Dag 68 – 7.8.24

Umbukta – Kvitsteindalstunet: 30 km

Skrevet av Bengt

Jeg våknet flere ganger i natt, og en halvtime før vi egentlig skulle stå opp kl. 07.30 det ble en halvtime der jeg bare ble liggende å tenke at jeg kunne blitt i sengen hele dagen, men frokost var kl 8 så det var bare å komme seg opp og ut. Laila (som sov på sofaen nede) var allerede ute og i fult driv, og det meste vi klarte å tenke var om vi kunne gå bort litt tidlig for å få kaffe. Vel borte ble vi fort møtt av Martin og Jan Gunnar som også var klar for frokost, og når Laila kom var hele gjengen samlet. Det ble en hyggelig frokost der vi fikk spurt om litt forskjellig rundt ruten gjennom Finland og fikk et tips til en snarvei inn i Reisadalen. 

Etter frokost ble sekkene pakket, og Jan Gunnar kom innom og vi fikk kjøpe 11 proteinbarer fra depoet hans som han ikke trengte. Etterpå fikk vi sagt adjø til alle sammen og satte fart oppover. For min del merket jeg raskt at dette kom til å bli en tung dag, lite søv og lav energi, samt at beina verket satte en liten støkk i humøret og jeg gikk raskt inn i lydbokverden. Men før det måtte jeg organisere litt for vi hadde funnet ut at vi trengte svenske kroner når vi skulle inn i Sverige. Heldigvis har vi en god venn og kollega i Cindy som hjalp oss med å hente ut noen SEK på Forex og har sendt disse i posten til oss, tusen takk!!

Etter rundt 12 km kom vi frem til Sauvasshytta som ligge rundt 1000 moh. Her gikk vi inn for å spise en proteinbar og slappe litt av i ly for den kraftige vinden. På bordet inne stod det en haug med parfymeflasker og to lapper med informasjon om at dette var lukten av Sauvasshytta. Det viser seg at det er en dame som har bodd på hytten den siste uken og lager parfyme av ting hun finner på og rundt hytta. Noe luktet mye og annet veldig lite, men vi var litt bekymret for om vi kom til å åpne en flaske med lukten av utedoen. Etter å ha pakket på sekkene igjen tok Marius en titt inn i nødbuen og der dukket det opp et ansikt i vinduet, det var parfymedamen. Etter en kjapp prat med henne fikk vi hver vår ingefærsnop og satte avsted igjen.

Et godt stykke lenger fremme møtte vi et eldre par som hadde gått veldig langt (22 dager) med sekker på hhv. 7 og 9 kg. Ultralight med andre ord, og noe helt annet en våre sekker. Etter litt prat kom det frem at de kjente en Trygve Berentzen fra Bergen som hadde gått Norge på Langs vinteren 2021, og som de hadde hjulpet med stivalg noen år tidligere, lite viste de at Marius var den som gikk med Trygve det året. Men når Marius nevnte det kom de på den gangen de hadde møtt gutta på camping i 2020 og historiene om hvordan de hadde kommet i kontakt igjen kom rasende frem. Etter noen bilder og god prat sa vi hadet til Bjørn og Inger før vi gikk videre. Her hadde vi siste periode med dekning og jeg rakk akkurat å finne ut at det var en liten jente jeg skulle bli onkel til neste år, og det ble et lite seiersrop i skauen da det viste seg at min tipping var rett! Så det gleder jeg meg til!

Etter noen tunge km til så kom vi frem til hytten rundt 17.30, og jeg var godt sliten så det var veldig godt å slenge seg ned foran døren på hytten og bare sitte der noen minutter før ting begynte å skje. Inne på hytten var en far og en sønn, som det ble mange gode prater med utover kvelden, han hadde nemlig ansvar for Sauvasshytta. Ellers så kom det en polsk dame fra Oslo som er ute på tur, og makan som hun står på. Hun opererte foten i November i fjor og har 16 skruer i foten, men på tur i ødemarken skal hun, selv om hun går 1 km i timen. Kvelden har ellers gått med til å diskutere veien videre, spille kort før tidlig sengetid. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *