Kategori: Ukategorisert

Steikvasselv Gård – Gressvasshytta (21 km)

Skrevet av Bengt

I dag unnet vi oss egentlig en time ekstra søv, og skulle stå opp kl. 08.00, men jeg våknet selvsagt kl 7 og da var det lite annet å gjøre enn å stå opp. Jeg tok meg en kaffekopp og snakket såvidt med Laila mens jeg ventet på å kunne vekke Marius. Deretter var det normal rutine med frokost, utrydding og pakking før vi kom oss av gårde. Laila hadde gått en liten time før oss, så vi regnet med å se henne igjen på veien. På vei ut døren snakket Marius veldig om at sekken føltes mindre ut og det virket som at han hadde et snev av angst når vi gikk. Men vi ble beroliget om at det ikke var noe mer i hytten.

Turen startet i nydelig vær og etter 1,5 km skulle jeg bare ta meg noe vann, men hvor i ******* var vannflasken? Etter å ha bannet de fleste ord jeg kunne var det bare å kaste fra seg sekken i grøften å begynne på den sure veien tilbake til hytten.. Det ble rask jogg tilbake til hytten, der møtte jeg hun som vasket ut, og hun hadde ikke sett vannflasken, pokker da.. Men heldigvis fant vi den raskt inne på hytten. Jeg kom meg tilbake på veien, tok en slurk og var akkurat klar for å løpe tilbake da det kom en firehjuling i full fart mot meg. Han stoppet og ropte «taxi»!! Jeg ble litt satt ut, men han fortalte at han hadde snakket med Marius borte i veien som hadde fortalt at jeg måtte løpe tilbake. Han hadde da svart sporenstreks at «jeg hopper på firehjulingen og henter han», Marius måtte i tillegg påpeke at dersom jeg nektet skyss så måtte han minne meg på at vi gikk akkurat det samme stykke i går. Men det viste jeg, og jeg hadde aldri takket nei til skyss i det øyeblikket der! Pokker så glad jeg ble! Jeg hoppet på og han kjørte i full fart mot sekken min, den fikk vi kastet opp fremme og kjørte det siste stykket bort til stien, og tror du ikke at jeg kom frem før Marius? Å måtte løpe tilbake er en skikkelig nedtur, så du kan bare tenke hvor stor opptur dette var!

Etter å ha pratet litt med han så fikk jeg takket for hjelpen igjen, og jeg og Marius snakket om det etterpå. Folk i Trøndelag og Nordland er ekstremt hyggelig med vandrere! Hjelper sikkert også at vi ser ganske stusselig ut for tiden.

Vi skiftet til fjellsko og satte avsted oppover fjellet. Det startet med mye motbakke og varmt vær, svetten rant, men etterhvert som vi steg oppover langs østsiden av Okstindane fikk vi bedre og bedre utsikt over fjellene. Disse minner litt om bilder vi har sett av Dolomittene, mens elven nede minnet om Amazonas der den svingte seg nedover i den gigantiske myren på nedsiden. Etter 2 timer tok vi igjen Laila som satt og nøyt utsikten og litt mat på toppen. Etter en kort prat fortsatte vi bortover fjellet på veldig fin sti og med utsikten. Lenger fremme begynte stien å gå nedover dalen igjen, så vi endte opp nede i myrene igjen, men heldigvis er stien såpass godt merket at det ikke var noen store problemer. Det beste som skjedde var når Marius forsøkte å skremme meg. Han hadde gått i forveien og gjemt seg, når han hoppet frem så snublet han, så i tillegg til å skvette litt så fikk jeg meg en god latter. Rett før kl 16 var vi fremme på hytten. Det var mange som hadde skrytt av hytten da den var nyoppusset de siste 2 årene, og det er en ganske flott og stor hytte med plenty av kjøkkenplass og vannkran på utsiden.

Kvelden har gått med til å ransake skuffer og skap for noen ekstra kalorier og det endte med to poser med ris som vi spiste sammen med middagen, planlegging av ruten videre fra Sulitjelma og kortspilling. Jeg vet at Marius jukser eller har vanvittig flaks, for han er ikke så mye mer oppegående enn meg. Idiot. 

