Ritsem – Sitasjaurestugorna: 21 km
Skrevet av Marius
I dag våknet jeg 10 minutter før vekkingen var satt til, endelig våknet jeg før Bengt tenkte jeg. Jeg lå i sengen og slappet av og gledet meg til å se en trøtt Bengt bli vekket av vekkerklokken, men da klokken ringte viste det seg at han allerede hadde vært våken i en time! Vi ruslet inn på kjøkkenet på Sveriges turistforening sin «betjente» hytte på Ritsem og laget oss en kopp kaffe og spilte litt kort før «butikken» åpnet. Betjent hytte i Sverige er noe annet enn i Norge, her i Sverige vil det si at noen er på hytten, men på Ritsem har de en bitteliten butikk også hvor vi tenkte vi kunne kjøpe frokost. Det ble egg, danskrugbrød og røkt skinkeost på tube, akkurat det vi hadde drømt om etter flere dager med havregrøt… eller nei, men det var det de hadde og noe annet enn havregrøten som vokser seg lengre og lengre opp i halsen på meg. Etter frokosten ryddet vi oss ut, handlet inn litt(mye) sjokolade i den lille butikken sammen med litt godteri, brus og chips til senere på kvelden da vi kun skulle ca 21 km og på vei helt frem til hytten.
I det vi var kommet ut av hytten på Ritsem kom jeg på at vi måtte bestille overnatting på Katterat fjellstue, da de kun tar i mot forhåndsbestillinger. Da jeg ringte var det en litt fortvilt fjellstue eier som tok telefonen. Han måtte da reise opp ens ærend for å åpne opp til oss, og togene gikk ikke for tiden så han måtte gå opp fra nærmeste vei som var ca 5 kilometer unna. Likevel nektet han ikke, så da bestilte vi overnatting, han fortalte også at dette var nok det siste han gjorde da han hadde solgt fjellstuen, og nye eiere snart tok over.
Dagen i dag var av den lite innholdsrike typen, vi gikk langs vei og lite skjedde. Vi hilste på litt turgåere langs veien, kikket litt på utsikten og hev på oss regnjakkene i det en byge drev over oss. Været var for det meste skyet, men opplett med 1-2 regnbyger og litt vind. Da det var ca 7 kilometer igjen til hytten tok vi en liten sjokoladepause før Bengt ble utålmodig og ville sitte på de harde krakkene de har på de svenske turisthyttene. Vi avsluttet derfor pausen og gikk mot hytten og de harde krakkene. Vel fremme på hytten ble vi tatt i mot av stugværden, som ga oss tidenes mest detaljerte forklaring på alt, hvor doene var, hvor oppvaskkosten var, hvilke 4 vann vi ikke skulle hente vann fra og ett til vi heller ikke skulle hente vann fra men som vi måtte hente vann fra. Etter 20 minutter med opplæring slapp han oss endelig inn i hytten og vi fikk STF (Sveriges Turistforrening) sin tynne tynne saft som premie. Etter hver sin kopp med saft gikk jeg for å hente vann der vi ikke skulle hente vann før vi gikk løs på en sjokolade og litt kortspilling. Etter noen timer fikk vi besøk av 2 tyske jenter som søkte ly på hytten, men skulle bo i telt like utenfor.
Etter enda litt mer kortspilling kokte vi vann og hev i oss hver sin feltrasjon. Ikke lenge etter kom det 3 høylytte svensker som også skulle bo på hytten og som klaget på det meste og var for det meste høylytt. Som stille og beskjedne nordmenn trakk vi oss derfor stille inn på rommet vårt i håp om ro og fred, men veggene på de svenske STF hyttene er laget av enda tynnere materiale enn toalett veggene på jobb, så lyden fra svenskene ble enda høyere. Nå ligger vi her og snart skal legge oss og håper ingen av svenskene snorker, for da kommer ingen av oss til å få sove i natt.