Dag 83 – 11. august

Endelig kunne vi stå opp til en dag hvor været skulle være ganske så brukende. For det meste var det blå himmel og kun få skyer på himmelen ved starten av dagen. Ganske så snart etter vi var begynt å gå, kom første fjell som måtte bestiges, hvor det var forholdsvis bratt ned igjen ganske umiddelbart etter toppen. Vi fikk i det minste en fantastisk flott utsikt fra dette fjellet, hvor også litt av gårsdagens snø lå igjen på bakken opp mot toppen.

Vi brukte ca 3 timer frem til Strandavatnet og Storestølen fjellstue hor vi tok en meget god hamburger til lunsj. Føles snart ut som om vi har spist oftere hamburger enn real turmat, og godt er for såvidt det. Fremdeles var det ganske så flott vær, men temperaturen var relativt kjølig.

Etter lunsjen måtte vi ta en god time til fots på veien rundt Strandavatnet, før det igjen var ut i terrenget på stiene. I natt var det teltet som sto for tur, og planen var å gå såpass lenge, at vi fikk en fornuftig etappe inn til Ustaoset i morgen. Allerede i 19.00 tiden fant vi en perfekt leirplass like ved et flott vann, og vi slo oss ned her. Vi la oss utenfor teltene på liggeunderlag og i sovepose og inntok kveldsmaten, før det var nærmest rekordtidlig inn i teltet for kvelden.

Dag 82 – 10. august

Etter en uke med daglig regn, gledet det oss å se antydning til sol og blå himmel da vi sto opp til frokost på Breistølen. Bestyreren informerte at det var rundt 2 grader da hun hadde våknet, og at det var meldt snøbyger ved Bjordalsbu turisthytte hvor vi skulle gå mot. Vi var klar til å dra avgårde i 11 tiden, og i det vi gikk ut av døren kom den første snøbygen. Det er vel helt normalt på en dato som 10. august! På de neste tre timene vi brukte opp til lunsjhytten Bjordalsbu, gikk vi i dels snøvær og vind, og et lite glimt av sol i ny og ne.

På Bjordalsbu var det litt hyttefolk og i tillegg en hyttevakt, så her var det varmt og godt. Vi pratet litt med den hyggelige hyttevakten i lunsjen, og hvilte litt på sofaen før det bar videre mot Lungdalshytta hvor vi tenkte å overnatte.

Vi fortsatte ferden, og kom etter hvert opp i 1700 meters høyde, og det var fremdeles uregelmessige snøbyger frem til vi nærmet oss Lungdalshytta. Etter rundt 4 timer krysset vi broen ved Lungdalshytta, og kom til en ganske så fullbooket turisthytte. Vi var litt for sene fremme ved hytten til at vi var sikre på å kunne nå dagens 3-retters middag, men vi håpte at det var noen rester til oss allikevel.  Middagsserveringen var allerede i gang, og alle rom var fulle med unntak av sovesalen hvor det kun var to andre foreløpig. Det så ut som om vi skule klare å få sikret oss middag også, men vi måtte vente til alle andre var ferdig med middagen. Vi benyttet derfor anledning til å komme oss i stand på sovesalen og bli nydusjet før middagen var klar for oss.

Like ved hytten var det en liten seter som hadde kyr og laget både smør og rømme. På menyen denne kvelden var det hjemmelaget rømmegrøt fra den svært lokale seteren til forrett, gravet og røkt ørret med potetsalat til hovedrett, og eplekake til dessert. Et nydelig måltid, og enda et eksempel på hvor flinke DNT er på lokalmat og smaker tilpasset ganen til turfolket.

Dag 81 – 9. august

Det første vi gjorde denne dagen etter frokosten, var å dra ned på den lokale jokerbutikken for å handle mer proviant. Her var målet å sikre oss nok mat frem til fredag den 12. når vi er fremme på Ustaoset. Like over kl 12.00 var vi klare til starte dagen, og vi kom fort inn på turiststien igjen på Filefjell. Også denne dagen bydde oss på mye vind og regn, og første delmål og lunsjplassen var bare to timer unna på Sulebu. Her tenkte vi å få slappet av litt og tørke opp frem til det var regnet fra seg i fjellet, som var i 17.00 tiden ifølge yr.no.

