Kategori: Ukategorisert

Østre Brandsfjellet – Kvelia: 30 km (totalt 1184 km)

Skrevet av Bengt

Klokken ringte presis kl. 07.00. Vi våknet litt tregt, og jeg tror at ingen av oss egentlig ville stå opp. Jeg sover dårlig i telt, men i ny sovepose hadde det iallfall ikke vært noen problemer å holde varmen gjennom natten (tusen takk Ulf)! Vi begynte så ganske raskt på normale rutiner. Ute blåste det greit, så det var fint å sitte ute å koke vann og drikke kaffe før vi begynte å rigge ned telt og pakke sekkene. Det gikk egentlig ganske lett.

Ruten i dag begynte med 5 km ned fjellet og ut av nasjonalparken. Her går det tydelig mye reinsdyr, for det var stier på kryss og tvers slik at det ble umulig å følge den stien vi hadde funnet oss. Fasiten på å komme seg ned på en god måte var at jeg gikk bak og styrte Marius på kommando (høyre/venstre) etter hvor stien på kartet gikk og de siste par km gikk da tålelig greit. 

Vell nede og ute av fjellene ble det et raskt skifte til joggesko før veien tok oss et godt stykke på grusvei. Her møtte vi et par Trønder-troll på veien, en medtatt trollgubbe og en barmfager trollkjerring. Etter rundt 18 km var vi kommet til Liverten i Sandvika. Her ble det en times stopp og vi fikk lokal reinsdyrskebabb, pizza og cola. Magisk etter noen dager med litt enkelt kosthold. Hun som jobbet der skulle til Kvelia etterpå, og tilbudte seg å kjøre sekkene våre, men vi takket høflig nei. Om vi ikke sover så mye i telt, så skal vi iallfall bære våre egne ting. 

Vi satte så avgårde mot Kvelia, det startet med en lang motbakke, før det flatet ut og gikk nedover. Det mest spennende som skjedde var at jeg måtte løpe en tur ut i skogen for å unngå noen uhell. 

Fremme på Kvelia satte vi ifra oss sekkene med Råvassbua, før vi gikk inn på den lille lokale matbutikken. Råvassbua er et lite stabbur som står rett ved veien med den lokale matbutikken her, her kan de som går Norge På Langs overnatte gratis. Helt fantastisk kjekt at folk gjør slike ting. Inne på butikken møtte vi den hyggelige damen fra Liverten, hun var datteren til eieren av butikken her og steppet inn for sin far. Vi handlet litt raske karbohydrater, før vi tok oss en veldig etterlengtet dusj. Deilig å få bort inntørket svette, solkrem og myggspray. Etterpå ble det en ny runde på butikken for å handle litt frokost og småting til kvelden. Vi ble da sittende å prate med datteren og om spelet som går på hovedgården her oppe hver sommer i slutten av august. Normalt er det 200 som bor i bygden, men den langhelgen er det 6000 mennesker her for å se spelet, eller «festivalen». I tillegg til å bo gratis på Stabburet fikk vi også hvert vårt par med ullsåler, tusen takk!

Resten av kvelden gikk med til å slappe av, lade batterier og skrive oss i hytteboken. Her fant vi også det Marius og Trygve skrev i 2021 når de bodde her sist, selv om det ble en del tyding av hieroglyfer for å finne ut hva Marius hadde skrevet den gang da.

Gressåmoen – Østre Brandsfjellet: 26 km (totalt 1154 km)

Skrevet av Marius

Vi våknet av vekkerklokken 0745, begynte på morgenrutinene og fikk i oss kaffe og frokost. Vi fikk ryddet oss ut og var på sti kl 09:30. Kvelden før hadde vi bladd i noen kart og kom blant annet over et fra 1886, som var revidert i 1947 som viste en sti fra Gressåmoen til norli, akkurat hvor vi skulle. Vi tegnet opp ruten og den viste seg å være kortere og færre høydemeter enn den vi hadde tenkt å ta, Fantastisk! Vi gikk gjennom Gressåmotunet og limtrebroen og opp i fjellsiden og fulgte fjelltoppene opp og innover. På ryggen av fjellet var terrenget tørt, steinete og vi opplevde å holde ok fart, til tross for mye navigering rundt små skar, vann og busker. 

