Norge til fots med Marius og Bengt

Bleskestadmoen – Holmavatnhytta: 16 km

Skrevet av Bengt
Vi hadde vurdert litt frem og tilbake om vi skulle ta en hviledag på Bleskestadmoen, men etter å ha kommet tidlig frem dagen før og funnet ut at det var svært lite å gjøre på her så valgte vi å gå videre mot Holmavatnhytta i dag.

Dagen startet i veldig rolig tempo og vi fikk nytt både kaffi og frokost før det banket på døren kl 09.00. Der stod våre nye venner for å si hade og ønske oss god tur videre. Fantastisk hyggelig gjeng som ga mye nye motivasjon og er god brudd i de ellers så like dagene. 

Rundt kl 10.00 hadde vi vasket oss ut og sekkene stod klare. Vi begynte i lett terreng med skog og myr før det bar opp i fjellene. Det begynte å blåse godt opp etterhvert og når vi var ca. halvveis på turen stod vi på toppen av en demning, da begynte vi å kjenne at værmeldingen kom til å slå inn. Litt etter demningen fikk vi en veldig hyggelig overraskelse. Våre venner fra dagene før hadde satt igjen to bokser med øl til oss der vi skulle hver vår retning – Marius (som hadde spøkt med at han trodde det kom til å skje) ble hoppende glad for overraskelsen. Om noen av dere leser dette her så tusen takk, igjen!

Terrenget var mye likt som tidligere, så det er lite å skrive om her i dag, bortsett fra at det her også var mye snø. Den siste timen blåste det rundt 54 km/t og vindkastene veltet oss nesten, så det var godt å komme frem til hytten. Vi så at det var folk i hytten på litt avstand, og vi tenkte at der er det nok godt og varmt, så feil kunne vi ta. De hadde ikke fyrt spesielt hardt og hytten var som en sil når det kom til den kraftige vinden, og flammene i peisen sluknet nesten av vinden ute.. 

Resten av kvelden gikk med til å spise pannekaker og nudler, spille kort og se på resten av serien vår. I morgen bærer det videre til Haukeliseter og en hviledag der.

Jonstøl – Bleskestadmoen: 12 km

Skrevet av Marius
Jeg våknet som avtalt i 9 tiden, og da var allerede Bengt våken og hadde vært det i noen timer. Gjengen som kom i går kveld var også akkurat våknet og på vei inn i stuen.  Vi slo av en prat med de, og det viste seg å være en kompisgjeng fra Bærum som de siste 6 årene hadde reist landet rundt på en årlig hytte til hytte tur. I år hadde valget falt ned på jonstøl – beskestadmoen – kvanndal. Etter litt mer småprat var det tid for frokost, og i det vi var halvveis startet det som må være Norges mest effektive vaskebyrå. De 6 kameratene danset rundt oss med kost, mopp og oppvaskhansker og vipps var hytten ferdig vasket og ryddet. Like etter sto de klare med sekk utenfor og vinket hadet til oss, vi var da på siste knekkebrødet… vi ryddet opp etter oss og pakket sammen før vi hev oss inn på stien vi også. Den første kilometeren gikk på sti gjennom skogen før vi kom ut på en grusvei vi skulle følge i ca 2 kilometer. Nede på veien fikk vi igjen følge av noen sauer, det er vel kanskje det dyret vi har sett mest av til nå på turen. Etter vi gikk av veien snirklet stien seg oppover langs dalen, med noen flotte setrer langs den. Vi tok en kort stopp på den ene der vi fikk i oss litt ferskt fjellvann før vi ruslet videre. Kompisgjengen som gikk før oss så vi lite til, ikke et spor i myrer eller andre steder, vi begynte å lure om de hadde valgt en annen vei opp eller valgt å kjøre til en annen hytte. Da vi rundet en sving satt de plutselig der, de hadde prøvd fiskelykken, men uten hell. De lurte på hva våre middagsplaner var og inviterte oss på viltgryte, noe vi takket ja til. Det var tross alt over en uke siden vi hadde smakt noe utenfor DNT sitt proviantlager. Vi gikk på videre med ny motivasjon, da vi snudde oss så vi at kompisgjengen hadde tatt opp kampen, de kom nemlig i full jogg bak oss i oppoverbakkene. Vi durte på videre i vårt tempo og ikke lenge etter var vi på hytten. Da vi kom frem bestemte vi oss for å søke tilflukt i nødbuen, da dette ville sikre oss litt mer ro og at kompisgjengen fikk litt mer frie tøyler. Godt innlosjert i nødbuen, som var et stort hus med stue og kjøkken lagde vi oss pannekaker til lunsj og tok et slag med mesterquiz. Jeg tok meg en liten powernap og plutselig var det tid for middag hos naboen. De inviterte på viltgryte og endeløse mengder med vin og mintu.

Viltgryte smakte himmelsk, men som en sa «himmelsk her, hjemme, helt ok». 

Etter noen timer med gode historier om buffalo sko på diskotek i Danmark og bildevisning fra dagens badeøkt takket vi for oss og trakk oss tilbake til nødbuen vår og tok kveld.

Hovatn – Jonstølen: 35 km

Skrevet av Bengt
Heldigvis hadde Marius kommet litt til hektene i går kveld og vi bestemte oss for at dagen i dag skulle bli en litt lenger etappe for å ta igjen litt av det tapte, men vi viste at dersom formen ikke var helt på topp så kunne vi stoppe etter ca. 18 km.

Vi stod opp kl. 05:45. Ute var det lett tåke og det lå et melisdryss av snø. Ikke helt som håpet, men det lysnet fort. Vi tvang i oss en hel pakke knekkebrød og store mengder pålegg, før vi pakket sekkene og var klar for avgang kl. 07.30.

Første delen av etappen gikk veldig fint, altså de 9 km til Vassdalstjørn, hvor vi egentlig skulle overnatte dagen før. Her stakk vi innom, drakk en solbærtoddy og benyttet fasilitetene før vi gikk videre. 

Mot Krossvatn ble terrenget noe kjipere, med litt mer snø i løypen, men det gikk forholdsvis fint. Vell fremme på Krossvatn hadde vi gått 18 km og klokken var bare 14.00, så vi bestemte oss for middag/lunsjpause her hvor vi tvang i oss hver vår brune lapskaus. Matlysten var ikke helt tilbake enda og det var litt oppgulp, men det gikk ned. Kl. 15.00 satte vi kursen videre de siste 18 km for dagen mot Jonstølen. Dette skulle være et fint terreng, men.. Det ble uansett litt underholdende på turen, med et innslag av panikk. Jeg skulle hoppe over en liten elv, og plutselig var det ikke musikk på øret lenger, og telefonen var ikke i jakkelommen. Faen, telefonen hadde havnet i elven. Etter et par småstressa sekunder etter fant vi den, like hel og heldigvis ikke tatt skade av vannet eller forsvunnet nedover elven.

Stort sett hele turen mot Jonstøl gikk i snø. Bortover i snø, oppover i snø og nedover i snø. Det ble svært krevende, men heldigvis ble været bare finere og finere. Når vi endelig stod på toppen av Kyrkjeskaret og det kun var 5 km nedover igjen til hytten, så tror jeg begge kjente på en stor lettelse. Turen nedover gikk raskt unna og kl 20.15 var vi endelig fremme på Jonstølen. Overlykkelige av å komme frem så klappet vi hverandre på skulderen, for det så det ikke ut som at vi skulle klare i går, spesielt imponerende av Marius som fortsatt ikke var 100%.

Matlysten var fortsatt ikke helt tilstede, så vi stappet i oss en pakke vaniljesaus og sjokoladepudding før vi sa god natt kl. 21.30, klar for å endelig få sove ut. Men det var flere overraskelser på lur, for Kl. 22.00 stampet det inn 6 karer med hver sin øl i hånden og som holdt på til langt på natt. Kanskje har de en øl til oss og? Uansett vi var for trøtt til å byr oss og sovnet som en stein.

Storesteinen – Hovatn: 12 km

Skrevet av Marius
Vi begynte dagen kl 0700, Bengt hadde kaldsvettete hele natten og jeg kjente at det første jeg måtte gjøre da jeg våknet var å gå på do. Noe var galt, trolig har vi drukket noe vann vi ikke burde. Vi begynte på frokosten og den ville ikke ned, magen kjennes uvel. Vi satte likevel av gårde kl 9 mot Vassdalstjørn ca 20 km unna. Etter ca 3 km kjente jeg meg helt tom, heldigvis kjente Bengt seg fin. Etter noen kilometer til begynt oppkastene, vi besluttet derfor raskt at vi går til Hovatn som er nærmeste hytte på veien. Heldigvis var været bra foruten en iskald vind, som gjorde pausene særdeles ubehagelig. Vel fremme på Hovatn gikk jeg rett til sengs for en god powernap, helt utkjørt. Bengt slet med å underholde seg da det ikke var dekning og alle bøkene som var her var kjedelig. Etter powernapen ble det litt kortspilling og serie på iPaden før vi tok kveld. Håper å være tilbake i slaget i morgen og at vi får tatt unna en del kilometer.

Heibergtunet – Storesteinen: 25 km

Skrevet av Bengt
I dag stod vi opp grytidlig kl. 06.00, godt uthvilte etter en kort etappe i går og så ut vinduet at vi kom til å få en helt perfekt dag i fjellet. Vi tok en relativt rolig morgen og brukte to timer på å teipe ben, få i oss kaffe, frokost (bare 3 pakker havregryn på deling) og fikk ryddet/vasket oss ut. Alt gikk som smurt, bortsett fra et mindre forsøk på kullosforgiftning når vi skulle kvitte oss med asken.

Turen begynte rett i strålende vær, og kroppene tok oss lett oppover fjellsidene. Ryfylke viste seg endelig fra sin beste side og plutselig var det ganske fint her i siddisland. 

Vi hadde hørt rykte om en elv som skulle være vanskelig å krysse ikke langt fra hytten, men det så ut som at siste dags finvær hadde fikset det verste og vi møtte egentlig ingen problemer i starten. Terrenget går opp og ned, men det går fint når stien er relativt tørr. Ca 9-10 km ut i dagens etappe tok vi en kort pause og fikk tørket bein og stappet i oss noe kalorierer, spesielt en reinsdyrspølse jeg har bært på siden Ljosland, på tide å få den unna.

Etter 2 km til kom vi frem til Kringlevatn, det var egentlig den opprinnelige planen i dag pga tidligere erfaringer med terrenget, men siden det var så fint vær lånte vi bare raskt toalettet og satte kursen videre de neste 14 km mot Storesteinen. Fortsatt mye av det samme terrenget, men her møtte vi på en elv som skapte noe mer hodebry og vi satte i gang å klargjøre for vading over elven. Kvelden før hadde Marius hatt en genial ide om å ta med noen søppelposer som vi kunne ha på beina sammen med Crocs for å unngå å få våt teip og plaster på beina. Det var en iskald kryssing som gikk veldig fint, bortsett fra at plastposene hadde null virkning og det så mer ut som at vi hadde tråkket i utedoen på hytta og tatt med oss dasspapir…

Siste høydepunkt på turen i dag var å se Blåsjø, som ironisk nok var hvit av is og snø,  mens når Marius gikk her sist på vinteren så var den blå.. Det er forresten Norges tiende største innsjø og er menneskeskapt. Etter noen timer til var vi fremme på Storesteinen, som egentlig er en liten omvei, siden vi må gå 1,5 km tilbake i morgen, men godt å komme inn, få tatt seg en kattevask og spist seg opp. I kveld ble det lapskaus og vaniljesaus med fruktcoctail, og vi er begge enige om at det gir gode minner til barndommen. Spesielt krangelen om det rosa bæret! Nå skal det slappes av så er vi klar for ny etappe i morgen!