Ikke lenge etter vi var kommet oss inn på Sulebu, begynte det til og med å regne og blåse enda mer. Både Jon og Patrik sluknet på sofaen etter matinntaket, og Trygve var fyrmester ved peisovnen. Trygve fikk forøvrig stryk som fyrmester av Jon, da det ikke var varmt nok i hytten når han krøp ut av teppet på sofaen.

Etter lunsjen hadde vi 2/3 av dagens distanse foran oss, og målet var Breistølen fjellstue. Nå skulle vi over en fjellpassasje som viste seg å være meget steinete og i forholdsvis kraftig vind, men regnet hadde for det meste gitt seg. Litt snø og tåke fikk vi også hilst litt på. De siste to kilometerne ned mot Breistølen besto av en såpass gjengrodd sti, at den nærmest satte Nordkalott-leden i Sverige i godt lys. Helt utrolig at ingen fra turlaget hadde prioritert dette stykke med sti, for frem til dette punktet var jo alt meget bra både med sti og merking. Vi kom i alle dall ned til fjellstuen plutselig, og var selvsagt fullstendig gjennomvåt etter å ha opptatt all fuktigheten i den gjengrodde stien. Vi fikk leid et rom og hengt klær og sekk til tørk, før vi måtte spise brødmat på rommet da kjøkkenet var stengt. Siste del av dagen benyttet vi til å sitte i en koselig peisestue i en ganske så behagelig sofa.

Dag 80 – 8. august

Vi hadde tilbudet om å bestille frokostbuffet på turisthytten, men det ble frokost på rommet da vi følte behov for å lette sekkene noe. Vi klarte å komme oss avgårde forholdsvis tidlig fra hytten, og hadde gått en god kilometer når Patrik finner ut at Visa kortet sitt er borte, det som han for 20 minutter siden brukte til å betale oppholdet vårt med. Da ble det en liten joggetur på Patrik, som måtte helt tilbake til hytten, hvor noen hadde levert inn kortet i resepsjonen. Trygve har flere ganger klart å miste kartet og måtte springe tilbake for å lete etter dette, så han synes hendelsen var litt artig da andre kunne kjenne litt på denne følelsen.

Vi fortsatte ferden vår mot Fondsbu, hvor vi planla dagens lunsj, og fikk ut av Jotunheimen etter ca 6 kilometer.  Det var bare små perioder med regnbyer frem til Fondsbu men litt trekk i vinden var det. Denne etappen var forholdsvis enkel og grei å gå, og vi kunne sitte oss ned i kafeteriaen på turisthytten etter 4 timer. På Fondsbu ble vi fristet av den lange lunsjmenyen, og vi måtte dra Visa-kortet i bytte mot hamburger og kjøttkaker.

Etter en veldig lang og bedagelig lunsj innendørs, var det igjen tilbake til vandring, og i all hovedsak var det vind eller regn, eller en god kombinasjon av disse værfenomenene. Vi valgte å legge ruten vår litt om, og fulgte en grusvei ned til Tyinkrysset som vi ankom etter ca 4 timer. Dette var dagen da det var meldt veldig mye nedbør, og vi tok derfor inn på Filefjellstuene i en liten leilighet. Her bydde anledningen seg til å lage seg måltid med kjøttkakene fra mor til Jon, så kveldsmaten var kjøttkaker og bacon med ris og smør. En perfekt avslutning på denne dagen.

Dag 79 – 7. august

Det var deilig å våkne i en tørr og varm seng, og med kaffen klar på kjøkkenet. Støtteapparatet var i full sving med å dandere dagens frokostbuffet med all slags gode matvarer. Vi smurte oss en solid nistepakke, og fikk i tillegg fylt sekkene med kokte egg, rester fra lammelår, hjemmelaget kjøttkaker og annet snadder. En kjapp tur på butikken var det også, før vi omsider klarte å få nok viljestyrke til å forlate luksusen for denne gang. Håkon kjørte oss tilbake til Bessheim hvor vi stoppet dagen før, og ca 13.30 var vi klar for avmarsj.