Tankene vandret fort i det lette terrenget og jeg begynte å kjenne på alt jeg savnet hjemme og ting jeg tar for gitt. Noe av det jeg cravet var skive med leverpostei, sprø bacon og rødbeter, jeg spurte Bengt om han cravet noe, «dusj… og smågodt» kom det kontant. Det å ikke dusje er ikke det som plager meg mest, det verste nå er når vi tar på oss klærne og de er tørre og vi går på og går oss varm og begynner å svette da lukter alt skikkelig dårlig, nesten så gale at vi kaster opp av oss selv. Vi håper virkelig på mulighet for klesvask en av de nærmeste dagene.

Etter at vi hadde gått ca 15 kilometer kom vi plutselig over flere små hytter og det som såg ut som rein inngjerding, men ingen folk. Vi satt oss ned på en av hyttene for å skifte sokker, men pausen ble kort da myggen kom få minutter etter at vi hadde satt oss ned. Vi løp videre, gjennom en tett skog av lav bjørk, som er vridd inn i hverandre og gjør det vanskelig å komme gjennom. Etter å ha prøvd å komme oss gjennom den tette skogen fant vi ut at vi måtte komme oss opp i høyden, for å unnslippe trærne og forhåpentligvis myggen. Etter å ha tatt noen høydemeter var vi kommet over skogen, men myggen var der fortsatt. Noen hundre meter foran oss kunne vi se en varde, vi gikk mot den, og der fikk vi et vindpust som var nok til å få vekk myggen. Det viste seg at vi hadde funnet stien vi hadde fulgt hele veien, her var det tett med varder, men stien bar tydelig preg av å ikke ha blitt gått på på en stund. Vi fulgte vardene videre og vi opplevde at tempoet økte igjen. I det vi bikket en fjellrygg kunne vi se Nordli/Sandvika i det fjerne, og vi fant ut at klokken var sånn at det kunne være fornuftig å sette opp teltet for i kveld. Etter en liten diskusjon hvor vi veide opp argumentene for og mot, fant vi ut at her oppe på fjellet ville vi få mer vind og dermed mindre mygg og bedre kjøling inne i teltet, kort tid etter var teltet oppe. Vi fyrte opp primusen og fikk i oss middag før vi trakk inn i teltet, for vinden var ikke sterk nok til å holde de unna. Resten av kvelden gikk til å slappe av, høre på radio og sjekke mobilen (da vi for første gang på en stund har dekning).

Gjevsjøen Fjellgård – Gressåmoen: 25 km (totalt 1128 km)

Skrevet av Bengt

Vi våknet på nytt av vekkerklokken kl 07.00. Været hadde lettet og vi skulle komme oss av gårde kl. 08.30. Rutinene gikk raskt og vi var faktisk klar et par minutter før avtalt tid. 

Turen startet opp en myr/dal etter tips fra lokal oppsynsmann, så de første 9 km gikk slakt oppover myr/skog frem til vi kom opp i høyden. Vi fikk også behov for vadingsferdighetene våre igjen. Regnet fra i går har nok økt vannmengden i elvene. Videre fortsatte vi opp på fjellet og lenger inn i Lierne (Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark). Her finnes det ingen stier eller merket løyper, så det ble mye navigering gjennom fjellet, det gjør at etappene tar noe lenger tid og at de blir noe lenger enn når det er sti. I dag var det ikke spesielt mye å rapportere hjem om, men på slutten av turen kom vi innom en gammel Sørsamisk boplass som var under renovering. 

