Kategori: Ukategorisert

Sulitjelma – Sorjushyttene: 15 km

Skrevet av Marius

Vi våknet kl 0800 godt uthvilte og klar for en ny etappe, ute regnet det noe som fikk oss til å kikke litt ekstra på værmeldingen, opphold fra ca kl 10. Vi tok en rolig morgen og jeg fikk i meg noen kopper kaffe og Bengt en Redbull før vi begynte på frokosten, egg og bacon. Etter mye egg og mye bacon var det bare å begynne på pakkingen, sekkene bulte godt ut i alle kanter etter nytt påfyll med mat. Vi var begge usikker på om vi fikk plass til fjellskoene på toppen av sekken, men det gikk akkurat. Vi gikk ut døren like over kl 10 og gikk rett inn i bakken som skulle føre oss opp til ny-Sulitjelma som er dnt hytte som er ca 600 høydemeter over Sulitjelma. Begge kjente det var tungt å svinge kroppen i gang igjen etter en og en halv dag på sofaen, sekken kjennes veldig tung og det gjorde kroppen og. Etter litt over en time var vi oppe, her byttet vi til fjellsko og gikk inn på stien som går videre til sorjushytten.

Kort tid etter at vi var kommet på stien møtte vi på en svenske, jeg spurte han (vel vitende om at vi var langt fra toppen) om vi snart var på toppen, han virket helt sjokkert og tok det som et alvorlig spørsmål og svarte tilbake «neeeee inte als!» med skrekk i blikket. Vi nikket og ruslet videre oppover, vi begynte dagen på 133 høydemeter og skulle opp på ca 1030 høydemeter. Ikke lenge etter møtte vi en norsk gruppe som kom fra sorjushytten og de kunne fortelle om en fin sti videre også i Sverige som vi er på vei inn i. Vi ble pratende med de i noen minutter før vi gikk hver vår vei, men det tok ikke mange minuttene før vi møtte en ny gruppe som vi også ble snakkende med en stund. Det virker til å være en del folk oppe i fjellet her oppe, noe vi er litt uvant med, så jeg tror vi må begrense praten fremover da dagene kan bli noe lange om vi prater like lenge med alle.

Like etter kl 15 svingte vi inn på tunet til sorjushytten, heldigvis hadde vi sjekket antall ledige senger dagen før og sett at mye var booket så vi bestilte nødbuen hvor vi da ville være alene og få eget soverom. Vi tok en liten tur opp til hoved hytten, hvor to tyskere på tur hadde søkt ly, vi ble pratende litt med de og fikk beskjed om en vading som var stor og dyp ca 6 km fra hytten med iskaldt vann. Etter litt mer småprating gikk vi tilbake til nødbuen vår hvor vi spilte kort og spiste middag og spilte litt mer kort før vi tok kvelden. Det kan også nevnes at det blåser meget godt ute nå og nødbuen som virker til å ha stått her i minst 50 år svinger godt på seg i vinden, vi er redd vi må ut å, bardunere den ila natten.

Hviledag Sulitjelma 

Skrevet av Marius

Da vi kunne sove så lenge vi ville begge to valgte vi å utnytte dette til det maksimale med å stå opp kl 0800 begge to. Jeg helte nedpå noen kopper kaffi, mens Bengt gikk for Redbull. Etter noen timer med koffeinrus var det tid for å stikke hodet innom teamsmøtet til avdelingen til Bengt på jobb. Etter noen refleksjoner av turen og en god del latter av utseende vårt (vi ser jo litt merkelig ut etter 75 dager uten å ha klippet hverken skjegg eller hår) var det tid for en runde på butikken for å handle inn til turen videre. Vi tok en kort pitstop på kafeen som var ca 40 meter fra huset «vårt», her gikk vi for kake og kaffe (meget god og kan anbefales). På kafeen kom vi fort i snakk med den tidligere postdamen (nå 86 år) som hadde levd hele livet sitt i Sulitjelma og kunne se på 10 mil at vi ikke var herfra. Hun fortalte litt om Sulitjelma og at kafeen kun åpnet for 1 mnd siden og at hotellet som vi vurderte å bo på nå var flyktningmottak noe som medførte at innbyggertallet nesten doblet fra de ca 400 fastboende.

Etter kaffe og kake var det tid for butikken, her fikk vi tak i alt vi trengte og litt til. Bengt var veldig opptatt av at vi måtte kjøpe nok iste, han er nok redd jeg skal kjefte på han igjen da han tidligere var ganske gniten på isteen. Etter handleturen var det tilbake til huset for å slappe av og en liten powernap før middag og Elvis filmen sto på programmet. Samtalen med postdamen fikk oss til å lese oss enda mer opp på Sulitjelma og historien er ganske interresant og var på et tidspunkt et av Norges største industriarbeidsplasser med over 3000 ansatte. De behandlet ikke alltid de ansatte like godt og gruveselskapet eide hele området og hersket som de ville, f.eks måtte de ansatte betale for utstyret de brukte i gruvene selv, noe som kulminerte i opprøret i 1907. Det kan også nevnes at det er ca 86 mil! Ja mil ikke kilometer med gruver rundt Sulitjelma! (link til NRK artikkel for de som vil: https://www.nrk.no/nordland/xl/arbeiderkampen-i-sulitjelma-ga-etterkommerne-et-bedre-liv-1.14512952 ). Kvelden ble avrundet med Atalanta mot Real Madrid i supercupen.

Tjoarvihytta – Sulitjelma: 20 km
Skrevet av Bengt

I dag tidlig våknet begge to av seg selv før vekkerklokken ringte. Vi hadde veldig god tid, for vi skulle bare gå en kort etappe på 20 km på vei og grusvei nedover. Siden vi hadde god tid så brukte vi god tid, så det tok nærmere 3 timer å unnagjøre de normale rutinene der høydepunktet var å drikke kaffe av kopper på størrelse med de du finner i et dukkehus.

Veien gikk relativt raskt unna og det mest spennende som skjedde var at vi møtte igjen to damer som vi hadde truffet på Argarladhytta, de hadde kjørt rundt og stoppet for en prat. Vel nede og nesten inne i Sulitjelma så begynte Professor Prestvold, æresdoktor i gruvehistorie, å fortelle om alt han viste om gruvebyen Sulitjelma og historien bak gruveopprøret som skjedde her i 1907, her har jeg mye å lære.

Rundt kl 13.00 kom vi frem til dagens viktigste mål, Coop Prix. Inne på butikken begynte hamstringen. Egg, bacon, sjokolademelk, øl, snop og taco! Etter handlingen hentet vi ut pakker og heldigvis var alle pakkene kommet frem. Skoene mine, maten og de svenske kronorna som vi snart trenger!

Etterpå gikk vi bort til leiligheten vi leier disse dagene vi skal være her. Vi fikk så vasket klær, spist en god lunsj med egg og bacon og tatt en veldig nødvendig dusj. Resten av kvelden har gått med til å slappe av, spise taco og sett en film!