Inn til Gjendesheim som ligger ved foten til Besseggen, brukte vi en liten time, og vi valgte å snike oss forbi Besseggen langs vannet da det blåste godt og var lavt skydekke. Inn til Memurubu som er neste turisthytte etter Gjendesheim, brukte vi to og en halv time. Her tok vi oss en kort lunsjpause. Målet for dagen var Gjendebu som lå en god spasertur unna Memurubu og var en slags Bessegg-lignende passasje med bratte fjell, og loddrette stup ned mot Gjendevannet.

Så snart lunsjen var over, begynte vi på den bratte oppstigningen av fjellryggen, og vi møtte fort en solid vinddose med påfølgende regnbyer. Tidvis var det oppholdsperioder, og vi fikk nyte den fantastiske utsikten som kan ta pusten fra noen og enhver. Noe spent var vi på nedstigningen av fjellet, hvor det var 500 høydemeter som nærmest var inntegnet på kartet som en eneste tykk høydekote. Vi begynte etter hvert på denne nedstigningen, og det gikk skuffende bra, i hvert fall i starten. Noe brattere ble det et stykke lavere nede, men der var det montert kjettinger til å holde seg fast i. En liten bukkeflokk med rudolfer møtte vi også på veien ned den bratte skråningen.

Etter omlag 3 timer siden vi gikk fra Memurubu ankom vi Gjendebu hvor vi valgte å sove innendørs. Når det er meldt mye nedbør, er også fristelsen for komfort ekstra stor. Igjen ble det en dusj på oss, og vi kunne legge oss mett og fornøyd etter å ha sittet i peisestuen og spilt yatzy. Det er vel helt unødvendig å si hvem som vant yatzyen, men det var Trygve.

Dag 78 – 6. august

Regn, regn og atter regn. Det hadde regnet jevnt og trutt utover morgenen og værvarselet for dagen var mye nedbør. Vekkerklokken sto på klokken 07.00, og planen var å starte dagens marsj i retning Gjendesheim klokken 09.00. Det fine med denne dagen var at vi skulle få et nytt depot, men ikke med posten denne gangen. Depotsjef Bjørg Espevik med sin mann Håkon, og Bjørg sin søster Sylvi, var på vei mot Beitostølen hvor de hadde leid en stor leilighet. De hadde med en spesialleveranse til oss med mer mat og andre forbruksartikler, og planen var at vi skulle møte de så nært Gjendesheim som mulig. Vi skulle så bli med til leiligheten de hadde leid for å overnatte, og vi hadde og vært så heldig å få forhåndsbestilt lammelår til middag. Men dette var mer mot slutten av dagen, og først var det noen mil som måtte tas unna.

Som sagt regnet det når vi våknet, pakket telt, og det fortsatte å regne uten opphold i de neste 5 timene. Den pustende, vanntette skallbekledningen vår er nå ikke spesielt vanntett lenger, og det føles ut som om vi går med svampe-Bob tullet rundt oss. Hverken jakke eller bukse taklet ikke i nærheten av en slik nedbørsmengde som denne dagen skulle by på, så plaggene var like våte på innsiden og utsiden. Det var en god trøst å vite at vi kunne se frem til en ordentlig overnattingsplass for kvelden, og at vi kunne få tørket turutstyret vårt i stedet for å slå leir, tilberede og spise mat søkk gjennomvåte. Det var mye anleggsveier i området vi gikk gjennom, så vi kunne holde et meget høyt tempo på forflytningen med ca 6 km/t. Grunnet det fryktelige været, ble pauser nedprioritert, og vi gikk heller lange og drøye etapper.

Etter ca 7 timer effektiv gåing og rundt tre kvarter med pauser ankom vi Bessheim, et koselig lite fjellhotell som ligger langs veien. Her fikk vi Håkon til å hente oss, og vi dro så videre til Beitostølen for å overnatte. Vi fikk greie på at leiligheten hadde vaskemaskin, så da benyttet vi anledningen til å vaske mange av plaggene våre, og skallbekledningen fikk i tillegg en runde med impregnering. Etter en lang og varm dusj, var lammelårene ferdig og vi kunne nyte en aldeles fantastisk middag. Til dessert ble det servert ferske bringebær med fløte og deilig fruktsalat. En uforglemmelig luksus vi virkelig satte stor pris på.