Taumevatn – Storesteinen/ Heibergtunet: 7 km

Skrevet av Marius

Vi våknet av oss selv i 8 tiden og da vi gikk ned til kjøkkenet på hytten sto allerede Eric og Jaqueline å lagde kaffe til oss, kanskje vi kunne overtale de til å bli med oss videre på turen? Etter en kopp kaffe og inspeksjon av bein, i det vi var ferdig med inspeksjonen sto våre nye turvenner klar til å forlate oss, det må ha være den etterhvert stramme turlukten vi etterhvert har bygget opp som må ha jaget de avgårde. Vi takket for hyggelig bekjentskap og sendte de av gårde før vi begynte på frokosten, 2 poser havregryn. Hver! Vi hadde kjent på at frokosten i går ikke bar så lenge så vi tenkte at vi måtte kjøre på med noe kraftigere, men 2 poser havregrøt ble i overkant. Vi ble sittende å gulpe litt før alt forsvant ned med litt blåbærsyltetøy. Vi vasket oss ut og var klar til avmarsj kl 1030. Ute var det overskyet, 15 grader og opplett, perfekt turvær. I dag var målet kun å gå de ca 6 km til Heibergtunet, kilometerne gikk raskt, etter flere tyngre dager med motivasjon på hell, gikk alt mye bedre i dag. Terrenget var tørket opp, og myrene ikke like bløt som tidligere og vi var begge enig om at til og med terrenget var lettere i dag (selv om det ikke var det). Været har utrolig stor påvirkning på humør og motivasjon. Med godt humør og god motivasjon svingte vi inn på tunet til Dr.Heiberg (mer om han senere). Vi kastet fra oss sekkene på hytten og løpte de 30 meterne opp forbi hytten for å endelig få mobildekning igjen etter 4 dager uten. Vi ble sittende der oppe i mobildekning land i ca 40 minutter og opprettet kontakt med de hjemme, betalt regninger og oppdatert bloggen. Så var det å komme seg inn i hytta for å prøve å få varme i den, litt kortspill før det var tid for Bengt sin famøse kylling pasta. Jeg tror nok han hadde skremt vekk en hver italiener med den, men for to vestlendinger på tur smakte det himmelsk. 

Heibergtunet er en ganske fasinerende hytte, den er nemlig full av historie om Dr. Heiberg og hans feide med DNT Stavanger fra 1907 og fremover, det er til og med hengt opp et gavebrev fra Vidkun Quisling signert 9.3.1943, fra da Heiberg solgte hele området han eide til NS-regimet, som siden ble overtatt av staten ved statskog og hyttene overført til DNT i 1997. Av det vi forstår eide Heiberg store områder (1 million dekar) og leide de ut til jakt på villrein til den europeiske overklasse, og likte dårlig at byfolk gikk på tur i området hans. Byfolket skremte reinen og gjorde at han tapte penger, dette ville han ha slutt på derfor lagde han falske varder og villedet turfolket i området. På et tidspunkt skal Heiberg vært den største private grunneieren i Norge. Av kjente gjester som har overnattet på Heibergtunet kan det nevnes: Andre Gide, Lord Berndorrf, president Carl Gustav Mannerheim og Bengt Leite kjent fra Tv aksjonen.

Resten av kvelden ble brukt til kortspill, lytting til radio og hvile.

Øyjuvsbu – Taumevatn: 22 km

Vi hadde i dag valgt å stå opp kl. 06.00 for å komme oss av gårde tidlig, siden det var meldt dårlig vær ute. Når vi åpnet gardinene snødde det greit ute med våt snø. Litt før 7 hadde vi most i oss de siste av de bløte knekkebrødene og alt var pakket og klart og det så ikke ut som at noen hadde vært i hytten.

Vi startet med å gå et lite stykke oppover til vi traff på veien for så å følge denne i ca. 8 km. På veien stoppet det en bil litt fremfor oss og det kom ut to mennesker som viftet med norsk flagg, plutselig utbryter Marius at «det er jo onkel!». Klokken var ca 8.30 og Tore og Mio (barnebarnet) hadde fulgt med oss på kartet og tatt turen opp for å møte oss. Det ga en skikkelig motivasjonboost i drittværet, og det ble enda bedre da de i tillegg dro frem to lokale øl og sjokolade! Tusen takk!  

Turen etter at vi gikk av veien gikk i blytungt terreng med våt myr, snø, gjørme og et par kryssinger av noen elver som skapte litt hodebry. Det er ikke mye mer å si enn at det tærer litt på bein og hode i dag, og begge hadde litt mørke tanker om turen når vi kom frem til Taumevatn. 

Heldigvis var det folk i hytten når vi kom frem og det var derfor varmt og godt i hytten. Her møtt vi Eric og Jaqueline som var godt kjent i området og vi fikk pratet mye om veivalg videre. Det høres ut som at det er en del snø i noen områder så vi kommer nok til å gjøre et par endringer på ruten. Til middag ble det Vilti med potetmos og Ølen vi fikk ble virkelig nytt.

Ellers må jeg si tusen takk til Jaqueline som ga meg fuktighetskremen sin, det var en av tingene jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med, og som var nødvendig for sprukken hud på beina.

Heldigvis ser værmeldingene noe bedre ut for de kommende dagene og vi har besluttet å ta en kort tur i morgen til Heibergtunet, her går det rykte om et historisk klenodie.

Gaukhei – Øyjuvsbu: 16 km

Dagen i dag skulle vi bare 16 kilometer, og i fjellsko så vi tok veldig lett på dagens etappe. Bengt vekket meg 0721 og hadde allerede da sittet i 20 minutter og prøvd å teipe beina. Vi satt kaffe til koking, og gikk over beina med tapen. Etter tapingen var det tid for frokost, i dag Norges mykeste knekkebrød fra proviant lageret på Gaukhei og et bredt utvalg pålegg. Det var ingen knekk igjen i de knekkebrødene, men de gikk ned på høykant! Endelig noe annet enn nugatti og syltetøy som pålegg. Etter frokosten var det tid for utvask, etter en rask shining var vi klar for avmarsj ca 0945. Vi tippet at vi skulle være tidlig fremme, og gledet oss til en rolig dag med fjellsko på sti. Da vi begynte å gå var det perfekt turvær, ca 10-14 grader og overskyet og tilnærmet vindstille. Etter at vi hadde gått ca 1-2 km kom første varsel på at dette ikke kom til å bli så lett, det var myyye vann i terrenget og vann følger letteste vei, så vannet hadde tatt over stiene, så vi måtte finne et annet sted å gå. Store deler av dagens etappe gikk over myrer og om kanskje det mest irriterende det som skulle være en flat etappe i følge kartet viste seg å ikke være det. Kartet viser stigninger over eller under 20 meter, her føltes det som vi gikk opp 19 meter så ned 19 meter, for så å gjenta det i evigheten. Som om ikke det var nok å stri med så endret været seg, det begynte å snø og blåse, men ikke bare at det begynte å snø men det la seg også! En periode var alt helt hvitt og både meg og Bengt kjente av motivasjonen var på hell. Heldigvis snudde været og humøret fulgte etter, spesielt etter to litt krevende elvkryssinger som vi naila. Underveis på dagens etappe fikk vi også endelig sett litt dyreliv, flere ryper og en rar krabat som vi ikke vet hva er (se bilde).

Etter 16 tunge kilometer var vi begge godt slitne og klar for å komme oss inn i hytta for å få varme og noe å spise, men da vi kom bort til hytta var den stengt! For oppussing! Vi kjente på dørklinken og døren var åpen, så vi listet oss inn, det var ingen andre her. Hvis de ikke ville ha oss her hadde de sikkert låst døren tenkte vi og tok oss til rette. Resten av kvelden gikk til pleie av bein, avslapping og litt serier på iPaden.

Ljosland – Gaukhei: 22 km

Etter en svært rolig hviledag, der lengste distanse var til butikken i Crocs og tilbake for å legge seg ned igjen, så var vi klar for å starte på neste etappe mot Gaukhei, som er første DNT-hytte på turen.

Godt uthvilte var vi oppe kl. 07.00 og begynte å gjøre de vanlige gjøremålene som å teipe bein og drikke kaffi. Til frokost følte jeg at voksenlivet og barndommen krasjet sammen der jeg satt med en kopp kaffi og Nugatti på skiven. Nugattien er alltid like godt og kaffi vokser på meg. Ca kl 08.30 sa vi farvel til vår nye NPL bekjente og begynte på veien opp til grusveien.

Vi gikk oppover og innover en grusvei ca. 1 mil. Veien minnet litt om de gamle barne-tv serien med Thomas Toget som gikk opp og ned som en rutsjebane. Spesielt når dyretransporten kjørte på andre siden i en fart som trolig hadde gjort Petter Solberg stolt. Innover grusveien fikk vi også følge av en hel skokk med sauer som, på et tidspunkt så ut til å skulle følge oss hele veien til Nordkapp. 

Vel fremme på slutten av grusveien skulle vi ha en liten pause og skifte over til fjellsko, før vi fikk oss en matbit, dessverre ville været det annerledes og vi hastet på sko før vi satt avsted innover skogen. Endelig var vi ute i naturen!

Herfra fortsatte det i en berg og dalbane, oppover og nedover i veldig vått og myrete terreng. Været var heller ikke i det barmhjertige slaget i dag og vi har for det meste hatt regn og sludd frem til hytten. Dessverre så har heller ikke hviledagen hjulpet spesielt og føttene verket fortsatt. Det siste stykket inn mot Gaukhei gikk jeg og nynnet på Johnny Cash sin «Hurt» så humøret mitt var ikke helt på topp en stund der. 

Men det snudde fort når vi kom frem til Gaukhei. Etter litt fikk vi fyr i ovnen og temperaturen begynte å stige. Beina var kommet ut av skoene og vi kunne gå å utforske Gaukhei-tunet. Her var hovedmålet spiskammerset, vi ble fort enige om at en belønning etter middag (lapskaus) var helt innenfor og vi hadde vaniljesaus sammen med litt sjokoladepudding. Kvelden ellers har gått til å tørke klær, spille kort og yatzy. 

Nå venter en ny etappe i morgen til Øyjuvsbu, trolig i godt vått vestlandsvær!

Hviledag

Vi startet dagen rolig med fotbad og iskaffe fra butikken som ligger 30 meter unna. Resten av dagen ble mye brukt på å holde beina høyt og prøve å få gnagsår og blemmer til å lege seg så fort som mulig. Etter en god powernap begynte sultfølelsen å komme til oss igjen, og da restauranten her oppe er stengt og koke mulighetene er dårlige gikk vi for nudler på butikken til middag (alt for å slippe unna realturmaten vi har med oss). I det vi satt oss ned for å nye herremåltidet kom det enda en Norge på langser inn dørene. Det kom fort frem at hun var spent på de samme tingene som oss, hvor mye snø er det i fjellene, hvilken rute bør jeg ta, og hvordan virker egentlig den gps dingsen. Etter litt hadde vi klart å snakke opp selvtilliten godt nok til at vi var trygge på valgene vi hadde tatt. Vi hev i oss litt kveldsmat, noen skiver med nugatti og syltetøy for vi slang oss på sengen og fikk sett en episode av The Gentlemen på Netflix, før vi tok kvelden. 

Vi satser på noe tidlig avmarsj i morgen og vil være ute av dekning i noen dager, men vil poste dag for dag her når vi er inne i dekning igjen.