Argarladhytta – Tjoarvihytta: 28 km

Skrevet av Marius

Da klokken ringte 0700 lå Bengt våken og klar som om han kontrollerte at vekkerklokken gikk riktig, og i det den ringte spratt opp og hev på seg klær. Da vekkerklokken ringte knep jeg igjen øynene i håp om at vekkerklokken hadde tatt feil og ringt for tidlig, men da Bengt satt på kaffi og frokostvannet forsto jeg at det bare var å stå opp. Begge hadde sovet godt til tross for at Bengt hadde hatt høytlesning av hytteboken på kvelden før vi la oss og lest om en oversvømmelse. Det viste seg nemlig at for ganske nøyaktig 1 år siden så hadde det lagt et par i hytten og hørt på regnet og reagert på rare lyder, da de sto opp for å sjekke sto elven inntil hytten( egentlig ca 20 meter fra hytten og ca 2 meter lavere enn hytten) ( under kan du lese innlegget i hytteboken). Selv om det regnet gjennom hele natten hadde det ikke gått utover nattesøvnen vår. Vi hev i oss frokosten og begynte på kaffen, men ute plasket det ned, og vi bestemte oss for å sjekke været på inreachen, den sa det skulle gi seg kl 12, så vi ble enig om å ta noen slag kort og ta noen kaffekopper for å slippe unna de værste bygene. Rundt kl 9-10 begynte det å gi seg og, det virket ril å lysne i retningen vi skulle, så vi pakket sammen og var klar til avmarsj kl 0950. 

Det var vått i stien, og det tok ikke lange tiden før vi sto med begge beina nedi dype dammer og begge skoene var søkk våt. Opp gjennom dalen fikk vi se enda mer av skadene som regnet hadde gjort for ca ett år siden, den gamle broen ble vasket vekk, men ny bro var heldigvis allerede på plass. Vi vasset videre i flotte oversvømte stier, etter noen kilometer var vi oppe med ballsvatnet, nå skulle vi bare gå rundt dette så var vi fremme tenkte vi… Det viste seg at myrene vi trodde vi var ferdig med i Trøndelag har noen fettere som bor her oppe i nord, og disse var mye tyngre å tråkke i enn de pinglete trøndermyrene.

Etter 5-6 kilometer med kamp med disse myrene var vi godt slitne begge to, så slitne at vi til og med turde å innrømme det, vi hadde tenkt at dette skulle være en lett etappe, men nå var vi godt slitne. Heldigvis ble det slutt på myrene og vi fikk fast nordlandsk høyfjellsterreng, og vi kjente kreftene kom tilbake. Etter noen kilometer i dette terrenget kom det et par mot oss, som vi slo av en prat med, de var på telt og fisketur her oppe, og bodde til vanlig i Stavanger. Etter litt småprating kom det frem at han var fast rypejeger i Skjækerfjella, og da tok det ikke lang betenkningstid for Bengt før han bestilte et drap på rypen som gikk til angrep på oss på vei til Gaundalen. Bengt beskrev rypen i detalj og hvilket område vi hadde gått i, jeg ble nesten litt skremt hvor godt Bengt kunne beskrive rypen og området og den korte betenkningstiden. For å ikke irritere på meg Bengt har jeg derfor latt han vinne litt oftere i idiot(kortspill) (men ikke si det til han). 

Vi fulgte stien ned til tjoarvihytten og like før hytten hadde dnt satt opp skilt som viste at det var 1 km til hytten, vi gikk ca 100 meter og fikk øye på et nytt skilt, der sto det 200 meter, vi gikk ca 50 meter til og var fremme på hytten. Noe sier oss at vi ikke helt kan stole på dnt skiltingen. Fremme på hytten gikk jeg for å sanke vann, mens Bengt fyrte opp sånn at vi får tørke alt det våte. Resten av kvelden gikk til å spise opp siste rest av sjokoladelageret til Bengt og å høre på radio og å sjekke mobiler da vi endelig har litt dekning igjen. Vi ser begge frem til kort etappe i morgen og påfølgende hviledag, vi har begge drømt om alt vi skal kjøpe på butikken i morgen da vi gikk gjennom de våte myrene.

Lønsstua – Argarladhytta: 33 km

Skrevet av Bengt

I dag våknet begge før alarmen som skulle gå av kl 07.00. Det startet på vanlig vis med gode mengde havregryn og kaffe, før vi begynte på en større oppvask fra dagen før når alle hadde pizza. Selv om det var mange på hytten så var det bare meg og Marius som var tidlig oppe. Etter en stund kom den første andre krypende frem, det var en annen langveisfarende, han har gått fra Genoa i Italia og er på vei til Nordkapp. Våre 2 og en halv mnd på tur er ganske lite i forhold til hans 7 måneder.