Vi var fremme på hytten rundt kl 16.30, da ble det noen runder med kortspill og heftig fyring (for å tørke sko), før det ble middag og et par episoder før leggetid. 

Gjevsjøen Fjellgård: 0 km (hviledag)

Skrevet av Bengt

Vi våknet kl 07.00 når alarmen dirret i hode. Vi stod opp og gikk ut i stuen. Ute regnet det trollkjerringer. Etter en halvtime med vurderinger av værmeldingene ble vi enige om at dette ikke var et vær å bevege seg inn i fjellheimen i Lierne i, så det ble en ikke-planlagt hviledag. Været lettet etter en time og vi vurdert på nytt, men så på de andre NPLerne at det var mye regn som kom i vår retning. Etter noen timer så kom bekreftelsen på at det var riktig avgjørelse, det bøttet nemlig ned. 

Dagen ble egentlig stort sett bare brukt til å slappe av og hente oss inn. 

Gaundalen – Gjevsjøen fjellgård: 25km ( totalt 1103 km)

Skrevet av Marius

Vi våknet kl 8 ikke helt uthvilt og ikke helt klar for en ny etappe. Vi kjente begge at gårsdagens etappe ikke helt hadde sluppet taket. Vi tok oss 2 kaffekopper før vi begynte på frokosten. Etter frokosten fikk Bengt skrevet innlegg til bloggen og jeg innlegg til gjesteboken på Gaundalen. Kl 9 ble vi enig om å pakke oss ut og gå på til hovedhuset for å få litt internett så vi kunne få unna litt praktiske oppgaver som krevde nett. Kl0930 ruslet vi inn på gårdsplassen og det gikk ikke mer en 30 sekunder før det sto kaffe og kake på bordet. Etter å ha fått ordnet opp i litt praktisk med tilgang til nett og pratet litt med vertskapet satt vi av gårde mot Holden fjellgård og Gjevsjøen ganske nøyaktig kl 10.00. Vi hadde fått beskjed om at første del av stien til Holden fjellgård hvor vi skulle ha en liten lunsj før vi gikk videre til Gjevsjø var ny,og merket av DNT, men at vi måtte finne vår egen vei når vi kom opp på fjellet. Vi fulgte de røde DNT stolpene, men som lovet når vi kom opp på fjellet var det plutselig stopp. Vi navigerte litt rundt og før vi viste ordet av det hadde vi gått alt for høyt opp på en fjellside. For å slippe å gå ned igjen hvor stien gikk valgte vi å holde høyden. Her oppe i høyden gikk vi på det vi tror var en hundre pluss reinsdyr. De stop å speidet ut fra fjelltoppene et flott syn og vi ble veldig glad for at vi gikk nettopp denne ruten. 

Vi prøvde å navigere oss inn på stien igjen, men det viste seg vanskeligere enn først antatt. Jeg hadde oppdaget et vann som lignet på vannet som DNT hytten holden fjellgård ligger ved og var bestemt på hvilken retning vi skulle, og Bengt fulgte etter. Etter litt protesterte Bengt og fikk etter litt oss inn på stien igjen ( ikke merket). Vi var litt bekymret for hvordan navigeringen skulle gå når vi kom ned i skogen, da det er vanskelig å finne referansepunkter og stien forsvant for oss titt og ofte. Heldigvis rett før vi gikk inn i skogen så fant vi DNT merkingen igjen, noe som gjorde de siste 4 kilometerene inn til holden til en lek. På holden tok vi en rask titt innom matlageret og tok hver vår sjokolade og en kjekspakke til lunsj.