Etter middag var det bare å innta sofakroken med litt snacks og årets norske plommer. Depotsjefen hadde også med ordentlig sengetøy, og vi sov som noen steiner i de behagelige sengene.

Dag 77 – 5. august

Det ble en herlig natt utenfor ungdomsskolen, og ingen kom og jaget oss vekk her i Otta. Etter en kjapp frokost i teltene våre, var det bort på Amfi for å handle inn litt proviant. En gylden mulighet med kjøpesenter så nært teltplassen, er at vi slipper å sitte på huk i skogen. En annen ting som også finnes på kjøpesenter, er gamlinger som er ute etter de samme fasilitetene som vi var. Vi tok oss derfor friheten av å benytte oss av hc-wc, og dessverre for Trygve var det han som var sist i køen. Siden toalettet var et handikaptoalett, var jo oddsene selvsagt tilstede for at noen fra denne gruppen ønsket å benytte sitt rettmessige rom, men at det var to stk av disse samtidig som ville inn, var vel ikke helt etter planen. En typisk Golden Duck, for de som er kjent med dette begrepet! Vi satt oss så på en kafé for å lade powerbank og telefoner, og fant ut når vi skulle dra, etter ca 2 timer, at det ikke var strøm i stikkontakten. En ganske meningsløs og lang kaffipause. Så var til slutt innom Coop’en og handle frokost som ble inntatt på gaten.

For de som er kjent i området rundt Otta, vet at plassen ligger nærmest i en vulkanisk gryte, og med veldig gøye fjell på alle kanter. Så, da var det bare å begynne å klatre oppover en fjellside i retning sørvest, og passere fjellet på lavest mulig punkt. Regnet begynte å plaske ned kort tid etter avmarsj, og holdt på konstant i et par timer til vi var godt gjennomvåte. I fjellsiden i den ekstremt dype mosen, dukker også skogens konge opp ikke så langt unna oss. Etter hvert skinte solen, og vi fikk oss en fantastisk flott lunsjtime.

Etter lunsjen var det ned igjen fra det bratte høye fjellet, og vi tok minste motstandsvei, som mer eller mindre var rett ned. Her fikk vi etter gammelt av brent oss på brennesle som det var over alt i denne fjellsiden. I det vi hadde nådd bunnen av dalen, var det bare reprise av de foregående timene. Det var jaggu opp på en ny høyde og et nytt fjell som skulle forseres.

På vei opp neste fjelltopp, møter vi to stk som også gikk Norge på langs. De hadde begynt på Lindesnes for 7 uker siden, og skulle i år kun gå til Foldal (Foldal ligger i nærheten av Alvdal). Resten av distansen opp til Nordkapp skulle etter planen tas neste år. På toppen av fjellet kommer vi til et nytt seterland, og en fantastisk flott natur. Eneste kjipe var at regnbygene sto i kø for å skylle over oss.

Det begynte å bli mørkt, og vi måtte nå virkelig finne oss en teltplass veldig fort. Og for en flaks vi hadde da vi gikk forbi en flat og fin vinterparkering med gressunderlag. Her avsluttet vi dagen med kveldsmat rundt et stort og varmt bål, og vi fikk og anledning til å få tørket litt klær.

Dag 76 – 4. august

Litt vind og noen få dråper regn, var lyden vi våknet til i dag. Vekkerklokken var på 07.00 og det var Jon sin oppgave å koke risgrøten som var dagens frokost for alle tre. Med risengrøt menes kokt basmatiris i porsjonsposer som tilsettes melkepulver, og voila grøten er klar. Med flere solide smørøyer, kanel og perlesukker, er dette en ypperlig start på dagen i villmarken.

