Dag 34 – 23. juni
Da vi var kommet oss på beina og klar for dagens marsj, sto valget mellom å fortsette på den planlagte ruten som ville ha oss opp i 1200 meters høyde, eller ta en liten omvei og gå på Statkraft sine anleggsveier ikke så langt unna. Det var vel enstemmig enighet for å gå nærmere 4 mil på omveien, enn å risikere snøforhold som kunne vise seg å være enda verre enn det vi hadde opplevd til nå, selv om det skulle mye til.
Vi tok unna første etappe på ca 8 km bort til der anleggsveien startet, og fikk nå endelig tatt i bruk joggeskoene som vi fikk tilsendt til Abisko. Nå hadde vi en skikkelig transportetappe foran oss, og da var det bare å putte musikk på ørene og marsjere i vei. Prisen vi også måtte betale for veien, var å gå nedom en dyp dal og opp igjen en skikkelig seig bakke.
På denne transportetappen fikk vi også mange flotte omgivelser, og været ble bedre utover dagen.
Omsider kom vi frem til leirplassen vi hadde sett oss ut, og vi fikk akkurat holdt oss innenfor Norges grenser, hvor vi kunne skue utover det svenske vannet som lå like ved.
Halloen Trygve og medfotturister.
Må si jeg er litt imponert, og litt misunnelig… 🙂
Ser ut til at dere har en kjempetur – alle uforutsett e værskifter tatt i betraktning. God tur videre – vi følger med på de neste episodene…. Se opp for bjørn, som Mariell ville sagt… 🙂
God tur videre.
Mvh Terje.
Takk for det, og hvis du føler deg uthvilt for en 3 mil en dag, så er det jo bare å slenge seg på:-)