Norge til fots med Marius og Bengt

Guhkesgielas – Nordkapp: 24 km

Skrevet av Bengt

Jeg lå å slumret i posen og trykket på telefonen min når telefonen til Marius plutselig begynte å vibrere og ringe nede i soveposen hans. Hvem kunne det være kl. 07.15 på siste dagen? Det viste seg at det var NRK og programmet Opptur som ringte, de hadde fått tips av en kollega av oss (takk, Knut) om at vi skulle nå Nordkapp i dag og ville ha en prat. Plutselig våknet vi veldig til, og kl. 07.35 var vi klar for en hyggelig prat med Opptur som spurte litt om turen, og om vi fortsatt hadde gnagsår.. Opptaket kan høres på NRK eller i NRK Radio-appen.

Etter praten med Opptur begynte vi å reflektere over natten. Liggeunderlaget til Marius hadde punktert i går kveld, så siste natten måtte han sove på et improvisert liggeunderlag av klær, noe vi forventet kunne bli veldig kaldt. Så da jeg våknet engang i 5-tiden og så bort på Marius så synes jeg han så veldig hvit ut i ansiktet, og jeg ble naturlig nok litt bekymret for om han var nedkjølt, men han var heldigvis våken selv så jeg fikk spurt om det gikk bra, og selv etter flere runder med «e du heilt sikker?» så kunne han bekrefte at alt var helt fint. Tror faktisk at han har vært varmere enn meg gjennom natten.

Morningen fortsatte så i særs rolig tempo med flere kopper kaffe før vi begynte på frokost. Vi fikk tvunget ned en siste runde med knekkebrød, majones, fårepølse og nugatti før vi pakket ned teltet for siste gang og satte avsted. Det var en noe merkelig følelse å tenke at dette var siste gang vi gjennomførte de vanlige morgenrutinene og skulle skrive et innlegg som startet med «i dag våknet vi».. Turen i dag gikk første 6-7 km i terrenget, i følge av alle reinsdyrene som vi har blitt kjent med den siste tiden, før vi svingte inn på hovedveien som vi skulle følge helt til Nordkapp. Veien er smal og det er veeeldig mange bobiler og busser som skal til turistdestinasjonen Nordkapp. 

I kjent driv tok vi km for km, og ca 6 kilometer før vi endelig skulle være fremme på Nordkapp tok vi en liten sjokoladepause. I det vi begynte å gå igjen bortover veien suste det en Toyota forbi oss. Vi kunne høre et skrik og så et halvt norsk flagg henge ut av vinduet, etter å ha lagt sammen 2 + 2 så ble vi enige om at det trolig var skyssen vår hjem som var på vei. Tempoet økte da betraktelig og en time senere gikk vi mot porten av Nordkapp, men det skulle være en overraskelse til. Det kom en rutebuss kjørende mot oss og stoppet, ut av rutebussen kom Svein, han som hadde kjørt oss gjennom Nordkapptunnelen dagen før. Så det ble et hyggelig gjensyn med han og vi fikk tatt bildet som vi glemte dagen før. Han lurte på om vi hadde skyss tilbake, eller om han skulle ordne noe for oss, vi takket for tilbudet og sa det hadde vi ordnet og vinket farvel til han. 

Når vi svingte rundt Nordkapphallen, og kunne se globusen på Nordkapplatået så var det noe annet som fanget oppmerksomheten vår. Kari og Janne stod der med noe som så ut som tall i hendene, og de siste minuttene brukte vi på å fundere hvilke tall det var og hva det betydde, samtidig som vi var veldig glade for å se de! Det viste seg fort at de hadde skummet gjennom bloggen og kommet frem til at det var distansen vi skulle gå, 2712 km. Noe som vi hadde gjettet på, men vi har ikke helt kontroll på hvor langt det faktisk ble, så vi har sagt ca 2700.

