Norge til fots med Marius og Bengt

Eikerapen – Ljosland: 32 km.

Dagen startet litt roligere enn først planlagt. Vi var bare 4 gjester på hotellet denne morgenen så da skjedde alt i et roligere tempo, og hestene måtte få mat før gjestene.

Ca kl. 08.45 var sekkene pakket og vi tok farvel med vertene på Eikerapen og satte kursen mot første delmål for dagen som var Kyrkjebygda ca 11 km nordover. Her skjedde det fint lite på veien.

Vel fremme i Kyrkjebygda var vi innom den lokale Pirxen og fikk påfyll av mat og gjort noen små skift da været så an til å slå om. Her ble vi tilbudt skyss til Ljosland av en lokal kar, men takket høflig nei, selv om føttene skrek etter litt hvile. Vi fikk også ringt og booket oss overnatting på Ljosland Fjellstove, så lenge vi kunne klare oss selv, de er nemlig sommerstengt for øyeblikket. 

Herfra så var det en lang etappe på ca 21 km til Ljosland, fortsatt på knallhard asfalt. Det skjedde også fint lite på denne etappen, men veien begynte å gå mer oppover, det var færre biler på veien og naturen ble en smule villere. Da stigningen begynte tittet også solen frem og i frykt for å bli kokt levende vrengte Marius av seg regntøyet og fikk på seg lettere klær. Det å gå på asfalt er tungt for såre bein, heldigvis var det en fin skulder på siden av veien store deler av de 21 km som var av sand/grus og dette var et fantastisk avbrekk fra den harde asfalten.

Rundt kl 17.00 var vi endelig fremme på Ljosland og fant rommet vårt. Etter å ha gjort noen mindre utbedringer på føtter og forsøkt å komme oss inn i den selvbetjente lokalbutikken så var det samling i stuen. Her møtte vi to andre karer som også går Norge på langs, og som vi har fulgt med på Instagram. Ene fra Tyskland og andre fra Bryne. Her fikk vi pratet om motivasjon for turen, veivalg hittil, fremover og snøforhold på fjellet. Etter en øl hver trakk alle seg tilbake til rommene og vi endte opp med å se ferdig fotballkampen mellom Norge og Kosovo, samt gjøre nye utbedringer på føtter og tær.

Vi ble fort enige om at vi tar hviledagen en dag tidligere enn planlagt så morgendagen blir en rolig dag på alle måter, hvor vi håper at blemmer og sår gror slik at neste etappe opp i fjellet blir en hyggeligere opplevelse.

Eiken – Eikerapen: 15 km

Dagen i dag har vært en dans på roser, roser med ekstra mange torner. Vi startet dagen med å stokke oss ned trappen i hytten vi leide, kroppen føles fin, men beina…. De bærer tydelig preg av at de ikke er vant til å gå lange strekk på asfalt med 15-20 kg på ryggen.  Til frokost begynte vi med opptelling av blemmer, Bengt stakk av med en knusende seier med sine 9 mot mine 5. Planen var å gå til Knaben i dag, ca 30 km unna. Vi ble relativt fort enig om at en noe roligere etappe i dag hadde gjort seg, vi valgte derfor å sikte oss inn på Eikerapen gjestegård. Her hadde meg og Trygve bodd da vi gikk i 2020 og fått fantastisk service og gjestegården var kun 15 km unna. Bengt var rask å bestille overnatting i frykt for at de ble fullbooket, så da var planen for dagen klar. Vi hinket oss avgårde og tok en rask pitstop innom butikken for å kjøpe ny ladning med Compeed, før vi siktet oss inn på Eikerapen.

Fra butikken var det en kraftig stigning opp en grusvei, 400 høydemeter skulle forseres på 3-4 km. Dette gikk relativt greit og beina glemte etterhvert at de var dekket i blemmer. Da vi var ferdig med oppoverbakkene, begynte vi på nedstigningen og beina kom plutselig på alle blemmene de hadde, pluss noen ekstra. Heldigvis var store deler av turen i dag på grusvei og i skog, noe som opplevdes som mer skånsomt enn asfalt.

Kl 1330 svingte vi inn på tunet til Eikerapen gjestegård, i det vi var kommet inn dørene på gjestegården kom regnet, kraftig nedbør. Vi spurte hotellsjefen om de ventet mange gjester i dag, «ehhmm nei kun dere», bookingen til Bengt var dermed helt unødvendig, eller? Den sikret oss i det minste suiten.