Etter lunsj var det rake vegen til Gjevsjø, men begge begynte å kjenne at vi var slitne. Da vi kom frem til Gjevsjø, satt det to karer å slappet av og vi begynte å snakke med de. Nils Christian som driver gården var å hentet noe familie som skulle hjelpe han på gården i noen dager, og de var her for å hjelpe med hesjingen. Vi fikk servert både Pepsi Max og chips av de hyggelige karene, de ga oss også noen gode tips til rute videre. Etter ca 45 minutter kom Nils Christian og vi fikk tildelt hytte. Etter å ha fått lagt sekkene inn i hytten gikk vi rett i dusjen, det var godt å få vasket av flere dager med ganske heftig svette i trøndervarmen. Like etter var det tid for middag på låven, her fikk vi kjøttdeig og spagetti. Resten av kvelden tilbrakte vi stille og rolig på hytten, hvor mye av tiden ble brukt på yr.no da det er meldt skikkelig drittvær i morgen og vi vurderer å ta en ekstra natt her for å slippe unna. 

Verastua – Gaundalen: 35 km (totalt 1078 km)

Skrevet av Bengt

Dagen i dag skulle være en lang og tøff etappe, så vi måtte stå opp tidlig igjen. Det var litt rart å tenke at alle hjemme skulle på Malakoff i dag, mens vi dro oss ut av sengen kl 07.00 for å vandre gjennom noe av den villeste naturen Norge har å by på. Men før avmarsj måtte de vanlige rutinene gjennomføres, planen var å komme oss ut halv 9, men vi var ikke klar før kl 08.50, en stor oppvask fra i går hadde gitt oss mye ekstraarbeid på morningen.

Turen startet i fint driv et par km nedover vei, solen skinte og det var vind, ergo det var ingen mygg eller klegg i sikte, enn så lenge. Stien fortsatte så oppover en høyde på et par hundre høydemeter før den svingte innover Skjækerfjella. Her hadde vi målt opp løypen til å være rundt 32 km fra hytte til hytte, men det var med luftlinje og uten sti. Vi har brukt litt tid på å studere kartet og tatt tipsene fra dagen før, så vi hadde satt oss en rute som skulle følge en «sti» (liksom) et stykke innover fjellet, men de første 15 km endte med å være mer navigerende for å kunne følge stien enn de siste 20 uten.. Området er et nydelig terreng, men med mye myr så det tar mye krefter å gå i terrenget. Etter ca 16 km kom vi frem til en hytte, det var en skikkelig fin hytte som så relativt ny ut, men midt inne i ødemarken, uten sti eller lignende så medførte det veldig mange spørsmål. 

Fra hytten så satte vi ut kurs og fulgte objekter i terrenget for å holde oss på kurs. Men etter ca 1 km fra hytten ble vi nesten skremt ut av kurs. Vi hadde vandret rett inn i reiret til en rypeflokk og to av rypene var særdeles aggressive, isteden for å stikke av så fløy de rett i angrep, det føltes ut som at vi ble angrepet av Kamikazepiloter og vi viftet med capsen og ropte og skrek for å jage de unna, men de var fast bestemt på at her skulle ikke vi gå, så vi måtte fint finne oss i og endre kurs, for de var klar for å sloss.. 

Etter å ha endret kurs fortsatte vi i retning Gaundalen og når kl var ca 18.00 kunne vi skimte gården Gaundalen i det fjerne. Gaundalen ligger rett ved svenskegrensen og har ingen adkomstvei med bil, men tilgang til Sverige med båt og sin egen flystripe. Det er i tillegg en av Norges største eiendommer på 75.000 mål (mener vi å huske fra episoden av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu), som vi anbefaler alle å se. Endelig fremme på tunet kl 19.30 ble vi møtt av en hel skokk med hunder og mennesker, det var flere slektninger som var hentet inn for å hjelpe med hesjingen. Vi ble skikkelig godt mottatt og fikk sjokoladekake og kaffi. Det ble også tid til en hyggelig prat en halvtime mens vi fikk hentet oss inn etter den etappen som hadde kostet mye krefter i dag. Vi fikk tildelt hytte nede, og det var litt tungt å gå ned bakken igjen (som er ganske bratt) for å vite at vi skal starte med den igjen i morgen.