På toppen ble det champagnefeiring med flagg, bilder og god stemning, så jeg tror vi ga det japanske paret på ferie en artig opplevelse. Etter å ha fått feiret fra oss gikk luften litt ut av ballongen (bokstavelig talt ble både vi og tallene punktert) så vi satte kursen mot Honningsvåg og hotellet. Her ble det grundig skrubb og kasting av slitte/sure sko og klær før vi møttes for å spise middag, samt en runde på bar for å feire før leggetid!

Tusen takk til alle som har fulgt oss på turen, og for alle kommentarer😁

Vardancohkka – Guhkesgielas: 37 km
Skrevet av Marius

Da jeg ble vekket av Bengt i dag tidlig virket han trøtt, og vi kunne høre vinden ute rive i den lille koia, det virket svært lite fristende å gå ut i den vinden. Vi ble liggende i hver vår køyeseng og prate, og jeg luktet lunten, den første som står opp må hente kaffevann nede kjernet nedenfor. Jeg kjente jeg måtte på do, men kunne jeg vente ut Bengt? Utfra stemmen og bevegelsene virket det ikke som han hadde noen planer om å stå opp, så jeg satte beina i gulvet og da var det avgjort, jeg hadde tapt. 

Jeg fikk på meg alt av vindtette klær, fikk gjort unna det viktigste først så ned til tjernet for å hente kaffevann, det var vått og vinden sto rett på. Jeg måtte krysse noen myrer på veien ned, så jeg tok av sokkene for å slippe å få de våte, heldigvis gikk fyllingen av kaffekannen lett. Da jeg var tilbake sto Bengt der veldig opplagt og fornøyd «ååja, har du hentet kaffevann?», som om ikke det var det vi nettopp hadde kjempet om å slippe å gjøre. Inne i koia fikk vi i oss hver sin kopp kaffe før vi begynte på frokosten, og praten gikk lett, selv etter 105 dager på tur er vi ikke tom for ting å prate om! Praten fortsatte gjennom frokosten og det var først da en av oss kikket ned på klokken vi oppdaget at den var allerede 9! Vi fikk farten opp, pakket sammen og var ute av hytten innen kl 9.30. 

På dagens rute skjedde fint lite spennende, og jeg kjente på at kroppen begynner å bli klar for å bli ferdig med Norge på langs for denne gang. Vi fikk for første gang på turen gått helt ned til havet, langs sjølinjen var det skylt i land mye fiskeutstyr og drivved. Bengt mente da at her måtte det ha vært et naust i gamle dager, og fikk enda mer vann på mølla da vi oppdaget noen grunnmurer en kilometer eller to lengre borte. Etter noen kilometer var det opp i fjellene igjen før det bar rett ned til nordkapptunellen, dette er den undersjøiske tunnelen som knytter Magerøya(som Nordkapp er på) til fastlandet. Denne tunnelen har jeg vært klar på at jeg ikke ville gå gjennom, sist (i 2021) gikk jeg gjennom den og den var bråkete, klam, skitten og støvete. Bengt vurderte lenge om han skulle gå gjennom, men valgte å ikke gjøre det han heller, så da haiket vi. Bengt lurte på hvor lenge vi skulle så, jeg sa maks 30 min, hvis ingen stopper så går vi. Etter 4 minutter stopper Svein og ber oss hoppe inn. Svein vet vi ikke mye om, annet at han bor på Magerøya og var den første til å kjøre gjennom tunellen da den åpnet i 1999. Vi takket for turen og hoppet av på andre siden og hev på oss sekkene og fortsatte turen. 

Vi ble gående noen kilometer langs bilveien før vi tok av og opp i fjellet igjen. Vi kranglet litt om veivalget opp på fjellplatået, men ble enig til slutt. «Stien» vi fulgte gikk ca rett opp (ja da mener jeg rett opp som 90 grader) de første 100 høydemetrene før den slaktet noe ut og ville at vi skulle følge elven oppover i noen trange daler. Vi valgte å ta en omvei og å ta høydemeterne med en gang, for så å gå bort på vidden. Etter litt om og men kom vi oss frem til punktet vi hadde sett oss ut for natten, teltet ble satt opp og middag fortært. Nå ser vi frem til siste natt i telt på en stund, og siste dag på vår rute til Nordkapp i morgen. 