Etter å ha ryddet og pakket ut sa vi adjø til Anita og gikk avsted. Terrenget i starten var lettgått og både små høydemeter og km gikk raskt unna. Etter 7 km stod vi ved et veivalg, og det viste seg at jeg ikke hadde studert kartet nøye nok så jeg hadde ikke fått med meg at stien jeg tenkt vi skulle følge stoppet inn i en dal med elv på ene siden, så vi endte opp med å gå mot Graddis, som vi egentlig ikke hadde tenkt til, det medførte et par km omvei. Vel fremme på Graddis stod det et skilt om at broen var borte der oppe, jaja.. Så vi måtte gå enda en omvei, og fikk enda en km til i dag. Det ble så et par km på E77(bilvei)før vi svingte bratt oppover og kom opp på en grusvei. Her valgte vi å skifte over til de lette skoene for å følge grusveien fremfor stien for å få litt annen belastning på beina. Veien gikk fint oppover og innover dalen, og når vi nesten var kommet til Trygvebu møtte vi en kar som var ute å luftet huskyene sine med firehjuling (alle nord for Trondheim har huskyer og firehjuling). 

På Trygvebu skiftet vi tilbake til fjellsko og fulgte elven de neste 8 km frem til Argarladhytten. Stien opp går langs en elv lengst ned i en dyp dal med vakre fosser og tegn etter både steinskred og snøskred alle steder. Vi kom frem til hytten 17.20 og i det vi hadde tatt av sekkene kom regnet, helt perfekt timet. Vi fyrte opp hytten og fikk hevet ting fra i dag og i går på tørk og begynte å koke opp vann til maten. Det er totalt to små hytter her med 8 soveplasser. Heldigvis ser det ut som at vi har hytten for oss selv, men all fyringen til tørkingen har ført til at hytten er som en badstu og vi må lufte og lufte. Ellers har Marius fått smake litt av sin egen medisin i kveld, da jeg faktisk har vunnet mest på Idiot, men til gjengjeld har han fått en hel pakke iste for seg selv så det har nok gått greit med temperamentet. 

Bolna – Lønsstua: 31 kilometer

Skrevet av Marius

Vekkerklokken ringte kl 0700 og da var det bare å komme seg opp! Vi fikk kokt oss kaffe og våknet hodet og kroppen, i dag var vi enig om å stå over frokosten for å kunne gå tidligere og helst slippe unna de værste bygene som skulle være rundt kl 16. de første 8 kilometerne opp til Polarsirkelsenteret gikk unna på gamleveien, hvor vi fikk gå alene fritt for biler, lastebiler og bobiler.

Vi svingte inn på Polarsirkelsenteret hvor vi gikk rett i cafeen hvor jeg gikk for en fjellsnadder og Bengt for en burger til frokost, til dessert gikk vi for kaffe og sjokolademuffins. Vi handlet opp det de hadde av sjokolade (da vi var tom), og sikret oss litt reinsdyrpølse før vi gikk ut i regnet. Ute var det nå blåst skikkelig opp og regnet hadde også tatt seg opp, men vi pakket oss godt inn i Goretexen som ikke lengre er vanntett, men holder oss i det minste varm.

Vi valgte nå å gå raskeste vei, det vil si E6. Nå måtte vi plutselig hanskes med trafikken, og lastebilsjåførene hadde tydeligvis lagt oss for hat, de fulgte konsekvent den hvite stripen og skubbet oss dermed ut i grøften, sånn gikk det med 3 lastebiler på rad. Virvelvinden som fulgte lastebilen var brutal og rev av regntrekket på sekkene våre. Vi bestemte oss for å endre taktikk, vi hilste og viste tommel opp til alle lastebilene (det er jo tross alt disse som sørger for at vi kan få cola, sjokolade og alt annet), det viste seg å lønne seg, alle lastebilene tok nå store svinger rundt oss og ga oss god plass. Likevel var det en og annen bobil som ville presse oss ut i grøften. Etter noen kilometer fant vi en rastebu som vi søkte ly i for en liten pause.