Inne på hytten ble det en kjapp kattevask før vi spiste middag, som bestod av pasta bolognes (turmat) med rødvinspølse og iste. Isteen utløste nesten krise i hytta da jeg foreslo at vi skulle dele en pakke. Det virket nesten som om at det var det verste Marius hadde hørt på hele turen, for det var det ikke snakk om, her skulle vi ha hver vår. Så slik ble det. Etterpå ble det en tidlig kveld.

Bellingstua – Verastua: 16 km (totalt 1043 km)

Skrevet av Marius

Vi våknet godt uthvilte begge etter den beste avgjørelsen sent i natt, å våkne kl 9 og kun gå 16 kilometer. Vi tok oss god tid på morgenen og satt oss ut i solen og nøt 2 kopper kaffe sammen med ene samboeren for natten Erik. En virkelig fin morgen med gode diskusjoner og historier i god varme fra solen. Etter kaffen satt vi oss på den andre terrassen for å fortære i oss en hel pakke knekkebrød med pålegg.

Etter at frokosten var unnagjort snakket vi med Erik som hadde begynt å miste synet på ene øyet og hadde ringt til legevakten som hadde sendt bil for å hente han. Litt bekymret men med beroligende ord fra Erik ruslet vi avgårde mot Vera. Den første delen av stien gikk på noe som Bengt kaller for pinner, jeg kaller planker og trønderne tydeligvis kaller klopper over myrene. Etter noen kilometer på disse kloppene var det slutt og vi måtte vasse i myrene igjen. Etter ca 6 kilometer kom vi til en gamme, hvor det var satt ut en trebenk som Bengt satt seg ned på, men ikke lenge etter kom kleggen og omringet Bengt. Det var nesten som scenen i filmen kong kong der han klatrer opp en skyskraper og slår etter flyene rundt han. Bengt drepte ca 30 klegg på den korte pausen, det begynner å bli mer og mer tydelig at vi nå er på vei inn i kleggens og myggens rike. 

På veien videre gikk vi forbi Multemyr på multemyr og jeg kjente at jeg måtte stritte i mot hva jeg har lært gjennom hele barndommen der jeg ble dratt opp på fjellet med min far og farfar for å plukke multer, jeg måtte likevel stoppe å plukke noen av de store.

På vei gjennom en myr mot Vera møtte vi på en kar som kunne fortelle at han kom fra Skjækerfjella og hadde vært på Gaundalen (hvor vi skal) i går og hadde funnet en fin rute som han delte med oss. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å bruke 2 dager men, med ruten hans kutter vi det med en dag, vi har dermed alt for mye mat med oss. Vel fremme på verastuen rigget vi oss til, det viste seg at dette var en skikkelig fin hytte med strøm og vannkran på tunet. Til middag ble det pasta ala capri, noe Bengt gledet seg til da dette hadde vært et gourmet måltid i barndommen, jeg viste bedre…. Middagen gikk ned, og begge var enig at det måtte bli pannekaker til dessert/kvelds, sammen med hver sin cola. Vi sparte en cola hver fra pakken vi fikk av Stig i går, colaen smakte enda bedre i dag enn i går! Vi ser mørkt på dagene fremover, for nå blir det trolig noen dager uten cola…

Ferslia – Bellingstua: 30 km

Skrevet av Bengt

Vi våknet av alarmen kl 07.30, ute var det dystert med lav tåke og regn, det påvirket selvsagt motivasjonen litt og Marius var frempå å hintet at vi kunne bli en natt til, jeg var på gli, men heldigvis spøkte han. Det ble en vanlig DNT morgen, havregrøt, smøring av sko og rutinemessig nedpakking. 

Kl. 09.15 var vi klar for avmarsj, sa farvel til våre «samboere» og satte avsted ned veien. Etter noen hundre meter gikk vi av veien og inn på dagens «sti». Stien i dag var veldig godt merket, men etter et par dager med regn så var det ikke lenger noe sti, men myr, myr og enda mer våt myr. Vi gikk ca 5 km før vi tok dagens første pause i en liten nødbu, der skulle Marius ha fotosession, så det ble ikke så mye pause egentlig. Stien gikk så videre i mer myr, og det eneste positive som kom ut av dagens myrer var multene som var begynt å modne. Av historiene er det tydelig at Marius stammer fra noen multehordere.