Ellers så har vi i dag lurt veldig på hvilke land som har samme bergarter som Norge og hvilke land/kontinent som tidligere har vært tilknyttet Norge? Kan geolog Vidar Pedersen vennligst melde seg?

Leirelv – Steikvasselv gård: 32 km

Skrevet av Marius

Jeg våknet kl 7 av at Bengt vekket meg, han hadde våknet ca 30 minutter tidligere og drevet med uttøyinger de siste 30 minuttene inne i grillhytten. Vi satt oss begge inn i grillhytten og begynte på morgenkaffen og frokosten, før vi prøvde å pakke sekkene som hadde blitt gigantiske og tunge etter handlingen i Hattfjelldal. Vi ruslet så opp til toalettet som lå helt inntil veien og fikk gjort unna hver sin økt der, begge var enig om at dette må være det fineste og reneste offentlige toalettet vi hadde vært borti. Vi ruslet så langs vei mot Sæterstad gård (hvor vi egentlig ville overnatte, men som var helt fullbooket) da vi kom frem skulle vi over på sti, men det var ikke helt enkelt å si hvor stien gikk. Etter at vi hadde stått der i ca 4 sekund og prøvd å orientere oss kom det en mann ut fra et av husene ca 100 meter unna og ropte «inn grinda, opp og inn grinda der oppe!!» Det hørtes fornuftig ut og vi trodde han ropte til oss, så vi gjorde som han sa og det virket rett for kort tid etter var vi på en merket sti. Etter noen kilometer på stien kom vi ut på en grusvei vi skulle følge i ca 6 kilometer og vi kunne igjen trykke øreproppene inn i ørene og gå tilbake til lydbøkene våre. Langs veien gikk vi forbi flere hytter med hyttefolk og noen gårder før vi kom til nordlandsruta som skulle ta oss over fjellet til Steikvasselv. Etter en kort pause og skobytte begynte vi opp oppstigningen, stien var fin og godt markert, og da vi møtte en dame på stien bekreftet hun at stien var god og markert hele veien, endelig! Etter lengre periode uten sti var dette som en drøm som gikk i oppfyllelse. da vi kom oss opp over tregrensen fikk vi en utrolig flott utsikt mot okstindan, men som dessverre var dekket av skyer, men likevel en flott utsikt.

Videre nedover måtte vi passere noen relativt våte myrer som medførte litt knoting og en del omveier for å prøve å unngå de våteste områdene. Da vi kom ned under tregrensen gikk vi forbi en imponerende furu som viste seg å være fredet (i følge eieren av Steikvasselv så var det en imponerende furuskog her for 3-400 årstiden, og dette var et av få tre fra den tiden). Vi fulgte stien som ble til en skogsvei som kom ned på bilveien og fulgte denne helt til Steikvasselv gård, da vi svingte inn på tunet kom ingen ringere enn Laila Vangen ut! Laila er NPLeren vi møtte på på Ljosland for ca 60 dager siden, og som vi har fulgt på Facebook, en knalltøff dame på 64 år. Vi ble sittende ute å prate med Laila og Håkon (gårdsdriveren her på Steikvasselv) før vi tok oss en dusj og hev i oss middag og la oss som slakt på sofaen. Etter litt begynte Bengt å bli rastløs så han gikk inn på kjøkkenet og fant en gjenglemt boks med is som vi delte alle tre før vi tok kveld.

Hattfjelldal – Leirelv: 34 km (totalt 1381 km)

Skrevet av Bengt

Klokken ringte på nytt kl 7, og det var en litt treg start ut av sengene. Det hadde vært varmt på rommet i natt og jeg tror det hadde påvirket oss. Men etter litt kom vi oss ut til frokost. Det ble skiver og egg for det meste til frokost i dag. Merket at forsøke på en stor pizza alene i går kveld fortsatt hang i. 