Her inne møtte vi på en veldig hyggelig nederlender som var på ferie i Sverige og Norge og som hadde overnattet i rastebua, og som gjerne ville servere oss kaffe. Vi ble sittende en stund med han og snakket om løst og fast, og om at sånne enkle turer som dette får en til å reflektere over alt vi tar for gitt. Han hadde selv reflektert over hvor godt han hadde det varmt, tørt og godt inne i bilen og hvor kaldt og vått syklister og motorsyklister har det. Etter litt sa han vi var de første han skikkelig hadde snakket med på sine nesten 7 dager på reise gjennom Norge og Sverige og at det hadde vært veldig hyggelig. Vi takket for gjestfriheten hans og gikk ut i regnet igjen for å komme oss de siste 10 kilometerne til hytten, ute bøttet det ned. Vi var søkk våte, men det største irritasjonsmomentet var at noen av bobilene fortsatt ville ha oss ned i grøften. Vi tenkte disse bobilsåførene må ha mange problemer i livene sine ettersom de ikke klarte å svinge rundt to søkkvåte turgåere helt ytterst i veikanten der de suste på vei til eller fra ferien sin. 

Sommer 2024 ligner veldig på vinter 2021, vått og kaldt, bilde tatt nøyaktig samme sted(like utenfor lønsstua).

Da vi kom oss frem til hytten var den allerede god og varm, inne satt Anita som var på organisert DNT tur for å feire kulturbyen Bodø2024, men fått vondt i et kne og valgt å ta noen snarveier for å ta noen hviledager på hytta. Vi ble pratene en stund og før vi viste ordet av det så var vi med på en handleliste som sikret oss BigOne pizza og cola til middag i dag! Flere av turlederne som hadde vært med på deler av turen til Anita skulle også overnatte på hytten og hadde vært å handlet. Resten av kvelden gikk til prating, pizza spising og til å skrive blogg. Da jeg gikk for å hente iPaden for å skrive innlegget fikk jeg stygge blikk og kommentarer fra resten av hytten, «har du bært med deg den!?», og da jeg svarte ja begynte de å le. Samtalen gikk fort over på OL og det viste seg at Jakob Ingebrigtsen akkurat hadde begynt på 5000 meteren, og da jeg skrudde på sendingen på iPaden og delte den med resten stilnet latteren fort. Ja da var vi genier som hadde med oss iPad på tur! «Det var jo helt genialt! Det kunne jo ikke passet bedre». Etter å ha sett Jakob ta gull gikk jeg tilbake til skrivingen før vi tok kveld.

Virvasshytta – Bolna: 24 km

Skrevet av Bengt

Vi våknet av alarmen 07.30. Det hadde pissregnet og vært full storm gjennom natten, og det endte med bra sirkus fra min side. Jeg måtte ut en tur på natten for å pisse og hadde nesten blåst bort og druknet i regnet. Tilbake på rommet hadde jeg så gjort generaltabbe nr 1: åpnet vinduet. Stormen ga seg nemlig noen timer senere og da kom myggen sivende inn vinduet, så jeg våknet av summelyder og at jeg klødde. Redningen ble sofaen i stuen.

Når alarmen ringte begynte vi på kaffe og den vanlige frokosten med havregrøt. Etter noen minutter kom damen som forsvant i går inn i rommet og satte seg ned og begynte å prate. Det viste seg at hun holdt på å gå alle fylkene i etapper og hadde tidligere gått NPL selv. Etter en hyggelig prat og etter litt egentid med kaffen begynte vi å pakke sammen, og siden vi slapp å let etter tannkosten min gikk det greit unna i dag. 

