Unotjohka – Nedrefosshytta: 17 km
Skrevet av Marius
Vi våknet begge av vekkerklokken til Bengt kl 0700, natten hadde vært fuktig. Ute hadde det vært fint vær, men det hadde slått seg, så teltduken var godt våt, det var også soveposene. Heldigvis hadde begge sovet relativt godt foruten litt snorking fra Bengt og noen slag fra meg hadde natten gått rolig for seg. Vi hev på oss fillene og ruslet ned til «spiseplassen» som var noen meter nedenfor teltet mot elven, her disket Bengt fort opp hver sin kopp kaffe. Vi ble sittende å nyte hver sin kopp kaffe, solen var på vei opp, himmelen knallblå uten en sky og heeeelt vindstille. Der vi satt og gnidde søvnen ut av øynene valgte jeg å lette litt på stemningen med å sette på litt musikk. Jeg valgte «Guten morgen sonnenscheint» av Nana Mouskouri, og det tok ikke mange sekundene før jeg fikk det «Gi faen!» blikket fra Bengt, og jeg måtte skiftet til neste sang.
Vi veltet i oss hvert vårt lass av nyinnkjøpt finsk havregrøt og begynte å pakke sammen. Dagens etappe bestod av å gå ca 6 km i luftlinje til noen kraftlinjer, følge disse for så å komme på merket DNT sti som skulle lede oss helt til hytten vi hadde bestilt. De første 6 kilometerne gikk seint og terrenget stemte ikke med kartet, det var flere store klipper som ikke fremkom på kartet og vi brukte mye tid på å gå rundt, samt en god del kratt som naturlig nok heller ikke var tegnet inn, men som vi måtte forsere.
Da vi endelig kom til kraftlinjene økte nervene, vi hadde fått denne ruten av Martin som vi møtte på Umbukta, og han hadde frarådet oss å gå her om det var vått. Heldigvis hadde det vært sol i 3-4 dager, så terrenget var tørt og fint, men spørsmålet var hvor gale kunne dette være? Da vi kom til nedstigningen var den ikke så gale som vi hadde fryktet, enkelte partier var bratt, men ikke noe problem å gå. Det fascinerende var at på toppen før vi gikk ned så var det tydelig preg av høst, mye gule trær og løv på bakken. Nedover bakken hadde vi begge nok med å sikre fotfeste så vi oppdaget det ikke før vi kom ned, men nede i dalen (Reisadalen) var det sommer! Solen varmet godt, trærne var grønne og fuglene kvitret! Det var nesten som at vi blunket, og sesongen gikk fra høst til sommer. Reisadalen er en dyp bratt dal, og det er i utgangspunktet kun tre måter å komme inn i den, nordfra, sørfra og inn fra saraelv, vi hadde da gått det fjerde og litt mer ukjente måten (ikke merket sti på kartet). Denne snarveien hadde spart oss ca 1 dag, da rundturen til Saraelv er på ca 30 km.
Vel nede i dalen var det bare å følge elven oppover den merkede DNT ruten, utsikten nede i dalen var fin og mye å se på, men likevel var vi enig om at de 5 kilometerne til hytten var lengre enn vi skulle ønske. Vel fremme på Nedrefosshytta gikk jeg for å hente vann og oppdaget at det var badstue her! Klokken var bare 13 så, jeg tenkte i dag har vi tid til en tur i badstuen og litt vasking. Jeg fyrte opp badstuen og etter 1 time hadde vi 55 grader og fin temperatur. Bengt hadde oppdaget en øl med en hilsen fra TR Rygr bryggeri på kjøkkenet, de hadde donert ølen til neste besøkende på hytten. Ølen ble delt mellom oss i badstuen før vi fikk vasket oss, nyvasket ruslet vi opp til hytten for en powernap.
Resten av kvelden gikk til å spise middag, sjokolade, spillekort og til litt serie titting. Det ble en lang kveld på hytten, men det hadde blitt for langt å gå til neste hytte, og vi liker som dere sikkert vet best å bo i hytter, så derfor ble vi liggende.