Etter frokost bar det til rommet for å pakke ned all maten vi hadde handlet i går, etter litt fordeling fikk vi fylt opp sekkene, de var plutselig en del tyngre, men heldigvis var det plass til alt. Kl 9 var vi sjekket ut og satte avsted. Dagens etappe skulle gå mye på vei og utenom en hyggelig prat med en gammel kar og et svensk par så skjedde det ikke så mye før det plutselig stoppet en tredje bil. Her ble jeg satt litt ut og klarte ikke å skjønne med en gang at det var Finn Arne fra Bjørnstad Camping og Hund som stoppet rett fremfor oss og tror du ikke at han hadde med hver sin cola til oss! Han hadde fått beskjed om at vi gikk den veien i dag og måtte ta med cola når han kjørte forbi. Makan til flotte folk altså, så tusen takk igjen! 

Vi gikk så videre inn langs Røsvatnet, som forøvrig er Norges nest største innsjø, frem til vi kom frem til Leirelv. Her hadde vi sett på et kart på hotellet at det skulle være rasteplass med toalett, så vi tenkte at her kunne være et greit sted å campe. Det viste seg å være helt optimalt da det også var en grillhytte her som vi kunne bruke, så etter at vi hadde slått opp teltet så fant vi oss godt til rette i grillhytten og har sittet her resten av kvelden og diskutert veien i Sverige og spist middag. 

Bjørnstad camping og hund – Hattfjelldal: 24 km (totalt 1347 km)

Skrevet av Marius

Jeg våknet kl 9 av at Bengt hamret på døren, da hadde han vært våken i 2 timer allerede og var mer eller mindre klar med frokosten, han hadde også skrevet gårsdagens innlegg til bloggen på morgenen, selv om det egentlig var min tur. Jeg fikk i oppdrag å lage kaffi, og det gikk sånn passe da Bengt begynte å rope på meg ca 3 min etter at jeg hadde satt den på. Kaffetrakteren hadde begynt å spy ut kaffe alle andre steder enn ned i kolben, heldigvis fikk jeg fikset det fort. Dagens frokost bestod av brød, egg og bacon.

Etter frokosten tok vi oss en kopp kaffe i stuen og jeg fikk publisert litt innlegg til bloggen. Da vi begynte å gjøre oss klar for avreise oppdaget vi at det regnet ute og en rask sjekk på yr tilsa at dette skulle gi seg om 30 minutter, så vi ventet litt med avreise. Da regnet gav seg tok vi farvel med verten vår Finn Arne og begynte å rusle de 24 kilometerne til Hattfjelldal.

Etter ca 4 kilometer tikker det inn en melding fra Geir Lindeberg som hadde satt oss i kontakt med Cesilie dagen før om at de hadde Betablokker på legesenteret som jeg kunne kjøpe (dagen før da vi satt hos Cesilie så kom det frem at jeg begynte å gå tom for betablokker, og at det ikke var apotek i Hattfjelldal, men at hun jobbet på legesenteret og at hun kanskje kunne fikse noen til meg der). Problemet var bare at det var 20 kilometer til Hattfjelldal og med tempoet vi vanligvis holder på vei ville vi være fremme ca kl 16, og legesenteret stengte kl 15.00. Jeg sa til Bengt at jeg gikk for å prøve å rekke legesenteret, vi vinket hadet og jeg satt opp tempoet, Bengt klokket meg inn på et sted mellom 6-8 kilometer i timen på de 20 kilometerne, men jeg klarte ikke å rekke åpningstiden, så da satt Cesilie like godt å ventet 20 minutter på meg. For en service!

Etter å ha fått hentet medisinen stakk jeg på bunnpris og kjøpte meg en brus og ventet på Bengt som kom ca 40 minutter etterpå. Vi bestemte oss for å sjekke inn på hotellet her i Hattfjelldal for å ta oss en dusj (jeg var gjennomsvett etter dagens økt, og trengte veldig en dusj), for så å gå ned til sentrum for å spise oss litt(eller mye) mat, for så å handle. Da vi kom opp til hotellet var det ingen i resepsjonen, men flere i spisesalen som hørte på trekkspill musikk, og da kom vi på det gode ordtaket vi har sett på en av hyttene vi har besøkt «ingenting er så gale at ikkje trekkspel kan gjere det verre», der vi sto gjennomsvett og måtte vente på at konserten skulle bli ferdig. Etter at vi fikk tildelt rom tok vi en opptelling av mat og planlegging av overnattinger fremover, før vi ruslet ned til sentrum for mat og handling. Etter handleturen gikk vi opp på rommet og fordelte innkjøpene i sekken og slappet av med en film før vi tok kveld.