Et stykke ut i løypen begynte vi å møte folk. Først møtte vi en gruppe på 3 glade pensjonister som var ute å ryddet stiene for DNT, de hadde med saks, sag og holdt godt driv. Heldige som vi var så fikk vi da nyryddet sti et stykke. Herlig med alle frivillige som holder stiene vedlike! Litt etterpå møtte vi et tysk par som satt å spiste lunsj og varmet seg, de var tydelig ikke skodd for været, og de lave skoene stod for tørk. De skulle samme sted som oss, men vi får se om de når frem i kveld. Lenger fremme møtte vi en amerikaner som hadde gått fra Kongsberg på vei til Nordkapp, han bar tungt og var tydelig sliten. Han hadde vært matforgiftet, men skulle frem til samme hytte som oss (han kom 2,5 timer senere).

Litt lenger fremme møtte vi de som skulle være dagens store høydepunkt. Noen kilometer før vi traff på veien møtte vi to stk som var ute på plukket multer. Med en gang de ser oss får vi spørsmålet «går dere Norge på langs?». Her fikk vi blant annet vite at det var sendt ut ulvevarsel i dag tidlig, så kanskje vi får se ulv? Marius og Stig (som vår nye helt heter) kom i god prat om multer og området, og når Marius spurte om hytten i Sandvika var åpen og hadde utsalg, slik at vi kunne kjøpe en cola, så fikk han beskjed om at den var blitt firmahytte, men at han kunne fikse cola! Overlykkelige etter en tung dag, så takket vi så mye for det. Han skulle komme oppom Bellingstua med cola litt senere. Etter å ha kommet ned på veien tok vi på oss skoene for å gå de siste 4-5 km til hytten. 500 meter før vi skulle svinge av veien opp mot hytten så kom Stig kjørende og med seg hadde han intet mindre enn en 10-pakk med colabokser! Om du leser det her Stig, så vil vi bare si tusen takk igjen, helt fantastisk! Marius ble faktisk så glad at han glemte at han var sliten og hadde sekken på at han hoppet på veien! En cola hjemme tenker man ikke så mye på, men på tur så er det et skikkelig høydepunkt, som vi virkelig nyter.

Fremme på hytten så har vi drukket cola, spist Stroganoff gryte (uten melk/fløte) med kyllingbiter (den fra boks som ser ut som kattemat) og ris! Solen har tittet fram og det som startet som en litt tung dag ble ganske bra til slutt!

Øyan – Ferslia: 31 km

skrevet av Marius

Jeg våknet som vanlig etter en god nattssøvn og mange snapper på telefonen fra Bengt, det viste seg at jeg hadde snorket i natt og Bengt hadde brukt hele natten på å filme seansen. Etter noen kopper kaffe og litt havregryn vasket vi oss ut av flyplassen og kom oss av gårde.  Da vi ruslet forbi kjøkkenet til hovedhuset stakk utleier ut hodet og vi fikk vekslet noen høflighetsfraser før vi ruslet videre. Dagens første mål var Coop prix i Meråker, her skulle vi bunkre opp for noen dager i telt og hytter uten mat. Det fascinerende var at det var ca 8 kilometer å gå til coopen, det tar oss ca 1,5 time å gå i relativt ok tempo, i bil tar dette strekket ca 8 minutter…. Noe vi ikke tenker på i hverdagen, men bruker myyye tid på å reflektere over på turen.

Vel fremme på coopen fikk vi tak i alt vi hadde notert ned på handlelisten, samt to sjokomelk og to wienerbrød som vi trøkket i oss på vei gjennom kassen. Med sekkene nå pakket med enda mer enn tidligere kunne vi merke vektøkningen coopen hadde påført sekkene. Ute var det et vær som fristet lite å gå de siste 2 milene opp til DNT hytten Ferslia, tett regn som tenderte mot tett yr. Vi hev på oss sekkene da å sitte på Coop Meråker ikke ville bringe oss nærmere Ferslia. Vi fulgte veien oppover og tempoet var høyt og kilometerne gikk unna på tross av oppoverbakke og mer vekt i sekkene. Da vi passerte merke for 20 kilometer på dagens etappe tok vi en kort snickerspause, her ble vi forbiløpt av en som var ute på joggetur. Han snudde og kom tilbake og lurte på hva vi drev med, vi fortalte og spurte hva han drev med, han trente til maraton senere i år, imponert over hva vi drev med løp han videre. Etter et par kilometer stoppet han oss i veien og inviterte oss inn på lunsj, vi takket høflig nei, men ble pratende litt med han. Plutselig hoppet en liten hund ut av hytten hans full av ADHD, hoppet og spratt da kom det fra maraton løperen, «Ulv!Ulv!» Vi kikket rundt oss men såg ingen, «nei, nei, nei altså hunden heter Ulv…. Ja sånn er det når fireåringen får bestemme», vi lo og ruslet videre mot Ferslia. 

Vel fremme på Ferslia(selvbetjent dnt hytte) rigget vi oss til, hentet vann og begynte å inspisere matlageret på hytten. I matlageret fant vi tacokjøtt og pizzadeig, så da ble det tacopizza til middag i dag, men uten ost. Vi ble god og mett og kan anbefale denne til andre i nød. Resten av kvelden gikk til kortspilling (Nei, Bengt er ikke blitt en bedre taper).

Storerikvollen – Øyan (Meråker flyplass): 34 km

Skrevet av Bengt 

Vi våknet kl 07.30 av alarmen til våre romkamerater for natten, men det tok litt tid før vi klarte å skrape oss ut av sengen. Vell ute av rommet var vi blant de første til frokost, noe som var ganske fint da det var mange om benet denne morgenen. Etter å ha spist og drukket kaffe og pakket vi sekkene, fikk pratet litt med våre nye bekjente fra i går, som også satt vi avsted kl 09.00 sharp.

Stien begynte rett inn i skogen og der var der både mygg, fluer og klegg så tempoet var ganske høyt de første 5 km frem til der Ronald satt å ventet på oss, han hadde nemlig glemt vannflasken i går så compeedforspeed var budbil. Etter en kort prat og litt spekepølse som belønningen ønsket vi han, for 3 gang, god tur videre! Stien fortsatte så i 16 km, og den som har laget denne stien får ikke vår hederspris, den gikk gjennom gjørme, myrer og tok noen svært merkelige retninger, men etter ca 6 timer var vi kommet til vei. Her ble det skifte til lettere sko og en rask lunsj før vi gikk ca 13 km på en god grusvei nedover mot Meråker. Her hadde vi booket overnatting i tårnet på Meråker flyplass. Tårnet er en leilighet, men med radio og kikkert. Når Marius ringte eier fikk de snakket ut om sist gang når Marius var her, da hadde han nemlig bursdag og fikk øl og pizza, men denne gangen måtte vi klare oss med vann og Gilde Turmat, som gikk ganske fint ned.

Etter middag satte vi igang å planlegge ruten, matbehov, samt overnatting de neste 12 dagene mot Røyrvik. Her fikk Marius på nytt behov for kunnskapen fra forrige tur og tok en telefon til Gaundalen Fjellgård. Marius; «ja, var det du som jobbet i PST?», så gikk praten lett mellom de. Mer bekymret er jeg som lurer på hva PST gjør på en fjellgård på grensen til Sverige, men de har overnatting så vi tar det vi får. Etterpå nøt vi en pose chips, så to episoder med serie og la oss til å sove.