Siden det hadde regnet i natt så valgte vi å starte i Gore-Tex, men etter å ha kommet gjennom første skog/myr så røk jakken fort. Det var ikke sjans selv om det var litt mygg. Det ble så en veldig fin etappe opp på fjellet som for det meste var veldig flatt, men med noen daler som gikk opp og ned. Høydepunktet for dagen var nok utsikten over Junkerfjellene og Saltfjellet i det vi var på vei ned til Bolna. Nede på Bolna valgte vi raskt å bo i gamlehytten, den hadde skotørker og en bedre sofa enn den nye og uten om en nederlandsk familie som ble sjokkert over å se oss når de låste seg inn gjennom en annen dør til hytten så har vi ikke sett noen. Kvelden gikk med til å hente seg inn på det som har skjedd i verden i det siste, se Warholm ta sølv i OL og Marius fikk lagt ut innlegg, noe som var på høy tid da vi begge hadde fått bekymringsmeldinger når vi fikk nett igjen. 

Kvitsteindalstunet – Virvasshytta: 22 km (totalt 1510 km)

Skrevet av Marius

Vi våknet meget godt uthvilte kl 0750, og vi begynte på kaffi og frokosten. Vi hadde bestemt noe sen avgang i dag da vi kun skulle ca 20 kilometer, vi unnet oss derfor en ekstra kopp kaffe i godstolene i andre etasje før vi begynte på oppvask og å pakke sammen. Vi var ute av hytten kl 0930, men Bengt klarte ikke finne tannkosten sin så vi brukte ca 15 minutter på å lete etter den før han gav opp. Vi sa farvel til resten av folkene på hytten og satt av gårde.

Stien var tydelig markert og i lett terreng, og etter ca 2 timer kom vi til en åpen koie hvor vi tok oss en 10 minutters pause. Det var meldt regn utover dagen, men det var vinden som plaget oss i dag, så pausen inne i koia var en velkommen pause fra viden. Etter pausen flatet terrenget ut og vi følte tempoet var høyt og godt og målet om å nå virvass kl 16 ble flyttet til kl 15. Like etter at vi satt det nye målet kom vi til en elv vi ikke klarte å krysse uten å vade, men nå har vi blitt så god på vading at av og på med sko, samt kryssing av elv tok knappe 5 minutter. Etappen i dag var i et meget lettgått terreng, lite myr og relativt tørr sti. Like før kl 15 kunne vi skimte virvasshytta og her møtte vi 2 fiskere (som ikke fikk fisk men klaget på vind) en turgåer som sa ingenting og en dame som hadde tatt ly i virvasshytta men som sa veldig lite. Vi fikk rigget oss til i hytten og damen låste seg inn på hunderommet til hytta og vi såg henne aldri igjen. 

Fremme på hytten i god tid bestemte vi oss for å teste ut den manuelle dusjen, vi ble renere, men ren kunne ingen av oss skryte av å ha blitt etter å ha blitt «spyttet» på av  den manuelle dusjen. Etter en dusj seg vi ned i sofaen og gjespet begge to, så vi tok like godt en 20 minutters powernap. Like etter at vi våknet fra powernapen kom regnet vi hadde fryktet, det blåste opp og regnet pisket godt på ruten. Resten av kvelden gikk med til å spise middag og sjokolade og å se serie på iPaden før natten kalte. Da Bengt åpnet opp toalettmappen for å lete enda en gang etter tannkosten, fant han den der liggende akkurat der den skulle ligge. Hvordan han har oversett den forstår jeg fortsatt ikke, men den er nå kommet til rette igjen.