Olderfjord – Vardancohkka: 45 km
Skrevet av Bengt

Vi våknet i dag, som alle andre dager, og solen skinte over Olderfjord. Begge hadde sovet godt, men våknet før vekkerklokken ringte. Ganske raskt fikk jeg på meg klær og gikk bort i kjøleskapet for å hente Redbullen min på veien tok jeg med en kaffe som jeg serverte Marius på sengen. Det er viktig med små gleder i hverdagen.

Halv 8 tasset vi bort til «kroa» hvor det ble servert frokost. Denne var av det helt enkle slaget, men gjorde nytten sin. Deretter var det bare å komme seg på rommet, pakke sekken, sjekke ut og sette avsted. Turen begynte med en relativt enkel start med 8 km på vei, men rett før vi skulle svinge av veien logget vi oss inn på samlingen til gjengen til Marius på jobb. Her ble det en artig prat rundt turen vår og Anders (sjefen til sjefen til Marius) fikk påpekt at Nordkapp ikke var det nordligste punktet og at innleggene våre minnet litt om en stil fra barneskolen. Litt som at «I dag stod jeg opp og gikk på do av meg selv». Vi lo godt av dette, både under og etter, og er helt enig i. Uansett veldig hyggelig å få en forsmak på det som venter oss i neste uke! 

Etter praten gikk vi inn i terrenget igjen. Marius sine sko holder på å falle fra hverandre, men er overbevist om at de skal holde ut de siste ca 100 kilometerne, og  måtte stoppe og tape sammen skoene før vi forlot veien. De neste 12 km fulgte vi godt oppkjørt ATV vei som var behagelig å gå på og i nydelig natur. Etter rundt 20 km kom vi til en liten koie hvor vi endte opp med å ta en liten pause og en matbit. Kopien blir tydelig brukt en del av NPL-ere og jegere. Videre så fortsatte vi å følge sti/ATV spor, av varierende karakter frem til vi plutselig skulle stige opp på fjellet. Herfra og ut fikk vi nydelig utsikt mot Magerøya, og turen mot dagens destinasjon gikk raskt.

Rundt kl 19, etter 10 timer med gåing kom vi frem til en bitteliten nødbu som vi hadde satt oss ut som mål for dagen og vi håpte virkelig at denne ikke var opptatt. Det har nemlig blåst godt i dag også og det har blåst opp mer utover dagen. Bua er knøttliten, med en køyeseng, et lite bord, en stol og akkurat nok plass til at to kan stå samtidig, men i dag var det helt supert fremfor at teltet skulle bli et flygende teppe som sendte oss til sjøs. Virkelig enkle gleder!

Etter litt hadde vi fått i oss mat og litt sjokolade før vi satt og pratet og hørte på musikk. Selv om det blås godt ute var det klar himmel og jeg tenkte det var håp for Nordlys, og etter en liten stund kom det! Vi ble sittende en god stund å se på himmelen før vi tvang oss inn i de trange sengene og tok kveld. 

Oaivvosgielas – Olderfjord: 34 km
Skrevet av Marius

Vi våknet av vekkerklokken 0600, teltet sto fortsatt og begge hadde sovet som to små engler gjennom hele natten, mens vinden hadde revet i teltet, og til dels gjorde det fortsatt. Vi fikk satt vann på kok og 5 minutter senere var kaffen klar. Vi var nemlig litt lure i går og fylte opp alt vi hadde av flasker og kar i en elv like før teltplassen, sånn at vi skulle ha nok til middagen, drikke og kaffe på morgenen. Frokosten i dag besto av en pakke knekkebrød på deling og div pålegg, blant annet nugatti…

Etter frokosten fikk vi pakket ned teltet i vinden og kommet oss av gårde. Etter noen kilometer fikk vi dekning, og det tikket da inn en melding «det er ingen åpne restauranter i olderfjord, og butikken stenger kl 16 mvh Olderfjord turistsenter». Oi! Vi hadde startet tidlig i dag for å rekke butikken, men tanken på at om vi ikke rakk butikken i dag måtte sitte med hver vår feltrasjon fikk farten på oss. Vi gikk godt på i ca 15 kilometer før vi følte vi hadde kontroll på at vi skulle rekke butikken før kl 16.