Etter en dusj og en god powernap var det tid for middag med dessert før litt idiot (kortspill) og blemmepleie, regnet plasket fortsatt utenfor. I morgen ser vi frem til hele 32 km på asfalt til Ljosland, vi krysser fingrene for at beina har restituert seg og at blemmene er borte når vi våkner i morgen.🤞

Kvås – Eiken: 30 km

Endelig kom den frykta dag nr 3. Den lange dagen på asfalt.

Vi sov lenge, helt frem til 07.45, før vi begynte å gjøre klar bein, sekk og bygge opp psyken for det harde underlaget som ventet oss på veien til Eiken. Men før vi kunne sette avsted måtte vi gå noen hundre meter tilbake for å kjøpe litt frokost på den lokale matbutikken på Kvås.

I dag hadde vi bestemt oss for å ta litt flere pauser enn dagen før for å lufte bein og nyte sola. Første stop ble på parkeringsplassen på Villakssenteret, uten at vi lærte noe mer om villaksen av den grunn. Men Marius fikk fram 5-åringen i seg med et bilde i gapestokken.

Etter dette var det vandring til Snartemo, ca. 12 km fra Kvås. Her ble det en ny pause og vi traff et hyggelig dansk par som spanderte hver sin brus på to slitne karer. Tusen takk!

Deretter gikk ferden videre langs veikanten, og det var ganske mange ganger i dag jeg gikk å tenkte på hvor praktisk det faktisk er med bil. 18 km med bil er 15 minutter, men 3 timer og 49 minutter å gå.

Neste stopp var Birkeland. Her ble det et stopp på jokeren hvor vi kjøpte brødskiver med nugatti og en cola, samt påfyll av gnagsårplaster og sportsteip før vi tok fatt på de siste 11 km til Eiken.

Det har egentlig skjedd ganske lite i dag, men høydepunktene på etappen må ha vært når Marius plutselig begynte å danse mitt på veien eller når han ga meg den ene øreproppen og det ble allsang av The Highwayman det siste stykke.

I morgen er det nye 15 km på vei før vi ENDELIG skal ut å gå i naturen, men først må vi bare pleie et hav av blemmer og roe ned beina godt!

Spangereid – Moi: 32 km

Dagen begynte veldig bra med hotellfrokost, før vi begynte på dagens etappe. Dette er en av etappene jeg har fryktet mest, utenom etappen som kommer etter denne. Å gå på asfalt med tung sekk er en brutal øvelse for beina. Dagen begynte behagelig kl 0945 med 20 grader og sol, og ikke en sky på himmelen. Jeg mimret tilbake til da meg og Trygve gikk her i desember 2020 og de første kilometerne gikk fort. Ca 6-7 km før kom til Lyngdal møtte vi på en hinsides bakke, den var nok ikke mer enn 1-2 km lang og 200 høydemeter men nå var klokken 12 og temperaturen hadde steget betraktelig, noe som gjorde stigningen verre enn den var. Etter å ha kommet oss opp var det bare 3-4 km til Lyngdal hvor vi hadde planer om å ta en god lunsj. Her gikk vi begge for en klassisk burger og satt oss i det som må ha vært Lyngdals mest trafikkerte gate. 

Vi fikk også sjekket beina her og begge kunne konstanterer blemmer på begge bein, men ikke så gale. Vi tapet opp beina og fortsatte. Opp gjennom dalen fra Lyngdal må være noe av det kjedeligste terrenget som er, bratte fjellsider på begge sider av veien og stekende sol i nakken. Vi kjente begge at blemmene ble større og større og gangen ble dårligere og dårligere for å prøve å bøte på smertene. Etter 32 lange kilometer valgte vi å gi oss for dagen og legge oss inn på Kvåstunet hvor vi fikk praiet til oss hver sin cola før vi fikk beskjed om at de ikke serverte mat etter kl 17.  Verten sa noe hånlig «det blir vel real turmat på dere gutter» og «Norge på langs? Og det fine været ligger dere ikke i telt?». Vi er her for komfort ikke for å pine oss selv, vi rev nøkkelen ut av hånden på han og ringte pizzabakeren og ba de levere. 

Resten av kvelden poppet vi blemmer og lå med beina høyt.

NB! Om du lurer på hvor vi er nå, kan du klikke på menyen oppe og klikke på linken, da vil du se vår posisjon og ruten vi har gått.