Umbukta – Kvitsteindalstunet: 30 km

Skrevet av Bengt

Jeg våknet flere ganger i natt, og en halvtime før vi egentlig skulle stå opp kl. 07.30 det ble en halvtime der jeg bare ble liggende å tenke at jeg kunne blitt i sengen hele dagen, men frokost var kl 8 så det var bare å komme seg opp og ut. Laila (som sov på sofaen nede) var allerede ute og i fult driv, og det meste vi klarte å tenke var om vi kunne gå bort litt tidlig for å få kaffe. Vel borte ble vi fort møtt av Martin og Jan Gunnar som også var klar for frokost, og når Laila kom var hele gjengen samlet. Det ble en hyggelig frokost der vi fikk spurt om litt forskjellig rundt ruten gjennom Finland og fikk et tips til en snarvei inn i Reisadalen. 

Etter frokost ble sekkene pakket, og Jan Gunnar kom innom og vi fikk kjøpe 11 proteinbarer fra depoet hans som han ikke trengte. Etterpå fikk vi sagt adjø til alle sammen og satte fart oppover. For min del merket jeg raskt at dette kom til å bli en tung dag, lite søv og lav energi, samt at beina verket satte en liten støkk i humøret og jeg gikk raskt inn i lydbokverden. Men før det måtte jeg organisere litt for vi hadde funnet ut at vi trengte svenske kroner når vi skulle inn i Sverige. Heldigvis har vi en god venn og kollega i Cindy som hjalp oss med å hente ut noen SEK på Forex og har sendt disse i posten til oss, tusen takk!!

Etter rundt 12 km kom vi frem til Sauvasshytta som ligge rundt 1000 moh. Her gikk vi inn for å spise en proteinbar og slappe litt av i ly for den kraftige vinden. På bordet inne stod det en haug med parfymeflasker og to lapper med informasjon om at dette var lukten av Sauvasshytta. Det viser seg at det er en dame som har bodd på hytten den siste uken og lager parfyme av ting hun finner på og rundt hytta. Noe luktet mye og annet veldig lite, men vi var litt bekymret for om vi kom til å åpne en flaske med lukten av utedoen. Etter å ha pakket på sekkene igjen tok Marius en titt inn i nødbuen og der dukket det opp et ansikt i vinduet, det var parfymedamen. Etter en kjapp prat med henne fikk vi hver vår ingefærsnop og satte avsted igjen.

Et godt stykke lenger fremme møtte vi et eldre par som hadde gått veldig langt (22 dager) med sekker på hhv. 7 og 9 kg. Ultralight med andre ord, og noe helt annet en våre sekker. Etter litt prat kom det frem at de kjente en Trygve Berentzen fra Bergen som hadde gått Norge på Langs vinteren 2021, og som de hadde hjulpet med stivalg noen år tidligere, lite viste de at Marius var den som gikk med Trygve det året. Men når Marius nevnte det kom de på den gangen de hadde møtt gutta på camping i 2020 og historiene om hvordan de hadde kommet i kontakt igjen kom rasende frem. Etter noen bilder og god prat sa vi hadet til Bjørn og Inger før vi gikk videre. Her hadde vi siste periode med dekning og jeg rakk akkurat å finne ut at det var en liten jente jeg skulle bli onkel til neste år, og det ble et lite seiersrop i skauen da det viste seg at min tipping var rett! Så det gleder jeg meg til!

Etter noen tunge km til så kom vi frem til hytten rundt 17.30, og jeg var godt sliten så det var veldig godt å slenge seg ned foran døren på hytten og bare sitte der noen minutter før ting begynte å skje. Inne på hytten var en far og en sønn, som det ble mange gode prater med utover kvelden, han hadde nemlig ansvar for Sauvasshytta. Ellers så kom det en polsk dame fra Oslo som er ute på tur, og makan som hun står på. Hun opererte foten i November i fjor og har 16 skruer i foten, men på tur i ødemarken skal hun, selv om hun går 1 km i timen. Kvelden har ellers gått med til å diskutere veien videre, spille kort før tidlig sengetid. 

Gressvasshytta – Umbukta: 24 km

Skrevet av Marius

Vi våknet utrolig tidlig i dag, vekkerklokken til Bengt ringte kl 06.30! Da vi hadde stått opp og kommet til oss selv var Laila allerede våknet og begynt å sette på kaffen. Bengt og Laila danset rundt på kjøkkenet der en kokte kaffe og gjorde klar frokosten og en kokte vann til frokosten og hentet frem div tilbehør. Jeg som foretrekker litt rolige morgener satt meg i sofaen og observerte det hele, etter noen minuttar var både kaffe og frokost klar. Ute skinte solen, men med relativt kraftig vind men noen enda kraftigere vindkast. Etter noen kopper kaffe og frokost ryddet vi oss ut og begynte på dagens etappe, Laila ville følge oss til hun ikke klarte tempoet vårt lengre og ble gående med oss de første 3 kilometerne. Etter ca 6 kilometer kom vi til en demning som vi var noe usikker på om vi kunne krysse. Om vi ikke krysset demningen var alternativet å gå ned ca 100 høydemeter og følge stien, klarte vi kryssingen ville vi kunne spare ca 2 kilometer og 100 høydemeter. Bengt hev fra seg sekken og løp ca 300 meter bort og sjekket, snudde seg og vinket på meg og ropte ta med sekken min og! Her kjører han 4 hjuling og jeg må gå rundt å bære på sekken hans i tillegg!

Etter kryssingen av demningen fikk vi et flott utsyn mot Okstindan og breen som omkranser fjellene, terrenget var meget lettgått og de neste kilometerne gikk raskt unna. Før vi viste ordet av det var vi ved Grasfjellkoia hvor vi møtte på 2 andre som gikk Norge på langs, noe som skulle vise seg å være fra Alta til Bergen. Vi ble sittende en stund ved Grasfjellkoia før vi ruslet videre og ikke lenge etter det møtte vi en danske som gikk norlandsruta. Vi har de siste dagene prøvd å planlegge ruten vår via Sverige og har fått en del spørsmål som vi har prøvd å finne svar på på Google, men uten gode svar. Det fantastiske var at denne dansken hadde svar på alle spørsmålene vi lurte på! Og det som var enda mer fantastisk var at Bengt som tydeligvis er ekspert på dialekter og språk mente av dansken var svensk og nektet å godta noe annet, helt til andre også bekreftet at han var dansk. Langs stien krysset vi flere elver, og på en av de største bestemte Bengt seg for igjen å teste om telefonen var vanntett, heldigvis bestod telefonen testen denne gangen også. Dette er vel tredje gang Bengt tester vanntettheten på telefonen, jeg er noe usikker på uttrykket til Bengt betyr at han er fornøyd med at telefonen er vanntett eller om han er irritert på at dette er tredje gang han tar testen.

De siste 6-7 kilometerne inn til Umbukta gikk på god gammeldags myr i skog og i solsteiken denne gang uten vind var dette brutalt! Vi ble mer sliten og utslitt på de siste kilometerne enn på de 20 første. Ca 500 meter fra Umbukta krysset vi en liten bekk og begge kvapp til! En liten fisk ble skremt av oss og hoppet på land! Vi hadde altså fått fisk uten å fiske, men den sklei tilbake i bekken og forsvant, den var uansett for liten for å spise. Vel fremme på Umbukta fikk vi både øl og brus og satt oss ut i solen og snakket med Jan Gunnar som hadde gått fra Sulitjelma og Martin Kettler som går NPL fra nord til sør, og fikk mange gode tips. Etter litt var vi klar for burger inne på Umbukta før dusj og OL kalte. Etter litt kom også Laila som ikke hadde overnatting og fikk låne sofaen i første etasje i Stabburet vårt. Hun hadde gått i hele dag i håp om å få en øl når hun kom frem og det hadde vi vært lur å sikre før Umbukta kafeen stengte.