Midt i Børgefjell – Bjørnstad Camp og Hund: 30 km (totalt 1323 km)

Skrevet av Bengt

Vi våknet av alarmen og hadde alvorlige problemer med å dra oss ut av soveposen. Det hadde blåst en del på et tidspunkt i natt og vekket begge to, så vi var nok litt ekstra søvnige. Men etter 10 minutters tid fikk det bare stå i. Ute var det frisk bris og sol, så helt nydelig vær å sitte ute å nyte utsikten mens vi spiste frokost. Etter frokost og et par kopper kaffe begynte vi å pakke ned camp og rundt kl 9 satte vi avsted.

Selv om det ikke er sti gjennom Børgefjell så gikk det ganske radig, terrenget er stort sett veldig lettgått med lite myr, men noen stigninger. Turen gjennom fjellet bydde på nydelig utsikt, mange reinsdyr, ryper og et par vadinger. Børgefjell viste seg virkelig fra sin beste side! Totalt ble det 3 vadinger gjennom fjellet i går, men vi føler oss så drevne på det nå at disse gikk raskt unna. Etter ca 10 km (luftlinje) var vi ute av fjellet og på vei ned stien til Øyum. 

Når vi fikk dekning igjen, på toppen av stien, vurderte vi hvor vi skulle overnatte, valget falt på en AirBnB litt lenger nede i veien. Etter noen meldinger med verten ble vi gjort oppmerksomme på at broen som forsvant når Marius var i område sist for 3 år siden, fortsatt ikke var fikset. Det betydde at vi måtte gå ca 1 mil av morgendagens etappe i dag, pluss 2 km omvei. Det fikk så være. Vel ute av stien og på vei så hadde vi et raskt skift til joggesko, og her holdt det på å bli krise nr 2 pga. iste i løpet av turen. Jeg har gått å spart på 2 pakker iste som jeg nevnte til Marius at vi skulle kose oss med i kveld, men jeg er vist gniten som har spart på disse, og vi burde hatt disse når vi var slitne i fjellet. Det er vårt nivå av problemet, men det ble iste senere.

Et stykke nede i veien stoppet Marius plutselig. Han var i telefonen og snakket høyt om saft og begynte å se seg rundt. Plutselig ser vi en dame som står på en altan og ser etter oss. Marius hadde vært på telefon med Geir Lindeberg som han hadde gått litt av NPL med sist, han hadde fulgt med på kartet/instagram og sett at vi var rett i nærheten av noen han kjente, og der ute på altanen stod Cecile og vinket oss opp. Det ble et skikkelig hyggelig møte og i tillegg til kjekk prat fikk vi is og Pepsi Max! Cecile lurte på hvor vi skulle bo og vi pekte på gården på andre siden av elven. Hun mente at vi da kunne vade over elven og spare oss 6 km med gåing. Etter litt vurdering ble vi enige om å gjøre det. Cecilie fulgte oss ned til elven og peilet ut retning for oss. Etter litt sikksakk frem og tilbake kom vi oss over elven. Tusen takk for god bevertning og tips på kryssingen, det var mye artigere enn 6 km på vei!

