandt 1000 mygg og fluer, og vi som hadde tenkt at vi skulle ha lunsj hadde nå blitt til deres lunsj… Vi hev på oss sko og sekk og kom oss opp i høyden, Bengt talte 12 store fluer og 4 mygg på regntrekket på sekken på vei vekk fra lunsjplassen, ikke rart sekken var tungt tenkte jeg… Vi fulgte grusveien videre og etter ikke lenge kunne vi skimte en hytte i det fjerne, men dessverre var regnbygene nærmere.
Vi fikk oss en god regnskyll over oss de siste 40 minuttene. Vel fremme på Breisjøseter ble vi møtt av deres Administrerende direktør, en liten jente på 8-9år. Da vi spurte om hun hadde ledig rom, svarte hun kontant «Rom 9!». «Hvor er det da» spurte jeg, det resulterte i en detaljert omvisning av hele hytten, her er dusj og tørkerom, her er spisesal, her er toalettet og her er rommet deres. Hun stoppet opp i døren og så nøye og strengt på oss «ehhm har dere lakenpose eller sovepose med dere?» vi nikket og hun smilte og sa «Bra for ellers må dere leie sengetøy av meg». Hun forlot oss og vi gjorde oss til rette på rommet vårt, og gikk ned for en varm dusj. Like etter var det klart for middag, der vi fikk æren av å sitte med en fra DNT som hadde ansvar for området og vi fikk gode innspill til hytter og turer fremover. Etter middagen gikk vi tilbake på rommet vårt for litt avslapping og Band of Brothers på iPaden.