Sulitjelma – Sorjushyttene: 15 km
Skrevet av Marius
Vi våknet kl 0800 godt uthvilte og klar for en ny etappe, ute regnet det noe som fikk oss til å kikke litt ekstra på værmeldingen, opphold fra ca kl 10. Vi tok en rolig morgen og jeg fikk i meg noen kopper kaffe og Bengt en Redbull før vi begynte på frokosten, egg og bacon. Etter mye egg og mye bacon var det bare å begynne på pakkingen, sekkene bulte godt ut i alle kanter etter nytt påfyll med mat. Vi var begge usikker på om vi fikk plass til fjellskoene på toppen av sekken, men det gikk akkurat. Vi gikk ut døren like over kl 10 og gikk rett inn i bakken som skulle føre oss opp til ny-Sulitjelma som er dnt hytte som er ca 600 høydemeter over Sulitjelma. Begge kjente det var tungt å svinge kroppen i gang igjen etter en og en halv dag på sofaen, sekken kjennes veldig tung og det gjorde kroppen og. Etter litt over en time var vi oppe, her byttet vi til fjellsko og gikk inn på stien som går videre til sorjushytten.
Kort tid etter at vi var kommet på stien møtte vi på en svenske, jeg spurte han (vel vitende om at vi var langt fra toppen) om vi snart var på toppen, han virket helt sjokkert og tok det som et alvorlig spørsmål og svarte tilbake «neeeee inte als!» med skrekk i blikket. Vi nikket og ruslet videre oppover, vi begynte dagen på 133 høydemeter og skulle opp på ca 1030 høydemeter. Ikke lenge etter møtte vi en norsk gruppe som kom fra sorjushytten og de kunne fortelle om en fin sti videre også i Sverige som vi er på vei inn i. Vi ble pratende med de i noen minutter før vi gikk hver vår vei, men det tok ikke mange minuttene før vi møtte en ny gruppe som vi også ble snakkende med en stund. Det virker til å være en del folk oppe i fjellet her oppe, noe vi er litt uvant med, så jeg tror vi må begrense praten fremover da dagene kan bli noe lange om vi prater like lenge med alle.
Like etter kl 15 svingte vi inn på tunet til sorjushytten, heldigvis hadde vi sjekket antall ledige senger dagen før og sett at mye var booket så vi bestilte nødbuen hvor vi da ville være alene og få eget soverom. Vi tok en liten tur opp til hoved hytten, hvor to tyskere på tur hadde søkt ly, vi ble pratende litt med de og fikk beskjed om en vading som var stor og dyp ca 6 km fra hytten med iskaldt vann. Etter litt mer småprating gikk vi tilbake til nødbuen vår hvor vi spilte kort og spiste middag og spilte litt mer kort før vi tok kvelden. Det kan også nevnes at det blåser meget godt ute nå og nødbuen som virker til å ha stått her i minst 50 år svinger godt på seg i vinden, vi er redd vi må ut å, bardunere den ila natten.