Vi hadde ikke gått forbi noen rennende elver vi turde å drikke fra på de 15 kilometerne og alt vi hadde samlet sammen hadde vi brukt opp foruten et par munnfuller til nød. Vi var godt dehydrerte da vi endelig kom over en OK elv, så vi hev innpå det vi var gode for, for å ta igjen for det tapte. Det blåste godt i dag også noe overskyet, men den nordnorske varmen gjorde det varmt selv om. 

Etter ca 20 kilometer var vi endelig på vei ned i lavlandet igjen, ned under tregrensen og vinden løyet helt. Det dumme var at vinden hadde vært her før og revet ned alle trærne, noe som førte til ca 1 time med høye knehev for å komme oss gjennom alle de liggende trærne (det kom noen gloser da….).

Etter alle knehevene kom vi inn på ATV vei inn mot et hyttefelt og vi kunne se bilveien glinse mot oss. Her ble vi møtt av Olderfjords blideste mann som var på vei på jakt, han jobbet for kraftlaget og gav oss nyttig informasjon om stivalg videre. Han lurte også på hvor vi hadde vært og han ble mektig imponert, før han avsluttet, dere har ikke drukket vannet fra Skaiddejavri? «Ehhh jo, det var der vi hentet vann før vi slo opp telt, hva da?» «Oi! Det daua 2-300 rein der, dem datt Jonna isn i fjor, og ingæn har gædda å plikt dæm opp, så føl no me de neste dagen, d e ikke bra d dære dær». Vi kjente ikke noe svarte vi, men ble med en gang mye mer skeptisk til vannet vi hadde i flasken, heldigvis kun 6 km til Olderfjord svarte vi. Da svarte han kontant «dåk må prøv vaflan, dæm e dritgo, d e sambuarn som driv an». Vi takket for tipset og ruslet nedover bilveien mot Olderfjord. Bilene suste forbi, men veien var relativt oversiktlig så det skapte ikke store problemene, helt til en leiebil bråbremset ved siden av oss og sveivet ned vinduet «du ju remember me?» Bengt svarte «Now» før han rakk å tenke. Jeg var ikke like rask på avtrekkeren og kjente han igjen, det var det tyske paret vi møtte på på stien gjennom Finland! De hadde endret litt på planene sine og bestemt seg for å se Nordkapp, et artig sammentreff å se de igjen! De skulle overnatte i Honningsvåg og vi i Olderfjord, så vi sa hadet til hverandre og vi ruslet videre ned mot vaflene i Olderfjord. 

Vel fremme i Olderfjord kl 1457 viste klokken da vi svingte inn på Lind & sønn aka lokale dagligvarebutikken/ bensinstasjon/post/kafe osv. vi handlet det vi trenger for de neste 3 dagene, og middag til i kveld, samt hver sin verdenskjente Olderfjord vaffel. Vaffelen var veldig veldig god! Og kan absolutt anbefales for de som kjører forbi her mellom 9-16 en mandag til lørdag. Inne i kafeen var det stappet med olderfjordinger som ventet på vaffelen sin, og flere måtte sitte ute. Vi syntes det var merkelig mange lokale her for å være en onsdag kl 15, men det er vel sånn det er i mindre bygdesamfunn, vaffelsalget gikk no unna. Vi ruslet så 400 meter bort til Olderfjord turistsenter der vi har booket en brakke i en brakkerigg for natten, her fikk vi dusjet og laget middag. De har lovet oss frokost i morgen også, noe vi er spent på, spesielt Bengt som ble veldig skeptisk til stedet når han ikke fikk varmt vann i dusjen. Jeg som dusjet ca 20 minutter etter han hadde mye varmt vann, så lurer litt på om han har glemt hvordan en dusj virker, håper virkelig ikke det.

Bohkosgielas – Oaivvosgielas: 44 km
Skrevet av Bengt

Vi våknet begge av vekkerklokken, og sjokkerende nok så hadde vi begge sovet godt i natt. Teltet var perfekt plasser for vinden. Så humøret var bra når vi begynte på frokosten. Pakken med knekkebrød gikk ned på høykant før vi begynte å pakke ned, noe som gikk forholdsvis raskt, selv om vinden laget litt krøll.

Etappen begynte som gårsdagens sluttet, fortsatt på vidden, fortsatt rett frem. Men etter 10 km gikk vi ned mot den nordligste delen av Stabbursdalen, her har vi hørt rykter om dype og våte avgrunner, ellers kalt myrer. Heldigvis har vær og vind tørket opp det meste her oppe, så det var en smal sak å forsere området. Deretter var det opp på vidden igjen hvor vi fulgte reingjerde, her begynte vinden virkelig å ta i oss og deler av dagen har vi vandret med slagside..

Så lenge vi har gått på vidden har vi ikke møtt folk, men etter ca 3 mil så vi to telt og en ATV stående langs reingjerde, vi tenkte det var lokale samer som hadde camp i forbindelse med reindrift, men det var ingen hjemme. Litt lenger fremme hørte vi flere skudd, og da gikk det opp for oss at jaktsesongen er begynt, så det var trolig noen som var på jakt.

Mot slutten kom vi til dagens store bekymringer, stort myrområde med flere vide elver, heldigvis har værgudene vært på vår side, så det ble bare en lett vading.

Etter 44 km valgte vi å slå opp teltet på et sted vi tror gir litt le for vinden. Vi får se gjennom natten, det blafrer iallfall godt nå..

Jotka fjellstue – Bohkosgielas: 43 km
skrevet av Marius

Vi våknet begge før vekkerklokken i dag, godt uthvilt i de myke og gode sengene på Jotka. Vi sto opp og tok noen slag kort og en kopp kaffe før vi listet oss bort til Lisa som allerede var klar med frokosten kl 0745, 15 minutt før avtalt tid. Her var det laks, eggerøre, bacon, syltetøy og flere forskjellige oster, og selvfølgelig nybakt brød og rundstykker. Vi frotset godt, og viste lite maneter der vi gafflet innpå det ene etter det andre. Etter frokosten fikk til og med smurt oss niste. Vi gikk så tilbake til hytten vår og begynte å pakke sammen. Klokken 0900 var vi klar, men så var det noen hunder som Bengt måtte hilse på før vi kunne gå, og noen valper… klokken 0910 var vi i gang på stigning som skulle ta oss bort til Stabbursdalen. Stien var fin, og godt merket, det var til og med noen som hadde kjørt firehjuling sånn at det var lett å følge stien. Etter ca 3 timer med gåing var vi framme på Bojobæski (en DNT hytte), her tok vi en liten pause og fikk luftet beina litt.

Det var overskyet i hele dag, med en del vind, men med relativ fin temperatur. Etter å ha samlet litt krefter på Bojobæski gikk vi innover i Stabbursdalen, og opp på fjellryggen over dalen. Terrenget var langt og relativt flatt og en eller flere firehjulinger hadde kjørt her, som igjen gjorde det lett å navigere, samt effektivt å gå. Etter ca 23 kilometer, kom dagens høydepunkt! Matpause med nisten fra Jotka! Jeg hadde smurt på forskjellig type pålegg med agurk og paprika på, Bengt gikk for nugatti på alle skivene, så jeg mobber han litt og spøker med at Hellstrøm kommer på besøk og han blir nugattigutten 2.0. Etter matpausen fortsatt vi innover de uendelige viddene, som er ganske monotone i lengden, så podcaster ble trøkket inn i ørene. Jeg gikk for NRK son dokumentar om Alta-opprøret, og det var fascinerende å høre på alt som foregikk her oppe ikke så langt fra der vi var. Etter 40 kilometer var begge enig om at vi slår leir, selv om det blåser godt og teltplassen vi fant er ganske vindutsatt, vi sliter med å finne ly på denne flate vidden. Vi sikret teltet så godt vi kunne, samt satt på ekstra steiner på bardunene, så vi håper det holder gjennom natten. Resten av kvelden gikk til å spise middag, samt se på serie og å slappe av.

Savostanjavri – Jotka Fjellstue: 27 km
Skrevet av Bengt

Jeg våknet litt før vekkerklokken i dag tidlig, og begynte raskt å pakke sammen soveposen og fikk på meg Gore-tex en. I natt hadde det nemlig kondensert veldig, og det var et tykt lag med fukt på teltet som dryppet inn i form av store dråper når man nærmet seg innerteltet. I tillegg hadde det blåst opp ganske heftig Ila natten, så teltduken som hadde plaffet oss i ansiktet i natt levde fortsatt sitt eget liv. Litt før tiden valgte jeg å vekke Marius, som fortsatt sov ganske tungt. Det ble så noen relativt raske kopper kaffe og frokost, mens vi ventet på at solen skulle ta litt av den verste fukten av teltet. Etter pakket vi raskt sammen så satte vi av gårde. 

Stien i dag var lik som i går, altså ganske kjedelig. Den fulgte egentlig kun spor etter firehjulinger og det mest interessante som skjedde på veien var dobesøk, en pause og nye campingvogner, som av en eller annen grunn har havnet midt på vidden.. 

Siden etappen i dag var relativt kort så var det ganske fint å komme frem til Jokta Fjellstue i 3-tiden. Etter en kjapp prat med Lisa, som driver gården så ble det tørking av telt, og en kjapp dusj før vi spiste sjokolade og drakk hver sin brus innen det ble en liten lur. 

Kl 19.00 var det tid for middag. I kveld var vi bare 4 gjester til middag, så vi fikk bord vedsiden av Berit og Sissel, som var på jobb i regi av Universitet i Troms for å måle gnagerbestanden i fjellet. Lisa innledet middagen med en kort fortelling om hvordan de endte opp med å drive gården, som har gått i arv siden krigen. Fjellstuen er en av 3 aktive fjellstuer i Finnmark eid av staten. Til middag ble det servert suppe, fjellørret som de hadde fisket selv i et av de to vannene nær fjellstuen, og til ære for vår dag 100 på tur så hadde hun bak kake med selvplukkede blåbær. Hva annet kan man si enn at dette var helt magisk måltid, og en fantastisk latter på Lisa, som virkelig gir godfølelsen til slitne kropper!

Tilbake på rommet, veldig forsynte og litt rundere i kantene ble det litt avslapping og pakking før kveldsroen senket seg over Jotka!

Muvravarri – Savostanjavri: 38 km
skrevet av Marius

Vi våknet mer eller mindre samtidig kl 0645 uten noen vekkerklokke eller annet. Vi brukte litt tid på å våkne før Bengt sto opp og fikk fyrt opp primusen sånn at vi fikk kokt vann til kaffien. Like etter begynte han å grave etter polarbrødene vi skulle ha til frokost, de hadde han nemlig satt seg på sånn at de var gode og sammenknuste, men smaken var den samme…

Etter frokost bar det bortover vidden i solsteiken, men en kald vind gjorde det litt kaldt så jakkene ble på, helt til vi bikket under tregrensen og vinden løyet. Vi hadde siktet ut en elv vi skulle fylle flaskene våre i etter noen kilometer, men den var helt uttørket, så vi siktet ut en ny noen kilometer unna. Denne var også uttørket, og sånn gikk det i 12 kilometer før vi møtte på en liten bekk vi var fornøyd med og fikk hydrert oss. De siste 6 kilometerne inn til Masi gikk langs vei, men heldigvis ikke så trafikkert. Vel fremme i Masi gikk vi rett til Ove’s Varesenter (en helt vanlig nærbutikk, med blodpriser).

Her fikk vi handlet inn proviant til de neste dagene, samt litt lunsj som vi inntok på benken utenfor varesenteret før ferden gikk opp i fjellene igjen. Oppe på vidden er det heeelt flatt og du kan se flere kilometer i alle retninger, og det er også firehjulingsveier i alle retninger, heldigvis også i retningen vi skulle. Det kan virke til at det ikke har vært noe nedbør her på lang tid, da terrenget er svææært tørt, men det gjør heldigvis det lettere for oss å komme frem, ikke like mange bekker og elver som skal krysses.

Ca kl 18 var vi fremme med avtalt rasteplass, og teltet ble fort satt opp og middag satt på kok. Middagen ble nyt i solen, men i det vi var ferdig med middagen gikk solen bak en sky, og det ble fort kaldt, så vi flyktet til teltet og soveposene, for enda en tidlig kveld. Vi gleder oss veldig til joika fjellstue i morgen, der vi har bestilt overnatting, mat og drikke!

Kautokeino – Muvravarri: 42 km

Skrevet av Bengt

Vi sto opp litt før kl 8, selv om vi våknet litt før. Så var det rett til frokost, disse to bukkene bruse måtte nemlig gjøre seg fet før de skulle på tur. Det ble en god å lang frokost, der vi fikk i oss nok mat til å kunne holde det gående mesteparten av dagen. Etterpå bar det rett på rommet for å pakke om sekkene og fordele maten vi hadde kjøpt dagen før. 

Etter å ha sagt våre farvel til resepsjonen og hotellet så begynte vi ferden i retning Maze/Masi. Vi bestemte oss fort for å ikke følge hovedveien, men for å følge veien som gikk parallelt vedsiden av. Dette var en grusvei som tok oss store deler av veien, men som gjorde at vi måtte over et fjell dagen etter. Bedre med fjell en lastebiler og bobiler. Vi fulgte vei og grusveien i ca. 38 km, hvor det skjedde fint lite. Tidvis så vi knapt noe som rørte på seg, men været var bra og det gikk forholdsvis raskt. De siste 4 km gikk opp på fjellet, der fant vi campingplass nært et vann, satte opp teltet og fikk kokt middag. Det ble fort kjølig ute, så middagen ble fortært i teltet før vi krøp i posen og sovnet tidlig. På natten måtte jeg ut en tur, og da var det helt klar stjernehimmel og Nordlys, så det ble en tur inn i teltet for å hente tlf for å ta noen bilder. 

Hviledag Kautokeino

Skrevet av Bengt

Til å skulle være hviledag så ble det en ganske tidlig morgen. Begge våknet kl 05.00. Jeg fikk ikke sove igjen og ble liggende på mobilen, mens Marius låg å svimte litt frem til rundt kl 7. Da stod vi opp for det som Marius har snakket mest om siden turen startet, frokosten på Thon Hotel Kautokeino. Dessverre ble det raskt tydelig at den gamle kokken hadde sluttet eller fått fyken, for frokosten var ikke helt som den skulle være, men det var uansett betydelig bedre enn havregrøt. Etter flere kopper kaffe og gode porsjoner, gikk vi på rommet for å slappe av en stund til.

Etter litt kalte pliktene og vi måtte gå ned til Rema i nedre del av Kauto for å få hentet pakken vår (siste del av Real), samt fylle den opp med greier vi ikke trenger mer, og returnere det hjem. Vi var også innom sportsbutikken for å få nye staver, og vi prøvde å gå innom en sølvsmie for å se på samekniver, men de ville ikke ha kunder midt på dagen. Vel tilbake på rommet ble det mer avslapping, bestilling av fly, hotell i Alta og Honningsvåg og en powernap før vi gikk på det lokale Truck-stoppet for å kjøpe burger. Her ble det hver sin pitstop burger med fries og cola. Hjemme hadde vi nok vært stappmette av det måltidet, men her var det såvidt det kilte i magen. Bekymringsverdig. 

Etter middag ble det softis på Marius før vi gikk på Coop for å handle det vi trengte den neste dagen, og litt snacks og smågodt til kvelden. Tilbake på hotellet ble det diskusjon med resepsjonisten om hvor langt skjegge til Marius var (vi hadde nemlig målt), uten å avsløre noe kan vi si at resepsjonisten ikke eier øyemål, og kommer du hit og spør om distanser så må du for al del ikke ta det seriøst..