Etter at elven var krysset og et raskt skifte i den lokale grillhytta gikk vi de siste 2 km nedover veien til Bjørnstad Camp og Hund. Her stod Finn Arne aka velkomstkomiteen klar og tok oss i mot. Vi ble først vist gjennom huset vi skulle bo i, et stort hus med plass til 7 stykker, ny oppusset bad og absolutt alt vi trengte, og litt til, for det fulgte med frokost, det hadde vi ikke fått med oss, så det ble vi skikkelig glade for. Vi ble så invitert opp på en øl når vi var klar. Så etter en rask dusj og dagens dose med Real Turmat (som jeg brakk meg gjennom) så tok vi turen opp. Her fikk vi hilst på alle hundene til paret, de har 10 Siberian Husky som de bruker til slede. Vi ble sittende med Finn Arne og drikke en øl og prate om alt mulig frem til Maragreth kom hjem fra jobb kl 21.30. Samtalene fortsatte da til utpå kvelden, og vi fikk høre om da hun var med i 71 grader Nord i 2002, hundene og alt de holdt på med på småbruket som de kjøpte i fjor. De har virkelig stått på siden de kjøpte det. Før vi gikk ned fikk vi med en pose med brød, bacon og egg til frokost og en omvisning på gården. På låven har de danselokaler som de arrangerer lokale fester og stort uteområde med lavvo, bålpanner og sitteplasser. Makan til mottagelse og service skal du lete lenge etter på AirBnB, her får du mye mer enn bare overnatting. Så er du i område så bør du ta turen innom Bjørnstad Camp og Hund! Tusen takk for oss!

Etter en veldig hyggelig kveld og en lang dag på tur var vi godt slitne og gikk rett i seng, i morgen skal vi kose oss med egg og bacon til frokost! 

Lomtjønnin – Store Kjukkelvatnet: 25 km (totalt 1293 km)

Skrevet av Bengt

Vi våknet av en kombinasjon av alarmen og den summende lyden av mygg/fluer, alt som vil deg vondt når du er på tur. Det ble hektisk koking av vann utenfor teltet før vi kjappet oss inn for å spise. Værmeldingen hadde heldigvis tatt feil, og vi det var nydelig vær ute, dessverre var det også vindstille.. Nedpakking av telt og saker gikk i et forrykende tempo til oss å være og vi var faktisk klar før avtalt tid, så Kristian fikk plutselig litt dårlig tid.

Vi satte så avsted mot den beryktede broen som skulle ta oss inn i selve Børgefjell, men det viste seg at vi allerede var inne i nasjonalparken og faktisk hadde overnattet der. Turen mot broen og etter var gjennom nye myrer og skogkratt, men etter ca tre og en halv time traff vi endelig stien som skulle ta oss oppover dalen. Den førte oss 4 km og det føltes som å fly i terrenget igjen etter å ha stampet mye i går. På enden av stien viste vi at det kom en vading, men den var enklere enn først antatt. Litt etter vadingen sa vi farvel til Kristian og Nera, som skulle gå en annen vei gjennom Børgefjell. Vi takket for følge og håper vi ses igjen, enten på turen eller senere! 

Vi fortsatte oppover fjellet og her var det mye hyggeligere terreng å bevege seg i, mye lyng, stein og berg som gjorde at tempoet økte, men vi kjente begge at vi var litt slitne, så etter noen timer på vidden besluttet vi å slå opp telt på enden av et stort vann. På dagens camp var det heldigvis vind og nydelig utsikt over fjellene og naturen.  Skyene har ligget lavt i fjellet, mørke på den ene siden, grå på den andre og blått over oss. Etter å ha satt opp camp ble det raskt kokt opp til middag, kebabgryte og pasta provence, ikke så verst i dag. Resten av kvelden har vi slappet av og hørt på musikk.

Røyrvik – Lomtjønnin: 31 km (totalt 1268 km)

Skrevet av Marius

Vi våknet klokken 0715 av vekkerklokken, Bengt hadde bestilt grytidlig frokost og da vi tumlet oss ut av rommet etter jakt på en kaffekopp var den allerede klar. Det skal sies Hilde som eier og driver Limingen Gjestegård har gitt oss fantastisk service, god mat og god drikke. Kristian kom inn i frokostsalen like etter at vi hadde satt oss ned, og vi begynte på etegilde, egg, laks, ost, nugatti alt gikk ned på høykant sammen med litt kaffe, juice og melk. Vi ble enig om at vi skulle møte ferdig pakket utenfor om 40 minutter og så gjorde vi.

Fra limingen gjestegård gikk vi langs vei som Ken på bensinstasjonen hadde tydelig instruert oss. Da vi nærmet oss innsjøen Namsvatnet som vi skulle gå rundt møtte vi en dame som anbefalte oss å gå alle andre steder enn der Ken hadde anbefalt. Vi stoppet opp og tenkte litt, men var trygg i Ken sine vurderinger og fortsatte som han hadde anbefalt oss.