Med den noe kjølige morgenen, måtte vi på med Goretexen til vi var kommet et stykke ned i terrenget. Det var forholdsvis bratt ned til Straumbu, hvor vi skulle entre rett inn i Rondane nasjonalpark. Etter halvannen time var vi ankommet Bjørnhollia, en betjent turisthytte, hvor vi hadde en liten pause før vi for alvor skulle inn i Rondane sin fjellheim. Denne natten hadde det visst vært 110 overnattende gjester ved Bjørnhollia, så nå begynner aktiviteten å ta seg opp i fjellet.

Nå var det 12 kilometer inn til Rondvassbu som også er en betjent turisthytte, og til og med enda større enn Bjørnhollia. Her hadde vi planer om å spise middag, og slappe av en god stund. Ruten inn til Rondvassbu kan vel oppsummeres med tre ord; stein, stein og stein. Det var rett og slett steinfylte fjellsider på alle kanter og høyder.

Når vi kom ned til Rondvassbu, fikk vi vite at det ikke var middag før halv sju, og dermed utgikk den for oss. I stedet ble det rømmegrøt på Trygve og Jon, og Patrik fikk seg en “pulled pork” burger. Vi fikk i alle fall slappet lenge og godt av i en varm sofakrok, og duppet av litt før der det bar videre i retning Otta.

Fra Rondvassbu fulgte vi grusveien ut av nasjonalparken, og videre ned mot Sel, noen kilometer nord for Otta. Her tok Patrik sjefsavgjørelsen på å labbe inn til Otta, fremfor å overnatte i Sel, da han hadde svært lyst på noe annet til kvelds enn hva sekken hadde å by på. Litt over kl 22.00 satt vi oss inn på gourmetrestauranten “Cirkle K” (tidligere kjent som Statoil bensinstasjon), og Patrik og Jon bestilte hver sin stor hamburger. Trygve som var i det gnitne hjørnet i kveld, valgte å avstå den svært fristende burgeren, og bygget heller apetitten til en Storfegryte type frysetørket når leirplassen var funnet. Mett og fornøyd, gikk vi litt før kl 23.00 i et nokså mørkt Otta sentrum for å lete etter teltplass, noe som vi fant rett utenfor ungdomsskolen noen hundre meter unna. En flat og fin gressflate, perfekt til vært formål. Det var såpass sent at dersom vi på et tidspunkt skulle bli jaget vekk, var det antagelig på tide å stå opp allikevel.

Da har vi fått hjelp fra teknisk sjef Jon Øyvind Tøsdal til å lage en oversikt på distansene vi har gått hittil. GPS trackeren vår sender ut signal hvert 10. minutt dersom alt fungerer som det skal, og distansen er i rette linjer mellom disse punktene. På snitt regner vi med at det kan minimum legges til 15 % for å nærme oss den reelle distansen. Noen dager har av diverse grunner ikke fått registrert distansen, enten grunnet GPS-problemer eller at vi var tom for batteri.

Vår egen beregning av distanse frem til Jotunheimen den 6. august, skal være ca 2000 kilometer.

