Sorjushyttene – Stallolukta: 29 km
Skrevet av Bengt
I natt hadde det blåst skikkelig og Marius måtte opp i 3-tiden på natten for å lukke ytterdøren på sikringsbua som hadde blåst opp. Vi spøkte litt i går kveld om vi skulle tjore fast hytten, og det føltes som at det kunne bli en realitet. Men det gikk fint, den store stygge vinden blåste og blåste, men fikk ikke tak i de to små grisene i hytten.
Klokken ringte 07.00, og etter å ha sittet å vurdert været en stund mens vi drakk kaffe konkluderte vi med at det bare var å komme seg av gårde, det kom ikke til å bli bedre med det første. Dermed bar det avsted kl 09.00. Terrenget var lettgått de første 5,5 km, men så kom det vi hadde gruet oss til. Dagens lengste vading. Vi hadde hørt mye forskjellig, at den var skikkelig lang og jævlig, at den var helt ok, at den var dyp osv. Siden det hadde regnet godt i natt ble vår verste frykt en realitet. Vadingen var ca. 150 meter lang i isvann fra breen, ikke lett å se gjennom vannet og med et par dårlige valg kom vannet tidvis opp til bokserkanten. For min del ble det en øvelse i pusteteknikker for å komme meg gjennom og til lenger vi gikk til varmere ble vannet og beina begynte å klø.. Men vi kom oss over, og etter et raskt skift ble det temposkifte frem mot riksgrensen for å få opp varmen.
Vel fremme med riksgrensen startet turen i Sverige på verst mulig måte. Det var bare en stor myr de neste 4-5 km og vi ble søkkvåte på beina, så det var litt banning på svenskene fra min side der, men fremme med svenske Sorjushyttene endret stien seg til å bli skikkelig fin. Her møtte vi et par som så ganske fortvilet ut og sa det var vått der de kom fra også, det var det ikke, det var flott sti, så de får seg en overraskelse lenger fremme..
Vi hadde et kort stopp på noen samiske turisthytter på Staddajåhka hvor vi snakket litt med hytteverten, fikk vrengt sokker og spist noen skiver. Lenger nede i dalen ble det en rask vading til, og når vi skulle over en ny elv like etter kom de to kjente skikkelser mot oss. Det var Fjellfantomene (du kan følge de på Instagram). De går NPL fra Nord til Sør og vi har fulgt hverandre på Instagram. Her ble det en hyggelig prat før vi ønsket hverandre god tur videre.
De siste 10 km med til dagens overnatting gikk ganske raskt på god sti. Fremme på hytten var det en skikkelig hyggelig dame som var hyttevert. Hun var nesten betatt av skjegget til Marius (hun var i 60 årene, Kari). Etter å ha fått rommet for kvelden bar turen videre for å utforske Stallolukta. Først ble deg en tur innom en liten kiosk som ligger her i ødemarken, der fikk vi cola (gratis siden vi går NPL), øl, epler og sjokolade før vi stakk innom en dame som solgte brød og kaker, så deg ble hvert sitt av det også.
Tilbake på hytten laget vi middag, og fikk etter litt vite at vi har fått to svenske romkamerater. Etter å ha forsøkt å snakke litt med de ble det raskt konkludert med at de var dårlige i norsk og jeg i svensk. Jeg forsøkte å forklare myr til de, men han ene var veldig forvirret, og det er ikke så rart når Marius ler fra sengen over, og påpeker at svamp (som jeg sa) betyr sopp.. Så de skal få seg en fin tur i soppen i morgen..
Resten av kvelden gikk med til å spille kort og snakke med hytteverten som kom å satte seg ned med oss, og mens jeg nå sitter her å skriver dette innlegget så hører jeg på snorkingen fra våre nye romkamerater. Hurra..