Etter 16 kilometer var det slutt på vei og fjellsko og Goretex måtte på, vi nyttet også pausen til å få i oss litt næring. Etter pausen bar det over myrene på nedsiden av Namsvatnet, terrenget var relativt lett, men kilometerne gikk relativt seint selv om. Etter 31 kilometer, og kun 2 kilometer fra broen vi skal over i morgen og som markerer inngangen til Bjørgefjell ble vi enig om å sette telt. Her var det en liten bekk som rant, og litt vind som kanskje kunne holde myggen unna. Her bommet vi på det siste, i det teltet var satt opp vrimlet det med mygg, så gale at både meg og Bengt måtte ty til mygghatt. Etter at alt var rigget opp tok vi turen bort til Kristian som hadde fått i gang kvistbrenneren og denne holdt myggen unna. Vi fikk varmet opp litt vann og middagen ble inntatt i nærheten av kvistbrenneren og røyken den lagde. Vi ble sittende en stund oppe hos Kristian og filosofere og snakke sammen før flammene døde ut og myggen kom tilbake. Vi trakk da rolig tilbake til teltet og gjorde oss klar for sengen.

Hviledag Røyrvik

Skrevet av Bengt

Vi sov igjen til begge våknet rundt kl 08.30 og dro oss ut av sengen for frokost. Her hadde Marius fra før sagt at han skulle spise til jeg ble flau over han. Det endte opp med at begge spiste seg gode og mette, men ingen følte seg spesielt skamfulle. 

Vi brukte lang tid på frokosten, og litt over kl 10.00 ble vi enige om at det var på tid å gjøre dagens gjøremål. Først måtte vi på Jokeren for å hente ut depoet vårt og jeg skulle hente nye fjellsko. I løpet av turen har jeg slitt med smerter under beina, spesielt når jeg har gått med fjellskoene, så det her er et forsøk på å få mer demping. Jeg er bare bekymret for at det vil medføre mindre vanntette sko eller andre problemer. Når vi kom til Jokeren var heldigvis begge pakkene kommet frem, det positive med det er at vi har fått maten vår, det negative er at vi skal spise Real Turmat i lang tid fremover. Utenom dette ble det handlet litt frokost og lunsj som vi skal ha de neste 4 dagene frem til Hattfjelldal. 

Etter handlingen tok vi turen innom den lokale altmuligbutikken. Her skulle vi ordne noen småting, men det viktigste var å snakke med den lokale kjentmannen for finne ut hvilken vei vi skulle ta gjennom Børgefjell, heldigvis var det så og si bare et alternativ for å komme dit vi skulle, så da var det ikke noe mer å diskutere! Veldig hyggelig hjelp!

Tilbake på rommet prøvde jeg de nye skoene og konkluderte etter litt med at jeg skal prøve disse en periode fremover. Vi fikk også gått gjennom alt av utstyr, klær etc. som vi hadde med oss og kvittet oss med ca 3,5 kg med dødvekt som vi egentlig ikke trenger. Vi byttet så ut maten med dødvekten, så ble det en ny tur på butikken for å sende i retur pakken med unødvendige greier, og en pakke til meg selv til Hattfjelldal med de gamle fjellskoene, bare i tilfelle. 

Etterpå ble det litt avslapping med tebrød, kaffe, redbull og kortspill mens vi ventet på Kristian(en annen NPLer) som skulle komme i dag, han møtte vi sist på Ljosland, så det var veldig hyggelig å møte han igjen her! Det ble mye prat om det som har skjedd de siste 7 ukene siden sist og veien videre. Det ble tid til en øl og to før middag som var en ny runde med biffsnadder. Kvelden har gått med til å pakke om på sekkene for å sjekke at vi har plass til all maten, samt slappet av. I morgen går turen i retning Børgefjell og vi satser på å komme oss helt til inngangsporten av nasjonalparken. 