Bergen – Lindesnes – Spangereid
Endelig var dagen kommet, etter måneder med planlegging og forventninger. Men allerede kvelden før avreise var planer begynt å skifte. Meldinger om lynstorm på Lista gjorde at vi heller måtte fly til Stavanger og derfra komme oss med buss eller tog nærmere Lindesnes, mindre justeringer, det fiksa vi. Vi sendte utallige meldinger til alle bekjente i Stavangerregionen om de kunne bistå med transport fra Sola til Stavanger sentrum. Tidsvinduet mellom landing og tog evt buss var knapp, men alle vi kjente hadde andre oppdrag, eller var på hytten så vi var innstilt på å løpe i det vi traff bakken i Stavanger.

Bybanen gikk mot Flesland og etter litt var piloten vår Torstein og fly klart for takeoff. Første etappe skulle gå med et småfly (plass til 4 pers) til Stavanger. Men kort tid etter takeoff merket vi at Yr, Storm og andre meldingstjenester ikke hadde helt kontroll. Rett etter at vi passerte Stord møtte vi en vegg av skyer og det mest ansvarlige var da å snu og sette snuten mot Bergen igjen. Sikkerhet først.

Vi måtte snu oss rundt og var begynt å jakte etter leiebil fra Flesland, men heldigvis så hadde vi en oppmerksom venn på Sørlandet som så at det gikk et rutefly med Widerøe til Kristiansand om en time, og at der var ledig plass. Vi hoppet på tilbudet og ferden gikk igjen mot sydligere strøk. Vi landet på Kjelvik kl 15.10 og plutselig var vi i rute igjen.

På flyplassen ble vi hentet av Lucia og Pedro som gjennom de siste 12-15 timene hadde fått svært mange kontrameldinger på hvor vi kom til å ende opp, fra Lista til Snartmo, til Lyngbø terminal og Kjelvik. Heldigvis var det bare god stemning.

Turen gikk så med bil til Lindesnes og endelig stod vi på startstreken, klar for å begynne reisen nordover.

Kl. 17.15 begynte første etappe med ca 12 km fra Lindesnes fyr til Spangereid. Her ble det hamburger, en øl, litt smågodt og en herlig Champions League finale som gikk akkurat som håpet, med Real Madrid seier, selv om det i første omgang trolig ble brukt ord og utrykk som trolig ikke er spesielt populære blant sørlansfolket – men det blir heldigvis en fredelig tur i dag med godt humør.

Nå venter vi på frokost og gjør oss klar for en lenger etappe på asfalt.

Første innsjekk fra Bengt og Marius.

Som noen vet og kanskje andre ikke vet så har jeg og Bengt satt oss som mål å gå Norge på langs sommeren 2024.  Datoen for avreise er satt, permisjon og ferie fra arbeidsgiver er innvilget (tror vi). 1 juni setter vi snuten mot Lindesnes for så å snu 180 grader og gå den lange motbakken (2 712,4 km og 53 663 høydemeter) til Nordkapp.

Bengt på Rundemanen 10. mars på en av våre treningsturer med sekk

Forberedelsene frem til nå har gått i å gå turer med sekk og utallige turer til Ulriken, samt fråtsing i god mat da de neste 3 måneder vil hovedsakelig bestå av hermetikk på DNT hytter og real turmat, noe ingen av oss er spesielt glad i, men kanskje vi kommer til å bli glad i!?

Plan nr.1 1. juni er å få vår kollega Torstein til å fly oss fra Bergen til Lista flyplass for så å bli kjørt ut til startpunktet, for så å få gått noen kilometer første dag før Champions League finalen sparkes i gang. Utfallet i finalen vil kunne ha stor innvirkning på resten av turen da Bengt er Real Madrid fan og langsint, mens jeg tar noe lettere på utfallet.

Plan nr.2 om været blir dårlig eller om vi for utfordringer med å skaffe fly så må vi lage en plan for å komme oss til Lindesnes.

De siste ukene har vi studert snøkart, og ser at de ukers varme har gjort et solid innhogg i snømengdene i fjellet, men vi er fortsatt spent på hva som venter oss når vi kommer opp i høyden. Vi har laget flere alternative ruter for å komme oss opp og over Ryfylkeheiene og Hardangervidda, vi regner med at når Hardangervidda er passert så skal vi være ferdig med snø på denne turen.

Nå går vi inn i siste uken med arbeid før avreise og gleder oss til å endelig begynne.   Følg oss gjerne her på nettet og/eller på Instagram.