Dag 1 – 9,63 km
Dag 2 – 26,5 km
Dag 3 – 22,8 km
Dag 4 – 22,7 km
Dag 5 – 18,5 km
Dag 6 + 7 – 30,2 km til sammen
Dag 8 – 23,7 km
Dag 9 – 26,3 km
Dag 10 – 26,0 km
Dag 11 – 16,6 km
Dag 12 – 31,3 km
Dag 13 + 14 – 64,8 km til sammen
Dag 15 – hviledag
Dag 16 – 27,4 km
Dag 17 – 29,7 km
Dag 18 + 19 – 38,6 km til sammen
Dag 20 – 23,7 km
Dag 21 – 28,8 km
Dag 22 – hviledag
Dag 23 – 19,1 km
Dag 24, 25, 26 – 67,9 km til sammen
Dag 27 – 32,7 km
Dag 28 – 11,3 km
Dag 29 – 22,9 km
Dag 31 og 32 – 20. og 21. juni – 30,5 km til sammen
Dag 33 – 22. juni – 10,7 km
Dag 34 – 23. juni – 36,7 km
Dag 35 – 24. juni – 27,5 km
Dag 36 – 25. juni – 22,9 km
Dag 37 – 26. juni – 32,6 km
Dag 38 – 27. juni – 27,6 km
Dag 39 – 28. juni
Dag 40 – 29. juni – 25,7 km
Dag 41 – 30. juni – 21,2 km
Dag 42 – 1. juli – Sulishviledag
Dag 43 – 2. juli – 23,1 km
Dag 44 – 3. juli – legghviledag
Dag 45 – 4. juli – 24,3 km
Dag 46 – 5. juli – 22,8 km
Dag 47 – 6. juli – 28,2 km
Dag 48 – 7. juli – 18,5 km
Dag 49 – 8. juli – 19,7 km
Dag 50 – 9. juli
Dag 51 – 10. juli
Dag 52 – 11. juli
Dag 53 – 12. juli
Dag 54 – 13. juli
Dag 55 – 14. juli – 24,2 km
Dag 56 – 15. juli – 22,2 km
Dag 57 – 16. juli – 15,9 km
Dag 58 – 17. juli – 19,2 km
Dag 59 – 18. juli – 19,5 km
Dag 60 – 19. juli – 23,0 km
Dag 61 – 20. juli – 21,6 km
Dag 62 – 21. juli – 20,4 km
Dag 63 – 22. juli – 16,1 km
Dag 64 – 23. juli
Dag 65 – 24. juli
Dag 66 – 25. juli – 26,8 km
Dag 67 – 26. juli – 17,0 km
Dag 68 – 27. juli – 27,6 km
Dag 69 – 28. juli – 35,1 km
Dag 70 – 29. juli – 10,3 km
Dag 71 – 30. juli – 4,2 km
Dag 72 – 31. juli – hviledag
Dag 73 – 1. august – 37,0 km
Dag 74 – 2. august – 30,6 km
Dag 75 – 3. august – 30,0 km

Dag 75 – 3. august

Nå begynner vi å merke en tendens til at nettene blir mørkere og litt kjøligere, noe som vi setter pris på for søvnens del. En litt kjølig og rå morgen var det i hvert fall med lav tåke og en sol som ville slippe igjennom, men fikk det ikke helt til. Vi måtte derfor pakke ned noen relativt fuktige telt etter frokosten, og en litt klam sovepose.

Da vi var klar for avreise, lettet tåken helt og dagen så ut til å bli grei værmessig. Grusveien som vi fulgte, gikk over 2 mil innover Alvdalsfjellet og vi passerte en rekke flotte seter og hyttetun på veien. Terrenget var forholdsvis flatt og åpent med ekstremt mye mose, og da spesielt den lyse gravkransmosen som lyste opp både slettene og fjellsidene.

Da vi kom til endes av veien og den siste seteren på vår vei, følte vi at det var tid for å spise oss fete. Vi satt oss inn i en liten inngjerdet plass med noen hytter og en håndfull sauer som kunne underholde oss i lunsjen. Her fikk vi også luftet soveposer og telt, og dampet av noen hekto med fuktighet.

Nå var det på tide å endelig iføre seg fjellskoene på nytt, og vi skulle nå endelig ut i ordentlig terreng igjen. Veien vi hadde fulgt innover, hadde tatt oss opp i en høyde på ca 1000 MOH, og nå skulle vi opp ytterligere 500 meter over et fjellpass. Når vi begynner å gå igjen, kjenner vi hvor mye kroppen har lengtet etter ulendt terreng, og bare dette hjelper på at humøret stiger kraftig. Etter en god etappe oppover, møter vi på en familiefar som var på telttur med sin sønn og datter, og vi slår av en kort prat med han. Veldig hyggelig kar, og godt å se at det er foreldre som tar med barna ut i naturen for å fiske og tilberede mat på primus.

Da vi går over fjellpasset på rett over 1500 MOH, slår det oss at dette er til nå høyeste punkt vi har besteget på turen. Vi kan herfra se rett inn i på Rondane nasjonalpark som vi skal gå igjennom imorgen. En virkelig majestetisk fjellkjede!

Vi rusler nedover fra fjellhøyden, og finner et lite tjønn for å slå leir i fornuftig tid. Med opphold og svak vind, byr anledningen seg til å ta med seg liggeunderlag og sovepose ut i friluft for å innta kveldsmaten der.