Devika – Røyrvik: 15 km (totalt 1237)

Skrevet av Bengt

I dag sov vi til vi våknet av oss selv, men til min store forskrekkelse var det Marius som stod opp først, og jeg som faktisk hadde tenkt å overraske han med kaffe på sengen. Verst for han. Morgenen gikk i et merkverdig lavt tempo, vi drakk kaffekopp etter kaffekopp, så på tv og slappet av, på en moderne hytte føltes dette nesten som å være hjemme igjen. 

Etter noen timer så bestemte vi oss for at det var på tide å pakke ned alt vi hadde hevet rundt om kring til vask og tørk, pakke sekkene og vaske oss ut for så å gå de siste km til Røyrvik.

Veien til Røyrvik gikk på asfalt, og det var noe opp og ned, men relativt behagelig terreng og det var opplett hele veien så livet var ganske bra. Etter noen timer kunne vi se Røyrvik skiltet og når Marius snudde seg kunne jeg se at han sang på Livin on a prayer – «whoa, we’re half way there». Det ble luftgitar og høylytt sang! Røyrvik blir nemlig ansett som halvveis mellom Nordkapp og Lindesnes! 

Siden det var søndag så vi oss raskt rundt i sentrum før vi trasket opp på Limingen Gjestegård, her fikk vi rom, cola, middag og slått oss til ro. Sist Marius var her hadde de satt igjen noen flasker akevitt, men etter litt leting så det fort ut som at noen hadde drukket de opp siden de var her i 2021, så det ble ingen feiring med en slurk av disse. Resten av kvelden gikk med til å se film og sove.

Kvelia – Devika: 38 km ( totalt 1222 km )

Skrevet av Marius

Vi våknet kl 0645 av vekkerklokken, og kimingen fra vekkerklokken ble fort byttet ut med lyden av plaskende regn. Værmeldingen var dyster, regn og mye regn hele dagen, men dette er en transportetappe så her er det bare å komme seg gjennom. Vi hadde handlet frokost på butikken på Kvelia dagen før så vi flottet oss med både brød og pålegg. Etter en god frokost begynte vi å pakke sammen, og var av gårde kl 0830. Vi trykket øreproppene godt inn i ørene, tok på oss hetten og trykket på play, Bengt valgte Harry Potter, jeg Amerikansk karmageddon av Thomas Seltzer. 

Etter noen timer prøvde jeg å bytte underholdning, men telefonen ville ikke reagere på de våte fingrene, så da ble det 8 timer med Amerikansk karmageddon på meg.

Det skjedde lite i det pøsende regnet, men etter 10 kilometer sto det plutselig en bil midt i veien med 2 litt for entusiastiske menn utenfor med kikkert. Vi gikk mot de og begynte å snakke med de, de var Ornitolog(fugletitter) og var på tur der de hadde sett en fugl som sist var sett i Norge i 1976. Vi merket tydelig at vi forstyrret de og bestemte oss for å rusle videre. Etter 15 kilometer kom vi til Tunnsjø senter (Tunnsjø senter er ikke et senter, det er 4 hus og et forlatt lagerbygg) her fikk vi stå i ly under et tak ved lagerbygget og byttet sokker før vi ruslet videre. De neste 23 kilometerne ble det ikke utvekslet så mange ord og det skjedde heller ikke så mye. Bengt hadde via Airbnb funnet en hytte ca 15 kilometer fra Røyrvik som vi fikk leie og ca 800 meter før vi var fremme møtte vi Karl som eier hytten, vi snakker kort med han i regnskuren, og fikk bekreftet det viktigste, det er vaskemaskin og den var bare å bruke. Vi ble også tilbud å låne hytten en natt til om vi ville det, og kunne forsyne oss av det vi fant i skapene, så vi må bare si tusen takke igjen for skikkelig god hjelp og gjestfrihet. Om noen er i Røyrvik-område og trenger overnatting så anbefaler vi å sjekke ut hytten til Karl i Devika. Dyvåte og vel fremme på hytten var det bare å få av seg alt av våte klær i gangen før vi begynte å henge opp ting til tørk, dusjet og begynte på klesvasken. Etter noen korte powernapper var det tid for middag, jeg gikk for indisk tikka masala fra Arna (Toro) og Bengt for italiensk bolognese også fra Arna. Etter middagen ble det noen episoder med team Bachstad i Japan før sengen kalte.